Panikkanfall vs Hjerteinfarkt hos Kvinner: Hvordan Gjenkjenne Forskjellen og Kjempe for Helsen din
Antallet menn og kvinner som lider av hjertesykdommer er svært likt. Likevel er kvinner mindre tilbøyelige til å få livreddende behandling ved hjerteinfarkt fordi pasienter og leger ofte ikke gjenkjenner de karakteristiske symptomene og avfeier dem som stress eller angst.
Ved hjerteinfarkt har kvinner 50 % større risiko for å bli feildiagnostisert enn menn, grunnet ubevisste fordommer blant helsepersonell og en vedvarende mangel på forskning på kvinners kropper. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellene mellom hjerteinfarkt og panikkanfall. Vi ser også på hvorfor kvinner noen ganger utsetter å søke medisinsk hjelp, hvorfor de kan bli avvist når de gjør det, og hvordan du kan kjempe for din egen helse.
Hva er et panikkanfall?
Et panikkanfall er et plutselig anfall av frykt som utløser et adrenalinrush og gjør kroppen klar til kamp eller flukt. Kroppen reagerer med økt hjerterytme, rask pust som kan føles som pustevansker, og svette. Sammentrekning av blodårene kan også føre til svimmelhet eller ørhet.
Et panikkanfall kan komme helt uten forvarsel eller utvikle seg gradvis. En særskilt opplevelse kan utløse intens angst, men en lengre periode med høyt stressnivå kan gjøre at selv små utfordringer velter lasset. Noen opplever bare ett eller to panikkanfall i løpet av livet, mens andre sliter med gjentatte episoder. Hos noen kan frykten for å få et panikkanfall bli lammende og føre til at de unngår enkelte situasjoner og aktiviteter.
Har du noen gang hatt et panikkanfall, vet du hvor skremmende og uforutsigbare de er. Når panikken setter inn, er frykten intens, og alt virker mye verre enn det faktisk er. Heldigvis går de fleste panikkanfall over i løpet av noen minutter eller timer.
Symptomer på et panikkanfall
Et panikkanfall starter ofte med en overveldende følelse av stress, undergang og frykt. Deretter kan du oppleve:
- Hjertet banker hardt
- Pustevansker
- Svette
- Kvalme
- Svimmelhet
- Hetetokter eller kuldefølelse
- Brystsmerter
- Magesmerter og fordøyelsesbesvær
- Forvirring, dissosiasjon
Selv om panikkanfall er skremmende, er de sjelden livstruende. Men medisinske data viser at hjertesymptomer hos kvinner ved hjerteinfarkt ofte likner på dem man har ved panikkanfall.
Hva er et hjerteinfarkt?
Et hjerteinfarkt, eller myokardinfarkt, oppstår når blodstrømmen til hjertet blir blokkert og hjertemuskelen tar skade. De fleste blokkeringer skyldes at kolesterol og andre stoffer legger seg som lag av plakk i blodårene. Når dette plakket sprekker, dannes det raskt en blodpropp som blokkerer eller tetter en av kransarteriene som forsyner hjertet med blod. Når hjertemuskelen fratas blod og oksygen, blir cellene skadd og kan begynne å dø allerede etter 30 minutter. Da fungerer ikke hjertet som det skal.
Et hjerteinfarkt er livstruende og krever øyeblikkelig medisinsk hjelp, selv om symptomene skulle avta. Har du hjertesykdom i familien, eller har du hatt murrende smerter i brystet, må du handle raskt! Ring nødetatene og få hjelp umiddelbart.
Tidlige varselsymptomer kan oppstå dager eller til og med uker før et alvorlig infarkt. Symptomer du ikke bør ignorere er slapphet, ubehag, kaldsvette, ryggsmerter og hjertebank. Når et hjerteinfarkt kommer plutselig, er det oftere dødelig.
Symptomer på hjerteinfarkt
De mest kjente symptomene på hjerteinfarkt er smerte og trykk i brystet. Smerten kan stråle fra brystet opp til kjeven og ned i venstre arm eller begge armer, og det kan føles som om en elefant sitter på brystet ditt.
- Andre symptomer er:
- Kaldsvette
- Utmattelse
- Svimmelhet eller ørhet
- Kvalme
- Pustevansker
- Halsbrann, fordøyelsesbesvær
- En angstfølelse som kan kjennes som dommedagsfølelse
Mange kvinner som får hjerteinfarkt opplever ikke nødvendigvis brystsmerter, men heller utmattelse, og smerter eller trykk i nakke, kjeve, skuldre, mellom skulderbladene og øvre del av ryggen.
I mange tiår trodde man at hjertesykdom hovedsakelig rammet menn. Nå vet vi at både kvinner og menn rammes like ofte, men at kvinner har større sannsynlighet for å dø av hjerteinfarkt fordi man ofte kun fokuserer på brystsmerter, det vanligste symptomet hos menn, og overser symptomene kvinner oftere opplever.
De viktigste forskjellene mellom panikkanfall og hjerteinfarkt
Som du ser, overlapper mange av symptomene på panikkanfall og hjerteinfarkt. Den viktigste forskjellen er at smerten ved hjerteinfarkt er skarp, klemmende og kan stråle, gjerne i bølger. Under et panikkanfall går hjerte raskt, du kan føle press i brystet av pustevansker, men du skal ikke ha utstrålende smerter.
I tillegg varer et panikkanfall som oftest fra noen minutter til en time. Et hjerteinfarkt varer mye lenger, med smertebølger fra kraftig og utstrålende til svakere trykkfølelse i brystet.
Fordi kvinner oftere ikke har sterke brystsmerter, men opplever utmattelse, angst eller smerter i rygg, armer og kjeve, er det lettere for både pasienter og leger å forveksle hjerteinfarkt med panikkanfall.
For å kunne skille kan du stille deg selv disse spørsmålene:
- Har jeg tidligere kjent brystsmerter, trykk eller utmattelse? Hvis du har kjent slike symptomer før, er det større sannsynlighet for hjerteinfarkt.
- Stråler smerten fra brystet ut i armer og overkropp? Kommer den i bølger med intens og verksmende smerte?
- Hvor lenge varer disse følelsene? Avsluttes symptomene innen en time, var det trolig et panikkanfall.
Hvordan rammes kvinner av at helseplagene deres nedtones?
Mange kvinner søker ikke medisinsk hjelp fordi de er opplært til å sette andres behov først, og fordi de ikke forbinder symptomene sine med alvorlig sykdom, men heller med influensa eller angst. Problemet er imidlertid ikke bare personlig eller handler om selvivaretakelse, det er også systemisk.
Hjertesykdom er bare ett eksempel på helseproblemer hvor kvinner ofte får dårligere behandling. Studier viser at opptil 65 % av kvinner med kroniske smerter har fått ringere omsorg fordi de er kvinner. Når en lege avfeier pasientens bekymringer og forklarer symptomene med at hun «innbiller seg ting» eller «er dramatisk», kalles det medisinsk gaslighting. Dette kan føre til feil- eller forsinket diagnose og feil behandling.
Selv om samfunnet har begynt å belyse dette fenomenet, er kvinner og minoriteter fortsatt mer utsatt for medisinsk gaslighting. Når dette skjer, svekkes pasientens moral, tilliten til helsevesenet synker, og risikoen for langvarig lidelse eller død av feildiagnostiserte sykdommer som kreft, hjertesykdom, autoimmune sykdommer og kroniske smerter øker. Dette gjør det også vanskeligere for pasienten å stole på sin egen opplevelse og å få riktig hjelp.
Medisinsk gaslighting er ikke nødvendigvis vond vilje, men ofte resultat av fordommer og manglende oppmerksomhet på kvinners helse. Fortsatt er de fleste deltakerne i medisinske forsøk menn, noe som gir oss mange blinde flekker om kvinners helse: Reagerer kvinner og menn likt på medisiner? Har de samme symptomer? Hvordan bør dosering tilpasses?
I mange tiår ble kvinner i fruktbar alder utelatt fra medisinske studier fordi svingende hormonnivåer gjorde resultatene vanskeligere å tolke. Det var også frykt for at en gravid kvinne kunne få fosterskade hvis hun deltok. Denne frykten økte etter at medikamentet talidomid ga uventede fosterskader på 1970-tallet. Slike hensyn må tas, men må ikke bli en unnskyldning for at vi mangler kunnskap om kvinners helse.
Lover krever nå inkludering av kvinner og minoriteter i studier, men disse gruppene er fortsatt underrepresentert.
Hva kan du gjøre for å kjempe for deg selv?
Opplever du noen av symptomene på hjerteinfarkt, må du søke medisinsk hjelp med en gang. Den eneste måten å redde livet og redusere varige skader er å få profesjonell behandling. Men blir du ikke tatt på alvor, uansett diagnose, må du være forberedt på å stå opp for deg selv.
Ta med notater til legen
Stress og uro kan gjøre det vanskelig å huske hva du vil si. Det er vanlig å oppleve dette på legekontoret. Skriv ned symptomene dine og andre bekymringer på en lapp og ta den med, så har du noe å støtte deg til. Det kan også hjelpe å føre dagbok over symptomer: Noter når de oppstår, hvor lenge de varer, og hvor intense de er. Vet du hva som utløste et symptom, noter det også. Dette kan hjelpe legen til raskere diagnose.
Få en ny vurdering
Hvis legen din ikke vil, eller kan, gi deg hjelpen du trenger, oppsøk en annen. Du skylder deg selv å kjempe for helsen din. Leger har spesiell utdanning og erfaring, men de er også mennesker som kan ta feil og være uvitende om egne fordommer. Fortsett å lete til du finner en spesialist som får deg til å føle deg trygg og hørt.
Lytt til kroppen din, stol på deg selv
Som barn lærer vi å respektere autoriteter – foreldre, lærere, leger og ledere vet best, og vi bør lytte til dem. Denne opplæringen kan gjøre at vi tviler på oss selv når en respektert lege sier «dette er ikke noe å bekymre seg for, det sitter i hodet». Du er den fremste eksperten på din egen opplevelse.
Still spørsmål
Vær ikke redd for å spørre om legevurderingen bak diagnosen. Du har rett til å vite, fordi avgjørelsene påvirker deg direkte. Dersom legen er avvisende eller nøler med å svare, er dette et varselsignal!
Ta med støtte
Husk, det er helt greit å ta med en venn, partner eller familiemedlem til konsultasjonen. En støttende person kan hjelpe deg til å føle deg tryggere, stille vanskelige spørsmål og uttrykke deg. En venn kan også tale for deg hvis du blir overveldet, eller trøste deg ved en vanskelig diagnose.
Avsluttende tanker
Din helse er en uvurderlig ressurs, og det kan komme et tidspunkt der du må ta kampen for deg selv mot bevisst eller ubevisst gaslighting. Er du bekymret for noe som viser seg å være ufarlig, er det erfaring, ikke bortkastet tid. Lær deg de karakteristiske symptomene på hjerteinfarkt og panikkanfall, så du kan kjenne forskjellen om det gjelder deg.
Last ned WomanLog nå:
