Smerter i armhulen: Hvorfor har jeg vondt i armhulen?
Bortsett fra det evige spørsmålet om hvorvidt man skal barbere seg, er ikke armhulen det første stedet vi tenker på som en kilde til smerte. Likevel er armhulen – eller aksillen – et viktig knutepunkt der armen møter resten av kroppen, og smerter kan oppstå her.
Ulike muskler og leddbånd fra skulder, bryst og øvre rygg møtes her, og armhulen inneholder viktige nevrovaskulære strukturer, inkludert aksillær vene, aksillær arterie, nerver fra brachialplexus og flere grupper av lymfeknuter både på dypt og overfladisk nivå. Smerte tilknyttet noen av disse strukturene kan tidvis oppstå i armhulen.
Ordet aksille kommer fra latin og er det tekniske, medisinske begrepet for «hulrommet under skulderleddet, eller armhulen»; aksillær betyr «som har å gjøre med armhulen» (og må ikke forveksles med ordet assisterende, som betyr «ekstra eller tilleggshjelp/-støtte»). Aksillær smerte kan komme av mange forskjellige årsaker, de fleste ikke særlig alvorlige. Det finnes likevel situasjoner der det trengs medisinsk vurdering. Denne artikkelen tar for seg ulike tilstander som kan påvirke armhulene dine.
Hvorfor har jeg vondt i armhulen?
Selv om det finnes mange mulige årsaker til smerter i armhulen, er den vanligste – og ofte minst alvorlige – muskelstrekk, eller overbelastning. I de fleste tilfeller kan dette lindres hjemme med hvile og lett tøying, og videre medisinsk behandling er ikke nødvendig.
Muskelstrekk i armhulen oppstår når én eller flere muskler i området strekkes for mye eller til og med rives over. Vanligst rammes pectoralis major (den største muskelen i brystveggen), pectoralis minor (en tynn, trekantet muskel øverst i brystet), og subscapularis (en muskel i skulderens rotatorcuff).
Vanlige symptomer på muskelstrekk i armhulen inkluderer:
- smerte og ømhet
- hevelse
- muskelspasmer
- begrenset bevegelsesutslag
Enhver repetitiv eller anstrengende aktivitet som involverer armene – som vektløfting, kasting, roing og lignende bevegelser – kan lett overbelaste musklene i armhulen, særlig hvis du ikke har varmet opp eller ikke er vant til å bruke disse musklene.
Plutselige armbevegelser kan noen ganger påvirke aksillærnerven og forårsake ubehag. Aksillærnerven begynner i armhulen og innerverer deltamuskelen, som gir skuldrene en rund form, og teres minor, en av de fire musklene i rotatorcuffen som holder hodet til overarmsbenet på plass i skulderleddet, slik at vi kan rotere skuldrene 360 grader. Skade i skulderområdet kan også påvirke aksillærnerven og gi smerter i armhuleområdet.
Dårlig holdning kan påvirke nervene i området rundt og gi smerter i armhulen. Vanemessig krum rygg eller fremoverbøyde skuldre kan føre til ubalanse i bruken av skuldermusklene og øker risikoen for muskelstrekk i armhulen.
Behandling av muskelstrekk i armhulen
Hvis du opplever muskelstrekk eller skade i området rundt armhulen, bør du først hvile og redusere betennelse, og deretter gradvis gjenoppta lett aktivitet.
Hvile. Unngå å bruke arm og skulder mens smerten vedvarer (og gjerne litt lenger). Det er nødvendig å gi de berørte musklene nok tid til å heles.
Redusere betennelse. En kald kompress eller ispose på armhulen i 15–20 minutter flere ganger om dagen kan bidra til å redusere smerte og betennelse. Reseptfrie, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), som ibuprofen eller naproksen, kan også brukes.
Når smerten ikke lenger er akutt, begynn med noen lette øvelser for å gjenvinne styrke og bevegelighet. Kommer smerten tilbake, stopp umiddelbart og gi deg selv mer tid til å bli frisk. Er smerten sterk, kontakt en fysioterapeut for øvelser tilpasset din kropp og for bedring etter akkurat din skade.
Hva annet kan forårsake smerter i armhulen?
Mange tilstander kan påvirke strukturene i armhulen. Plager fra områder nær armhulen – for eksempel nakke og skuldre eller brystene – kan også gi utstrålende eller referert smerte i aksillen.
