Hormoner og humørsvingninger: Hvordan de henger sammen
Hormoner er ansvarlige for utallige kroppsfunksjoner, og de påvirker kroppene våre på mange måter, inkludert humøret vårt. Siden menstruasjonssyklusen innebærer så mange ulike hormonprosesser, opplever de fleste kvinner relaterte følelsesmessige symptomer.
Mange kvinner forteller at symptomene deres blir bagatellisert, og at lidelsen deres anses som ubetydelig og uunngåelig. Denne holdningen hindrer at man søker behandling, og i mange tilfeller forlenger det vår lidelse med symptomer som kunne vært redusert, eller til og med eliminert, med relativt enkle midler.
Kvinnelige plager
«Hysteri» var tidligere en vanlig medisinsk diagnose for kvinner, og baserte seg på teorien om at livmoren kunne bevege seg fritt rundt i kroppen. (Denne ideen ble senere knyttet til demonbesettelse!) Symptomer på hysteri inkluderte angst, irritabilitet, besvimelser, utagerende seksuell atferd, manglende seksuell lyst og generelt upraktisk og uforutsigbar atferd.
Vi har nå kommet til en langt mer presis forståelse av kvinnekroppen og dens sykluser, og kan analysere humørsvingninger ut fra et hormonelt perspektiv.
I denne artikkelen skal vi snakke om østrogen, progesteron og testosteron. De to førstnevnte regnes vanligvis som kvinnelige hormoner, mens det siste omtales som et mannlig hormon. Imidlertid produserer både menn og kvinner alle tre hormonene i varierende grad.
Østrogen
Østrogen – det kvinnelige kjønnshormonet – spiller en nøkkelrolle i det kvinnelige reproduktive systemet. Mesteparten av en kvinnes østrogen produseres i eggstokkene, men det produseres også små mengder i binyrene og i fettcellene. Under graviditet produserer morkaken østrogen.
Begrepet «østrogen» refererer faktisk til en familie av kjemisk beslektede hormoner – østrogener:
- Østron – et svakt østrogen, et steroid, et mindre kjønnshormon. Kroppen kan omdanne østron til østradiol når det trengs. Det er best kjent for å være den dominerende østrogenformen under overgangsalderen.
- Østriol – et svakt østrogen, et steroid, et mindre kvinnelig kjønnshormon. Østriolnivåene stiger under graviditet, men er nærmest ikke målbare hos ikke-gravide kvinner.
- Østradiol – det sterkest virkende østrogenet, et steroid og det viktigste kvinnelige kjønnshormonet. Det finnes hos både menn og kvinner, men i betydelig høyere nivåer hos kvinner. Høye nivåer av østradiol har vært knyttet til akne, tap av sexlyst og depresjon. Ekstremt høye nivåer øker risikoen for livmor- og brystkreft. Dersom nivåene er for lave, kan det føre til vektøkning og hjerte- og karsykdom.
Nivåene og utviklingen av østrogener varierer gjennom livets faser – pubertet, menstruasjon, graviditet og overgangsalder. Ved pubertetsstart bidrar østrogen til utviklingen av såkalte kvinnelige sekundære kjønnstrekk som bryster, bredere hofter og kjønnshår/armhulehår.
Men det stopper ikke der! Østrogen…
- hjelper til med å regulere menstruasjonssyklusen, og kontrollerer veksten av livmorslimhinnen i første del av syklusen;
- senkes kraftig dersom egget ikke blir befruktet, noe som fører til menstruasjon;
- dersom egget befruktes, samarbeider det med progesteron om å stoppe eggløsning under graviditeten.
Østrogen styrer også melkeproduksjon og andre endringer i brystene, er viktig for beindannelse og spiller en rolle i blodlevring. Hormonet opprettholder styrken og tykkelsen i skjedevegg og urinrøret, samt regulerer fuktighet i skjeden.
Dette er bare noen av grunnene til at vi trenger østrogen. Det er ingen tvil om at østrogen er et svært viktig hormon for hvordan kropp og sinn fungerer. Ikke overraskende betyr det at når østrogennivået svinger, gjør også andre ting det – som menstruasjonssyklus, hårvekst og humør.
Progesteron
Progesteron er et steroidhormon som tilhører en gruppe hormoner kalt gestagener; progesteron er det viktigste gestagenet i menneskekroppen. Den fysiologiske effekten forsterkes når østrogener er til stede.
Det gule legemet (corpus luteum) i eggstokkene er hovedstedet for progesteronproduksjon, men mindre mengder produseres også i selve eggstokkene, binyrene og morkaken (under graviditeten).
Progesteron har mange funksjoner, men vi fokuserer først og fremst på rollen i reproduksjonssystemet.
Progesteron forbereder livmorslimhinnen på en mulig graviditet – om det befruktede egget skulle feste seg. Det hindrer også muskelkontraksjoner i livmoren som ellers ville forhindret et befruktet egg fra å feste seg. Hvis egget ikke befruktes, brytes det gule legemet ned, og progesteronnivået synker, slik at en ny syklus kan starte.
Progesteron omtales noen ganger som «graviditetshormonet» ettersom det har nøkkelroller i utviklingen av fosteret, inkludert:
- å forberede livmorslimhinnen slik at det befruktede egget kan feste seg;
- å stimulere kjertler og vekst av blodårer i endometriet for å gi næring til embryoet;
- å bidra til å opprettholde livmorslimhinnen gjennom hele graviditeten;
- å støtte utviklingen av morkaken.
Når morkaken har utviklet seg, blir den en sekundær kilde til progesteron (corpus luteum er primær). Dette gjør at en gravid kvinne opprettholder høye nivåer av progesteron gjennom hele svangerskapet; dette hindrer modning av nye egg og forbereder brystene på melkeproduksjon.
Både østrogen- og progesteronnivåene synker betydelig før overgangsalder. Dette antas å være hovedårsaken til mange vanlige overgangsplager, så kvinner som går gjennom overgangen tilbys ofte hormonbehandling for symptomer. Dette må imidlertid gjøres med forsiktighet da det kan medføre bivirkninger.
Testosteron
Testosteron er et primært kjønnshormon og et anabolt steroid. Det produseres i gonadene – testiklene hos menn og eggstokkene hos kvinner. Binyrene produserer også små mengder testosteron hos begge kjønn. Nivået stiger i puberteten og faller etter hvert som man blir eldre, både hos menn og kvinner.
Testosteron er et androgen, som vil si at det stimulerer utvikling av sekundære kjønnstrekk hos menn:
- muskulatur
- økt benmasse
- hårvekst
- forandringer i stemme
- forstørrelse av penis, testikler og prostatakjertel
- atferdsendringer, som økt selvtillit, risikovilje, aggresjon og libido
Testosteron hos kvinner finnes gjerne kun i 5–10 % av nivået hos menn. Hos kvinner virker testosteron sammen med østrogen for å reparere, bygge opp og vedlikeholde vev og benmasse.
Hvorfor får vi humørsvingninger?
Dagens teorier peker på hormonelle svingninger i andre halvdel av menstruasjonssyklusen som hovedårsak til humørsvingninger. I eggløsningsfasen slipper kroppen ut et egg, noe som utløser en nedgang i østrogen- og progesteronnivå som både kan gi fysiske og emosjonelle symptomer.
Endringer i østrogen- og progesteronnivå påvirker serotonin-nivåene. Serotonin er både et hormon og et signalstoff. Det hjelper til med å regulere humør, søvnsyklus, appetitt og fordøyelse.
Omtrent 95 % av serotoninet i kroppen din lages i slimhinnen i tarmen, der det regulerer tarmbevegelser. De resterende 5 % dannes i hjernestammen, og her overfører det signaler mellom nerveceller i hjernen.
Serotonin i hjernen regnes som et av de viktigste hormonene for humørregulering. Det er imidlertid fortsatt mye vi ikke forstår om serotoninens rolle for psykiske PMS-symptomer.
Hvordan håndtere humørsvingninger
Hormonsystemet er komplekst, og dette er kun en overfladisk gjennomgang. Hormonene samarbeider ofte for å regulere våre avanserte kroppslige systemer. Derfor finnes det ingen «magisk pille» en lege kan skrive ut for å endre humøret ditt.
Hvis du tror humørsvingningene dine er knyttet til syklusen, kan du føre humørdagbok for å holde oversikt gjennom de ulike fasene. Premenstruelt syndrom følger et rytmisk, syklisk mønster.
En oversikt over de siste syklusene dine er også nyttig hvis du vil ta opp symptomene med legen din. Da kan legen enklere danne seg et bilde av hva som skjer.
Appen vår for syklussporing er et praktisk sted å registrere informasjon om humør og symptomer.
Noter når du opplever noen av disse symptomene:
- tristhet eller plutselige, uforklarlige humørendringer
- gråteanfall eller irritabilitet
- dårlig søvn eller søvn i overkant
- konsentrasjonsvansker eller manglende interesse for daglige aktiviteter
- tretthet eller lite energi
Avhengig av din sykehistorie kan legen foreslå hormonell prevensjon, som p-piller eller plaster, for å lindre oppblåsthet, ømme bryster og andre fysiske PMS-plager. For noen kan de også dempe følelsesmessige symptomer, som humørsvingninger.
For andre kan hormonell prevensjon gjøre humørsvingningene verre. Du må kanskje prøve flere ulike prevensjonsmetoder før du finner det som passer best for deg.
Flere livsstilsfaktorer spiller også inn ved PMS. Å gjøre noe med disse kan hjelpe:
- Trening. Vær fysisk aktiv minst 30 minutter om dagen. Selv en daglig gåtur kan lindre følelser av tristhet, irritabilitet og angst.
- Kosthold. Prøv å motstå søtsug og trang til junkfood som ofte kommer med PMS. Sukker, fett og salt kan forverre humøret. Du trenger ikke kutte alt, men prøv å balansere med næringsrik mat som frukt, grønnsaker og fullkorn. Det holder deg mett og forhindrer raske blodsukkersvingninger som kan gjøre deg irritabel.
- En klinisk studie har vist at kalsiumtilskudd kan hjelpe mot PMS-plager som tristhet, irritabilitet og uro. Matvarer som melk, ost, cottage cheese og yoghurt, bladgrønnsaker, beriket appelsinjuice og frokostblanding er gode kalsiumkilder. Du kan også ta et daglig tilskudd med kalsium. Endringer i kostholdet vises ikke umiddelbart. Spis variert – og vær snill mot deg selv.
- Søvn. For lite søvn kan gi dårligere humør i alle faser av syklusen. Prøv å få minst sju–åtte timer søvn hver natt – særlig i dagene før mensen. Husk også: For å sove godt trenger du minst en time utendørs hver dag! Melatonin – søvnhormonet – produseres kun når hornhinnen utsettes for dagslys. Ved for lave melatoninnivåer blir søvnen overfladisk, og du våkner ikke uthvilt.
- Stress. Ubehandlet stress kan forverre humørplager. Bruk dype pusteøvelser, meditasjon eller yoga for å roe både kropp og sinn, spesielt når du opplever PMS-plager.
Humørsvingninger og kreativitet
Noen kvinner lærer seg å verdsette humørsvingningene, og bruker de introspektive periodene til kreativ utfoldelse. Det er helt greit å føle seg nedfor eller usikker. Det er lov å bruke tid på å bearbeide livet ditt. Det er ok å kjenne på alle følelsene – de forteller deg noe viktig.
Noen ganger blir det for mye
Er det du opplever mer alvorlig enn normale humørsvingninger i forbindelse med mensen? Det er ikke alltid lett å vite. Igjen kan en humørdagbok hjelpe deg å forstå hvor lenge du har følt deg nedfor, og hvordan følelsene utvikler seg. En nær venn eller et familiemedlem kan også gi deg et nytt perspektiv.
Hvis ingenting hjelper, kan du vurdere å snakke med legen om antidepressiva. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er vanligst til behandling av PMS-relaterte humørsvingninger. Dette er reseptbelagte medisiner som noen kvinner har god nytte av gjennom vanskelige perioder.
Også dette går over
Ingenting varer evig. Å følge med på hvordan hormonene virker i kroppen, forsterker denne sannheten. Ingen av oss er alltid helt friske og glade. Vi mister balansen på mange måter. Hvis du føler deg ute av lage, kan du kanskje skyve det unna en stund, men på lang sikt har du mye å vinne på å undersøke hva som påvirker deg og hva som kan hjelpe deg tilbake dit du ønsker å være. Det er alltid et indre arbeid. Det gjelder for oss alle – og det er helt i orden.
Du kan følge syklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
