Din relasjon til kroppen din og kroppsdysmorfisk lidelse
Vi har alle dager hvor vi ikke føler oss helt hjemme i egen kropp. Samfunnets skjønnhetsidealer, press fra media og reklamer fra trenings- og skjønnhetsindustrien kan til tider svekke selvtilliten vår. Den mest intense manifestasjonen av negativt kroppsbilde kalles kroppsdysmorfisk lidelse, eller BDD. Uansett hvordan vi føler om kroppen vår, er det mulig å forbedre denne relasjonen. Det er mulig å komme seg etter BDD.
Kroppsdysmorfisk lidelse, tidligere kjent som kroppsdysmorfisme, er en kronisk psykisk lidelse som kan diagnostiseres av en medisinsk fagperson. Personer med BDD har en tvangspreget opptatthet av “feil” ved sitt fysiske utseende—trekk som for andre stort sett er umerkelige eller helt ubetydelige.
Høres dette kjent ut? Bekymrer du deg stadig for hvordan du ser ut? Alle gjør dette til en viss grad. Men noen av oss—så mange som 1 av 50 ifølge noen estimater—bruker uforholdsmessig mye tid på bekymre seg over utseendet sitt.
Hvis du hver gang du ser deg selv i speilet eller på bilder umiddelbart leter etter den ene delen av kroppen du ikke tåler—neseformen, dobbelthaken, hår eller kroppshår, brystenes form, kroppens generelle form eller størrelse, eller hva som helst annet, kan dette være et tegn på kroppsdysmorfisk lidelse. BDD rammer både kvinner og menn i omtrent lik grad, og forekommer oftest blant tenåringer og unge voksne, selv om det er mulig at andre aldersgrupper er underrapportert og lider i stillhet.
Personer med BDD bruker timer på å tenke på sitt utseende og å prøve å forbedre det. De sammenligner seg med bilder på sosiale media, søker bekreftelse fra andre, og i noen tilfeller bruker de mye penger på skjønnhetsbehandlinger eller plastisk kirurgi i håp om å “fikse” seg. Noen med BDD gransker seg i speilet konstant, mens andre unngår speil og bilder helt. De blir slaver av tvangspregete, repeterende atferd knyttet til utseendet (som overdreven pleie eller å skjule kroppsdelen de ikke vil at andre skal se), og opplever ofte sterke, påtrengende tanker om eget utseende og hvordan de tror andre ser dem. BDD er ikke vanlig usikkerhet—dette er negativ besettelse som gir betydelig stress, psykisk ubehag, svekker velvære og forstyrrer evnen til å leve et sunt liv.
En person som lider av BDD, kan nekte å delta på sosiale arrangementer av frykt for å bli gjort narr av på grunn av utseendet sitt; en liten ufullkommenhet ses som en “alvorlig defekt” og brukes som bevis på at hele kroppen er “stygg” og “verdiløs”. Et vanlig trekk ved kroppsdysmorfisk lidelse er konstant frykt for andres dømmende blikk sammen med et behov for bekreftelse fra utenforstående.
Hvor kommer det fra?
Som med de fleste psykiske lidelser kan kroppsdysmorfisk lidelse ha flere årsaker; ofte er det en kombinasjon av miljømessige faktorer (f.eks. tidligere mobbing), psykologiske (negativt selvbilde, lav selvtillit) og biologiske (f.eks. genetisk disposisjon) faktorer i bakgrunnen.
Personlig eller familiær historie med tvangslidelser, depresjon, angst og andre mentale utfordringer, samt personlighetstrekk som perfeksjonisme, kan bidra til utviklingen av BDD. Mobbing og gruppepress om å se ut på en bestemt måte er ofte medvirkende faktorer.
Om BDD-opptattheten handler om kroppsvekt, har vedkommende også økt risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse, da disse ofte knyttes til en lignende tilbøyelighet til angst, negativt selvbilde og perfeksjonisme. Ved BDD er det imidlertid vanligvis en bestemt kroppsdel man opplever som ekstra vanskelig.
Hvordan behandles BDD?
Den gode nyheten er at BDD kan behandles effektivt med hjelp fra fagfolk innen psykisk helse. Likevel er det vanlig at personer med BDD unngår å søke hjelp, enten fordi de ikke fullt ut erkjenner de tvangaktige tendensene sine, eller fordi de frykter å bli gjort narr av for å ta opp det som virker som en “ubetydelig” problemstilling.
Det er viktig å innse at psykiske lidelser som BDD ofte opptrer sammen med andre tilstander som angst, depresjon, OCD eller PTSD. En lisensiert terapeut kan hjelpe deg med å ta tak i underliggende utfordringer og støtte deg mot helhetlig helse.
BDD er en kronisk tilstand. Det betyr at det tar tid, ofte en kombinasjon av behandlinger og endringer i livsstilen, og kanskje trenger man å prøve flere forskjellige terapeuter for å finne riktig hjelp. Ikke mist motet dersom symptomene ikke forsvinner med en gang. Vær tålmodig med deg selv og jobb aktivt for å få det bedre.
En av de mest brukte metodene for behandling av BDD er kognitiv atferdsterapi (CBT). Lisensierte CBT-terapeuter hjelper pasienten med å identifisere negative tankemønstre og irrasjonell atferd for deretter å komme frem til praktiske løsninger som kan brukes i hverdagen. CBT graver ikke alltid ned i gamle, psyko-emosjonelle sår, men gir deg realistiske verktøy for å håndtere og til og med overvinne det som begrenser livet ditt.
Ved mer alvorlige BDD-tilfeller kan medisiner være nyttig. Underliggende depresjon og angst kan behandles med antidepressiva, og SSRI-preparater (selektive serotoninreopptakshemmere) er ofte gunstige for å redusere tvangspregede handlinger og påtrengende tanker. SSRIs gjør at kroppens naturlige serotonin sirkulerer lengre, da tilstander som depresjon og BDD ofte er knyttet til lave serotoninnivåer i hjernen. SSRIs regnes som svært trygge og har vist god effekt på symptomer ved lidelser som BDD og OCD.
Det kan også være nyttig å snakke med andre som opplever noe lignende. Støttegrupper for kroppsdysmorfisk lidelse finnes mange steder og på nett. Deltakelse i en støttegruppe har mange fordeler: erfaringen blir mindre tabubelagt, du får større innsikt i egne mønstre, og du får støtte og oppmuntring.
BDD forekommer spesielt ofte hos tenåringer og unge voksne. Dette er en alvorlig lidelse som kan gi alvorlige konsekvenser. Tidlig innsats kan være svært effektivt for å hindre videre utvikling av mer alvorlige symptomer. Om du legger merke til tegn på BDD hos unge mennesker (eller hvem som helst) i din omgangskrets, ikke overse dem. Vis omtanke og tilby vennlig støtte, men vær forberedt på at hjelpen kan bli avvist. Om du ser noen som virkelig strever, vær en god lytter—anerkjenn og aksepter følelsene deres, selv om du ikke forstår dem. Hjelp dem eventuelt med å finne en terapeut, støttegruppe eller gode egenomsorgspraksiser. Feir små seiere når du kan og prøv å oppdage hva som utløser tvangspregete handlinger. “Hold rom” for dem og tilby praktisk støtte.
Vær varsom med ord og ikke kommenter bestemte kroppsdeler. Selv om det kan virke hjelpsomt å bagatellisere det som plager en annen, slår dette ofte tilbake. Å si noe som “Ikke bry deg så mye om den rare føflekken, magen eller nesa di” betyr at personen som allerede ikke kan håndtere angsten for “den føflekken” må undertrykke frykten sin og late som om det ikke er et problem, samtidig som kroppsdelen får enda mer oppmerksomhet. Sosialt press er en av de største bidragsyterne til psykiske utfordringer knyttet til kroppsbilde, så prøv ikke å øke presset de allerede føler.
Plastisk kirurgi
Mange som er opptatt av bestemte “feil”, drømmer om plastisk kirurgi. Moderne plastisk kirurgi har kommet langt og kan korrigere ting som tidligere ikke lot seg behandle, nesten uten spor. En plastikkirurg kan endre form på hake, bryst eller rumpe, og fjerne arr etter sykdom eller kirurgi relativt enkelt.
Men for den med BDD er ikke selve kroppsdelen det egentlige problemet—det er besettelsen, lav selvfølelse, negative tanker og de mange timene med stress som denne lidelsen skaper. Helsepersonell er generelt enige om at plastisk kirurgi ikke er noen god behandling for psykiske lidelser, og det kan føre til større komplikasjoner for en sårbar psyke. Å forandre kroppen kurerer sjelden skadet selvfølelse eller stopper tvangshandlinger. En person med BDD vil ofte fortsette å lete etter nye “feil” som kan “korrigeres”.
Jeg har ikke fått BDD-diagnose, men kjenner meg igjen! Hva gjør jeg?
Om du ikke har fått diagnosen BDD, men opplever sterke negative følelser rundt eget utseende, er her noen tips som kan hjelpe deg å rette opp forholdet til kroppen din:
- Finn en nettbasert selvtest for angst og begynn å ta tak i disse symptomene.
- Sørg for å få nok søvn, spis næringsrikt og gå deg en tur jevnlig—alt det gode!
- Husk å drikke nok vann.
- Pass på at garderoben din, inkludert bhen, har riktige størrelser for deg. Selv om størrelsen på lappen er større eller mindre enn du skulle ønske, vil klær som sitter godt og er komfortable gjøre deg roligere med en gang.
- Begrens tiden du bruker på sosiale medier og nettsteder som påvirker hvordan du føler om deg selv.
- Søk informasjon om kroppspositivitet og kroppsnøytralitet, og les innhold fra steder som feirer ekte kropper—strekkmerker, mage, arr og alt!
- Legg merke til når du oppdager “feil” hos deg selv eller andre. Undersøk hvorfor du tenker slik, hva betyr denne vurderingen for deg, og hvor stammer den egentlig fra.
- Prøv å takke kroppen din for alt den gjør for deg hver dag i en uke. Kanskje vil det hjelpe å skrive dagbok om dette.
- Finn korte meditasjons- eller pusteteknikker du liker, og gjør dem regelmessig over flere uker. Reflekter over hva du opplever, kanskje er dette noe du vil gjøre til en fast vane.
De stygge røttene til skjønnhetsidealer
De siste tiårene har vi sett et paradigmeskifte mange steder i verden; vi blir mer forståelsesfulle overfor hverandre. Hver og én av oss kan bidra ved å praktisere aksept for menneskene rundt oss, også oss selv. På den måten skaper vi en bedre verden for oss selv og kommende generasjoner.
Frykt for det ukjente, hat mot det som virker annerledes—en kroppstype eller hudfarge som bryter med samfunnets idealer, funksjoner eller funksjonshemninger som oppfattes som utenfor normen—har ingen plass blant medfølende mennesker i det 21. århundre. Vi kan lære å stå imot urimelige standarder som finnes bare for å selge oss produkter og ideer.
Vær medfølende med deg selv og vennlig mot andre, så vil du tiltrekke deg mennesker som gjør det samme. Feir den du er—både skjønnheten og ufullkommenhetene, skyggene og lyset. Det er ingen andre som deg, og verden trenger akkurat deg! Vær ikke redd for å be om hjelp—vi trenger alle støtte iblant. Vi har troen på deg!
Du kan spore menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