Skader nær kroppens overflate er ofte lette å identifisere, men smerte fra dypere strukturer kan være vanskeligere å lokalisere. Utstrålende smerte kjennes der den oppstår og sprer seg til omkringliggende vev. Referert smerte er smerte som oppfattes et annet sted enn der den faktisk har opphav.
Noen andre tilstander som kan gi smerte i armhulen inkluderer:
- aksillær intertrigo og andre hudlidelser
- hidradenitis suppurativa eller tette svettekjertler
- alle tilstander og medisiner som påvirker lymfesystemet eller immunforsvaret
- hormonelle svingninger
- alvorligere tilstander som kreft, lupus eller hjertesykdom
Små, smertefulle kuler i armhulen
Hudutslett kan oppstå av svært mange grunner, men to vanlige i armhulen er barberingsutslett fra dårlig barbering og aksillær intertrigo, en tilstand hvor hudfolder gnisser og irriteres i varme, fuktige omgivelser. Dette kan ramme alle, men folk som bor eller jobber i varme, fuktige miljøer er mer utsatt, og det samme gjelder personer med overvekt og diabetes. Begge tilstander forverres lett av virale, bakterielle eller soppinfeksjoner.
For å unngå barberingsutslett, bruk et rent, skarpt barberblad og barber nyvasket armhule som har fått såpe eller barbergel, i lette, korte drag. Skyll med kaldt vann etterpå og bruk en kald kompress for å lukke porene. Dette er som regel forbigående, men kan ta flere uker å gro hvis det stadig irriteres. Alt du gjør for å roe huden og dempe betennelsen hjelper.
Intertrigo er vanlig og kan oppstå hvor enn hudfolder møtes og gnisser. Friksjon skader huden og gir bakterier eller sopp mulighet til å trenge inn og formere seg. Sekundære infeksjoner ved aksillær intertrigo kan være soppinfeksjoner, som av candida-gjærsoppen, eller bakterielle, som med stafylokokker.
Intertrigo kan være smertefull og ubehagelig, spesielt hvis det går fra kløende, sviende, brennende prikker til rå, sprukken, væskende eller blødende hud, til illeluktende infiserte områder. Tilstanden er likevel behandlingsbar.
For å hjelpe huden å gro etter intertrigo må du holde området tørt, rent og kjølig. Bruk løstsittende, pustende klær; klapp huden tørr i stedet for å gni; bruk vifte eller hårføner på kaldluft 2–3 ganger daglig for å holde huden tørr; bruk mild antiperspirant for å redusere svette. Hvis det ikke er infeksjon kan du bruke krem eller gel mot gnissing, eller dekke området med gasbind eller tynn bomull.
Hvis området har fått infeksjon, kontakt lege så snart som mulig. Eneste måte å avgjøre om infeksjonen er sopp, virus eller bakterie, er å teste. Når du får diagnose kan du starte med medisiner – lokalt eller gjennom munnen – mot sopp eller bakterier.
Store, smertefulle kuler i armhulen
Hvis du merker én eller flere store kuler i armhulen, kan du ha hovne eller infiserte svettekjertler. Denne tilstanden kalles hidradenitis suppurativa (HS); den er også kjent som akne inversa selv om det teknisk sett ikke er akne.
HS er en kronisk, betennelsesbasert hudsykdom som rammer de apokrine svettekjertlene, som finnes der det er hårsekker – spesielt i armhuler og lyske. Hvorfor svettekjertlene tettes vet ikke forskere ennå, men når de først er det, forblir svetten inne i kroppen og danner et ideelt miljø for bakterier og sopp. Dette er en systemisk inflammasjonstilstand relatert til immunforsvaret, selv om den ikke regnes som en autoimmun sykdom. HS kan ha genetisk komponent, da den forekommer i noen familier.
HS dukker ofte opp først i puberteten og kan utvikle seg fra små, røde, smertefulle, kløende kuler som lukter og væsker når de sprekker, til store cyster som blir åpne sår og gir arr ved tilheling; et område med sorte prikker kan også vises. En blokkert apokrin kjertel kan bli til en byll på størrelse med en klinkekule. Kulene forsvinner ofte av seg selv innen 1–2 uker og bør IKKE klemmes, det kan forverre tilstanden.
Det finnes dessverre ingen kjent kur, og selv om tilstanden kan håndteres, har den lett for å komme tilbake. Ubehandlet fører den ofte til varige hudskader, dårligere lymfedrenasje, redusert bevegelighet og andre komplikasjoner.
Hvis du har HS, vær snill mot deg selv. Det er smertefullt å leve med tilstanden, og plagene forverres av den vonde lukten fra fanget svette og bakterier. Tilstanden skyldes ikke manglende personlig hygiene, men noen hygienetiltak kan hjelpe. Spis godt, vær i aktivitet, og sørg for nok søvn. Røykestopp anbefales. Enkelte har nytte av å kutte ut melkeprodukter og bruke tilskudd av sink. Et bad med Epsom-salt kan lindre huden og gi deg litt avlastning.
Vær skånsom med huden når du vasker deg. Unngå hudprodukter med sterke såper, kjemikalier, konserveringsmidler og parfymer, og deodoranter som inneholder aluminiumsalt. Reseptfri antiseptisk vask, som med benzoylperoksid, reduserer mengden bakterier på huden og hjelper mot både lukt og infeksjon. Barbering kan skade huden, så trim hårene i stedet.
Tilstanden kan blusse opp og bli krevende å håndtere på egenhånd. Ha god dialog med legen din slik at du kan få riktige medisiner ved behov. De vanligste er antibiotika, kortikosteroider mot smerte og betennelse, orale retinoider mot huden, biologisk behandling og vakuumbehandling for å trekke ut infisert væske.
Bør jeg være bekymret for hårvekst i armhulen?
Hår i armhulen er dessverre fortsatt omdiskutert for kvinner, selv om det er en naturlig del av kroppen. Barbering eller voksing av armhulene (eller andre kroppsdeler) er et estetisk valg og har lite med helse eller hygiene å gjøre.
Vi forbinder ofte hår under armen med mer svette, men dette henger ikke nødvendigvis sammen. Vi svetter med eller uten hår, og barbering eller voksing kan føre til inngrodde hår eller infeksjon hvis barberhøvelen er uren, noe som gir litt økt risiko for hovne eller infiserte svettekjertler.
Du kan lese mer om kroppshår her.
Hvordan kan jeg vite om smerten i armhulen sitter i lymfeknutene?
Lymfeknuter er små, bønneformede strukturer som finnes i hele kroppen, og som filtrerer lymfevæske og identifiserer og bekjemper infeksjoner. De fleste av våre mange lymfeknuter ligger dypt i kroppen, men noen finnes rett under huden, for eksempel i armhulene, på siden av halsen og i lysken. Når kroppen har en infeksjon, kan nærliggende lymfeknuter hovne opp og bli ømme ved berøring.
Lymfeknuter varierer i størrelse avhengig av hvor i kroppen de ligger. Knutene i armhulen er som regel på størrelse med en liten bønne – en oval på ca. 1 cm dekket av fettvev. Ved infeksjon eller betennelse kan de hovne til størrelsen av en drue. Enhver forstørrelse kalles lymfadenopati; når det skyldes virus- eller bakterieinfeksjon, kalles det lymfadenitt.
Lymfeknuter kan bli ømme og hovne av noe så uskyldig som en forkjølelse, men kan også varsle om mer alvorlige tilstander som immunsvikt (HIV/AIDS), lupus, ulike kreftsykdommer (inkludert brystkreft), revmatoid artritt og andre betennelsessykdommer, samt ulike bakterie-, virus- og soppinfeksjoner.
Legg merke til eventuelle andre symptomer om lymfeknutene er hovne, og vær oppmerksom på helsen din. «Hovne kjertler» er alltid et symptom på en bakenforliggende årsak som bør identifiseres slik at riktig antibiotika, antivirale eller soppdrepende behandling kan gis.
Kan smerter i armhulen være hormonelle?
Ja, i enkelte tilfeller har smerte i armhulen sammenheng med hormonelle endringer. I visse deler av menstruasjonssyklusen, særlig under eggløsning og i dagene før mensen, er det vanlig med ømme eller tunge bryster. Dette kan forplante seg til nærliggende områder med lymfeknuter, inkludert armhulene. Brystømhet er også vanlig under graviditet og i perimenopausen.
Kan smerte i armhulen skyldes hjertet?
Visceral smerte – smerte fra indre organer – kan noen ganger være vanskelig å lokalisere. I sjeldne tilfeller kan smerte i venstre armhule signalisere hjerteproblemer, på grunn av hjertets plassering på venstre side av brystet.
Referert smerte fra ulike hjertelidelser, inkludert sterke smerter ved hjerteinfarkt, kan noen ganger oppstå i venstre arm, skulder, kjeve eller armhule. Opplever du vedvarende eller sterke smerter i armhulen sammen med andre symptomer som trykk i brystet, tungpustethet, svimmelhet eller kvalme, søk umiddelbart legehjelp.
Last ned WomanLog nå:
