Brystkreft: Diagnose, behandling og forebygging
Brystkreft er kreft som utvikler seg i brystvevet. Denne typen kreft forekommer oftest hos kvinner, men rammer også menn. Sjansene for å overleve øker betydelig om kreften oppdages tidlig.
Med medisinske fremskritt har brystkreftpasienter i dag langt bedre overlevelsessjanser. Økt bevissthet, regelmessig screening og en bedre forståelse av kreft har alle bidratt til hvordan sykdommen behandles i dag.
Hvordan utvikler brystkreft seg?
Brystkreft defineres som unormal cellevekst i brystvevet som utvikler seg til en svulst. Disse svulstene oppstår vanligvis i melkegangene og kan spre seg til andre deler av brystet hvis de ikke behandles.
Hvem får brystkreft?
Brystkreft kan ramme personer av alle kjønn, men det er 100 ganger mer vanlig hos kvinner enn hos menn. Kvinners bryster utvikler seg over tre til fire år, og avslutter denne prosessen rundt 14-årsalderen. Etter hvert som brystene dannes, blir cellene mottakelige for østrogen og andre hormoner, inkludert miljøbaserte hormonforstyrrende stoffer. Dette gjør dem sårbare for unormal celleutvikling. Menn utvikler ikke melkekjertler, så brystcellene deres forblir inaktive, noe som gjør dem mindre utsatt for denne typen kreft.
Hvordan påvirker det å føde risikoen for brystkreft hos en kvinne? Svaret er komplekst og ikke fullt ut forstått. Den umiddelbare effekten er en liten økning i risikoen. Denne økningen varer i omtrent ti år. Deretter får fødsel motsatt effekt—etter ti år er risikoen for brystkreft noe lavere enn for kvinner som aldri har født.
Selv om det å være kvinne gjør deg mer utsatt for brystkreft, utvikler faktisk kun omtrent 12 % sykdommen. Risikofaktorene kan deles inn i to kategorier—påvirkelige (ting du kan endre) og faste (ting du ikke kan endre).
Påvirkelige risikofaktorer inkluderer overvekt, høyt alkoholforbruk, røyking, visse kostholdsmønstre, mangel på fysisk aktivitet og bruk av hormonell prevensjon, spesielt enkelte syntetiske former for østrogen. Sammenhengen mellom disse faktorene og brystkreft er imidlertid alt annet enn enkel.
Du kan finne mer informasjon i våre artikler om hormonell og ikke-hormonell prevensjon.
Faste risikofaktorer inkluderer:
- Alder—kvinner over 50 år har høyere risiko for å utvikle brystkreft, men kvinner som føder tidligere i livet kan oppnå en langsiktig risikoreduksjon.
- Arv—en familiehistorie med brystkreft øker risikoen. Risikoen stiger dess nærmere slektskapet er (mor vs. fjern slektning).
- Eksponering for ioniserende stråling—stråling er en velkjent faktor for mange kreftformer.
- Tett brystvev—kvinner med lite fettvev og tett brystvev har høyere risiko for brystkreft sammenlignet med kvinner med mer fett i brystene.
- Hormonelle ubalanser—kvinner med østrogendominans har større risiko for brystkreft, da sykdommen er direkte knyttet til overproduksjon av østrogen.
Lær mer om kvinnelige hormoner i vår artikkel her.
Typer brystkreft
Brystkreft klassifiseres etter typer, stadier og grader. Stadiet forteller hvor mye kreften har spredt seg, eller om den sprer seg i det hele tatt. Graden beskriver svulstcellene—om de ligner normale brystceller eller viser mer avvik.
Kreft typer kan være ikke-invasiv eller invasiv—kreft som sprer seg utenfor vevet den oppstår i. Brystkreft deles ofte inn i følgende typer:
- Invasiv duktal brystkreft utvikler seg i melkegangene og sprer seg til omliggende vev.
- Invasiv lobulær brystkreft utvikler seg i kjertlene (lobulene) som produserer melk og sprer seg til omliggende vev.
- Duktalt karsinom in situ er en ikke-invasiv kreftform som oppstår i melkegangene.
- Lobulært karsinom in situ er en ikke-invasiv kreftform som oppstår i lobulene.
Egentest og symptomer på brystkreft
En egensjekk av brystene er et forebyggende tiltak du kan utføre hjemme. Ved å undersøke brystene regelmessig, vil du lettere oppdage endringer i vevet som bør undersøkes av lege.
Når du utfører egensjekk, er tidspunktet viktig da menstruasjonssyklus kan påvirke ømhet og størrelse på brystene. Tilpass tidspunktet etter egen erfaring—brystene er ofte minst ømme omtrent en uke etter at mensen har startet.
Start egensjekken med å se etter synlige endringer på brystene. Er det forskjell i form eller størrelse? Sjekk om brystvortene ser like ut som før. Tegn på brystkreft kan være at brystvorten trekker seg inn og/eller endrer farge. Uvanlig væske (klar eller blodig) fra brystvorten er grunn til bekymring. Andre synlige symptomer kan være hevelse, utslett, rødhet og endringer i brystets fylde.
Fortsett med å føle forsiktig på brystene med fingertuppene, rundt det myke vevet og brystvortene. Kjenn etter kuler og ujevnheter. Legg merke til om du har ubehag eller smerte ved undersøkelsen. Løft så armene og undersøk sidene av brystene og armhulene der lymfekjertlene sitter. Let etter smerter, kuler eller ujevnheter også der.
Hva du kan finne
Ikke få panikk om du oppdager uvanlige symptomer. Brystkreft er ikke den eneste årsaken til endringer, men det er best å oppsøke lege for en diagnose.
Kuler i brystet er ofte ufarlige—9 av 10 slike kuler er ikke kreft. Kuler skyldes ofte hormonelle svingninger i kroppen. Godartede kuler er som regel små (opptil 2 cm) og kan beveges litt under huden.
Ømhet i brystet skyldes oftest hormonelle endringer. Brystene kan føles ømme og til og med smertefulle før menstruasjon, ved bruk av hormonell prevensjon, i svangerskap, eller andre hendelser knyttet til fruktbarhet. Hormonell bryst-smerte går til slutt over, mens betennelsessmerter gjerne blir værende. Denne typen smerte blir ofte verre over tid og sitter gjerne på ett område.
Brystets form og hud. De fleste kvinner har ikke helt symmetriske bryst, og det er helt normalt. Brystets form kan også forandre seg i løpet av menstruasjonssyklusen—brystene kan føles fyldigere mot slutten av syklusen. Graviditet og fødsel påvirker også hvordan brystene ser ut. Det du bør være oppmerksom på er rødhet, hevelse eller irritasjon i huden på eller rundt brystene. En rask endring i størrelse bør tas alvorlig, særlig om det gjelder kun ett bryst.
Diagnose og behandling
Dersom symptomene dine tyder på kreft, vil legen henvise deg til kreftavdelingen for videre undersøkelser. De første testene er vanligvis ikke-invasive—en ultralydundersøkelse, deretter mammografi (røntgenbilde av brystet). Hvis undersøkelsene viser unormale forhold i brystvevet, vil det tas en biopsi for å avgjøre om det er kreft til stede.
Behandlingen avhenger av type, stadium og grad av kreft—hvor store svulstene er og hvor langt kreften har spredd seg. De vanligste behandlingsformene er:
- Delvis operasjon (lumpektomi)—for ikke-invasiv kreft; bare det berørte området fjernes.
- Brystfjerning (mastektomi)—nødvendig hvis kreften har spredd seg til omliggende vev.
- Fjerning av lymfeknuter—hvis kreften har spredd seg til lymfeknutene, må noen av dem fjernes.
- Strålebehandling—røntgen brukes for å drepe kreftceller; strålebehandling anbefales ofte sammen med mastektomi for å forhindre tilbakefall.
- Kjemoterapi og hormonbehandling bruker medisiner eller hormoner for å krympe svulster og drepe kreftceller. Leger anbefaler ofte kjemoterapi før og etter operasjon, da det kan gjøre kreften mindre og dermed redusere hvor mye vev som må fjernes.
Å leve med brystkreft
En brystkreftdiagnose kan ha stor innvirkning på din psykiske helse. Helbredelsesprosessen omfatter både fysisk og mental velvære. Det er viktig ikke å være alene med tanker og følelser. Å ha noen å snakke med kan være til stor hjelp—enten det er en venninne, en slektning eller en helt ukjent person. Finn ut hva som fungerer best for deg.
Behandling av brystkreft krever mye, både fysisk og psykisk, og påvirker livet ditt på mange områder—forhold, familie, økonomi, mentalt overskudd og selvbilde. Mange kvinner sliter med å finne en ny, positiv selvfølelse etter mastektomi og cellegiftbehandling. Disse behandlingsmetodene kan ha både mentale og fysiske konsekvenser som kan være vanskelig å akseptere. Kreftmedisiner kan gjøre deg syk, og du vil sannsynligvis føle deg utmattet. Det er viktig å finne støtte og ulike mestringsstrategier for å komme seg videre.
Terapitilbud kan hjelpe kreftpasienter med å håndtere situasjonen og forbedre livskvaliteten. Mange brystkreftpasienter finner trøst i gruppeterapi, hvor andre kvinner deler sine erfaringer. Slik kan du oppleve samhold og forståelse—selv i kampen mot kreft trenger du ikke være alene.
Du kan følge syklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
