Mennesker har et medfødt behov for sosiale interaksjoner, inkludert fysisk berøring. Berøring er avgjørende for en persons velvære. Når Covid-19-pandemien krever sosial distansering, blir mange av oss berøringssultne. Hva er konsekvensene, og er det mulig å kompensere for dette underskuddet?
Fra klemmer til håndtrykk, det finnes så mange måter vi er vant til å samhandle med andre på som tilfredsstiller vårt behov for berøring uten at vi egentlig er klar over det. Nå må vi endre vanene våre for å begrense spredningen av koronaviruset. Likevel er kontakt mellom mennesker et grunnleggende behov, og uten dette blir isolasjonen mange allerede opplever, bare verre.
Vitenskapen hjelper oss å forstå hvorfor sosial støtte og menneskelig kontakt er avgjørende for både fysisk og psykisk helse, særlig i tider med stress og usikkerhet.
Vitenskapelige studier viser også hvor viktig fysisk kontakt er i barndommen, noe som blant annet er forbundet med:
Selv om menneskets behov for fysisk berøring er noe vi bør være klar over, er det minst like viktig å huske at det krever samtykke å trenge inn i noen andres personlige sfære. Ulike kulturer har ulik toleranse for fysisk nærhet. For eksempel er finner kjent for å holde avstand, mens argentinere er mer komfortable med å være tett på hverandre.
Noen liker faktisk ikke å bli tatt på i det hele tatt. Haphefobi er en angstlidelse som gjør at en berørt person opplever fysisk kontakt som ubehagelig.
Sammenlignet med barn virker unge voksne mindre avhengige av berøring, men eldre voksne, som ofte er mye alene, er mer sårbare og bevisste, og har gjerne enda større behov for hudkontakt enn yngre personer. Mange studier har dokumentert de positive effektene av sosial støtte på helse og velvære. Sosial støtte kan beskrives som meningsfulle relasjoner som gir omsorg, omtanke og trygghet, og som bidrar til økt motstandskraft og bedre selvfølelse.
Å føle tilhørighet, særlig gjennom fysisk nærhet, kan til og med beskytte oss mot de negative effektene av stress. Sterk sosial støtte og intim kontakt som å klenge seg inntil noen kan til og med beskytte mot infeksjoner da det styrker immunforsvaret. Fysisk kontakt med en elsket og tillitsfull person stimulerer det parasympatiske nervesystemet, som svarer med å roe ned og slappe av kroppen. Pulsen senkes, blodtrykket faller, kortisol—ofte kalt stresshormonet—reduseres, og kroppen frigir oksytocin—kjærlighets- og tilknytningshormonet.
Å holde hånden til noen som har det vondt kan hjelpe henne gjennom vanskelige stunder. Dette er like gunstig for den som gir som for den som mottar, for berøring er en toveis opplevelse.
Selv en lett berøring fra en fremmed har vist seg å kunne dempe følelsene av sosial utstøtelse. Dette er viktig å huske på spesielt for dem som er utsatt for isolasjon, som eldre eller sosialt klønete personer. Menn er som regel betydelig mer berøringssultne enn kvinner, delvis på grunn av usunne maskuline idealer som motarbeider vennskapelig nærkontakt.
Å vise fysisk omsorg for seg selv er bedre enn ingenting. Vi trøster oss selv hele tiden—vi masserer pannen, vrir hendene, grer håret, stryker oss på halsen. Dette gjelder også seksuell berøring—onani kan være en trøstende berøring som hjelper mot stress like mye som det tilfredsstiller lyst.
For ett år siden ville vi kanskje foreslått å søke platonisk kontakt gjennom massasje, pedikyr eller manikyr, å gå til frisøren, ta dansetimer, eller trene med treningsveileder. Nå fremstår slike aktiviteter som uoppnåelig luksus hvis vi skal holde oss trygge.
I den nye virkeligheten koronaviruset har skapt, er det mange av de mest utsatte for smitte (personer med funksjonsnedsettelse, kronisk syke og eldre) som også blir tvunget å leve lengre perioder uten berøring. I karantene eller selvisolasjon, særlig for dem som bor alene, blir fraværet av kontakt med barn, barnebarn, venner og slekt spesielt sårt.
Selv om digital kontakt hjelper mye mot ensomhet, er det klart at verken telefonsamtaler, chat eller andre interaktive medier kan erstatte menneskelig berøring. Menneskehud er unik og kan ikke etterlignes. Huden er et høyt spesialisert organ, og vår berøringssans er ekstremt avansert.
Dette er også grunnen til at mange tviler på at sexroboter noensinne kan erstatte ekte mennesker—selv den mest avanserte mekanismen vil ikke kunne etterlikne følelsen av å ta på menneskehud, kjenne varmen og lukten. Likevel har sexbutikker meldt om økt etterspørsel etter alt fra sexleketøy til menneskelignende dukker under pandemien.
Så hvordan kan vi trøste oss selv når ingen andre er til stede? Her er noen forslag:
Noen mennesker opplever Autonomous Sensory Meridian Response (ASMR) når de lytter til visse lyder, som hvisking eller hårbørsting.
Disse spesielle lydene stimulerer den delen av hjernen som er forbundet med berøring og tilknytning. Personer som får ASMR, rapporterer at de blir roligere både mentalt og fysisk. ASMR kan være et nyttig verktøy for å håndtere stress og hjelpe dem med søvnproblemer. Lydene finnes blant annet på YouTube, Spotify og andre medieplattformer.
En annen metode du kan prøve, er å føre dagbok eller skrive ned tanker uten sensur. Det å skrive ned tanker og følelser hjelper deg med å bearbeide dem. Andre mindfulness-teknikker, som meditasjon og pusteøvelser, kan også være terapeutiske.
For noen, spesielt dem av oss som er vant til å fremstå som sterke og selvkontrollerte, kan enhver form for selvtrøst føles flaut. Prøv å tenke på det som helbredelse—du hjelper deg selv gjennom vanskelige tider. Det er ingenting å skamme seg over.
Du kan spore menstruasjonssyklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: