Den menneskelige kroppen er naturlig dekket av hår, og likevel har vi en lang historie med å gå langt for å fjerne det. I motsetning til enkelte oppfatninger, har fjerning av kroppshår kun et estetisk formål. Dette betyr at valget om å la det være eller fjerne det er helt opp til deg.
Menn og kvinner barberer seg begge, men kvinner møter mer sosialt press. Forestillingen om at kvinner bør ha glatt, hårfri hud ble moderne i vestlige kulturer rundt starten av 1900-tallet og har blitt markedsført til oss siden.
Det finnes to typer hår på menneskekroppen—håret på hodet kalles terminalt eller androgent hår, mens det mykere, kortere, og som regel finere håret på resten av kroppen kalles vellushår. Under puberteten øker mengden av androgenhormoner i kroppen, noe som gjør at vellushåret i underlivet og armhulene utvikler seg til terminalhår. Terminalhår og vellushår kan variere i pigmentering.
Menn er vanligvis mer hårete enn kvinner på grunn av høyere forekomst av androgener—steroidhormoner som er ansvarlige for hårvekst og -tykkelse—men dette varierer fra person til person.
Sosialt stigma rundt kroppshår får oss til å tro at mennesker med synlig eller uflidd hår ikke er like rene som de med glatt hud. Selv om det er sant at hår i armhuler og underliv kan holde på lukt over tid, skjer ikke dette med én gang, og ved regelmessig dusjing eller bading påvirker ikke hår eller mangel på hår kroppens renslighet. Tvert imot. Akkurat som øyevippene våre, fungerer kroppshår som en naturlig beskyttelse mot forurensning og bakterier. Håret som dekker et område, beskytter nettopp dette området.
Barbering er på ingen måte et moderne påfunn. Det finnes bevis for barbering fra så langt tilbake som 30 000 f.Kr. Men hvorfor? Hvorfor følte folk behov for å barbere seg da, og hvorfor gjør vi det nå?
Ser vi på ulike kulturers historie, ser vi at utseende knytter en person til en bestemt gruppe eller klasse. Lengden på en persons hår eller skjegg viser tilhørighet og status. For eksempel var skjegget til de egyptiske faraoene et symbol på at de var levende guder—og skjegget var helt falskt. Skjegget var et symbol og trengte ikke være ekte. Faktisk var noen faraoer kvinner og brukte også skjegg. Men under det falske skjegget var det som oftest en glattbarbert hersker. Det var vanskelig og tidkrevende å få en glatt barbering, og derfor ble det et klasse-symbol.
Antikkens grekere mente derimot at fullt skjegg var et tegn på visdom og maskulinitet. Skjegget var en kilde til stolthet og ble kun klippet hvis man var i sorg eller stor følelsesmessig nød. Å få skjegget klippet av noen andre var en stor skam. Skjegg ble imidlertid mindre populært da soldater oppdaget at det var en ulempe på slagmarken—en fiende kunne ta tak i skjegget og kontrollere deg.
Kvinner har opplevd mange ulike trender innen barbering, etter tidens skjønnhetsidealer. Under Kleopatras styre brukte kvinner en sukkerbasert masse for å fjerne kroppshår, omtrent slik vi bruker voksing i dag. I den elisabethanske tiden barberte kvinner av seg øyenbrynene for å få pannen til å virke lengre!
Den moderne æraen for barbering startet tidlig på 1900-tallet. Hårløshet ble koblet til femininitet og attraktivitet, takket være innsats fra tre bransjer som prøvde å tjene penger—moteindustrien for kvinner, menn sin barberingsindustri og kvinnemagasiner. Glatt hud ble moderne da friere antrekk med korte ermer og høyere skjørt kom. Holdningen til kroppshår har i stor grad blitt formet av reklame.
Komfort er én ting, men forlegenhet er et sosialt fenomen—vi kan kun bli flaue når noen direkte eller indirekte får oss til å skamme oss over vår atferd. I dag blir kvinner ofte fortalt at vi selv kan velge om vi vil barbere oss eller ikke, men det er langt igjen til det er allment akseptert å la kroppshåret være.
Hvorfor anses en glattbarbert kvinne som mer attraktiv? Er det fordi en fremelsket trend har blitt til en kulturell norm, eller ligger det noe mer bak?
Kroppshår regnes som uflidd—og til og med dyrisk. Dette er greit for menn, men ikke for kvinner. En viktig faktor her er oppfatningen av kvinner som voksne. Kvinner har naturlig hår under armene—bortsett fra når de er jenter. Vi vet at kroppshår er en naturlig del av puberteten. Likevel virker det rart å se en voksen kvinne med kroppshår. Kulturen vår har utviklet en motvilje mot hår som hører naturlig til på en voksen kvinnes kropp. Å verdsette glatt hud oppmuntrer kvinner til å beholde barnslige trekk.
Hvis hår anses som dyrisk, anses hårløshet som barnslig. Disse assosiasjonene skaper en farlig fortelling hvor kvinner ikke sees som autonome voksne, i stand til egne valg. Obsessjonen rundt hårløshet gjør at yngre jenter kan seksualiseres, fordi det fysisk er liten forskjell på kroppen til en barbert voksen kvinne og en førpubertal jente. Det styrker narrativet om at kvinner er naive, hjelpeløse og lette å påvirke—som barn. Det legger også til rette for ideen om at jenter har like mye ansvar som voksne kvinner og kan klandres for å bli seksualisert.
Pornografi forsterker også illusjonen om at hårløse kvinner er normalen. Siden porno er en av hovedkildene ungdommer får se nakenhet gjennom, skapes det forventninger som ikke samsvarer med virkeligheten. Blikket som objektiviserer og seksualiserer kvinner er ikke genetisk, men kulturelt formet. Hvis porno fremstiller kvinner på én måte, tror vi til slutt det er sannheten og prøver å etterligne noe uoppnåelig. Unge mennesker vokser opp og tror at for at en kvinne skal være attraktiv, må hun være hårløs.
Mange kvinner har innsett at hårløshet er knyttet til systemisk objektivisering, og har valgt å ikke barbere seg som protest. Men dette kan føre til at kvinner som barberer seg skjames og anklages for å bidra til kvinneundertrykkelse—som også er undertrykkelse. Målet er ikke at alle kvinner skal slutte å barbere seg, men at hver enkelt av oss virkelig er fri til å velge selv.
Hvis du ønsker å fjerne kroppshåret, finnes det flere måter å gjøre det på. Dette er de vanligste:
For best resultat, start med ren og, helst, eksfoliert hud.
Barbering med barberhøvel, helst med fire blader eller flere, er en effektiv måte å fjerne det meste av kroppshåret på. Ironisk nok fungerer menns barberhøvler ofte bedre enn kvinners. Bruk barberkrem eller gel for å gjøre hårene mykere og lettere å kutte, samt for å hindre tørr hud. Elektriske barbermaskiner er et annet alternativ. Det er viktig å holde barberbladene rene og bytte dem jevnlig, uansett type høvel. Etter barbering gror håret ut igjen raskt—innen et par dager.
Voksing går ut på å påføre varm voks på huden, legge på en stripe og deretter rive den av, slik at hårene dras ut med roten. Voksen varmer og mykner hårsekkene, noe som gjør det lettere å fjerne større partier hår med roten. Braziliansk voksing innebærer voksing av hele intimområdet. Metoden er rask, men kan være smertefull, og fungerer ikke like bra på alle områder, som under armene, spesielt ved hjemmebruk. Siden håret trekkes ut med roten, tar det lenger tid før det vokser ut igjen, og du kan få flere uker med glatt hud. For at voksing skal fungere må hårene være minst ¼ tomme (⅔ cm) lange, så de fester seg i voksen. Sugaring bruker samme teknikk, men med oppvarmet sukker i stedet for voks.
Depilering innebærer bruk av kjemiske kremer for å løse opp hårene ved roten, slik at de enkelt kan tørkes bort. Depileringskremer kan forårsake allergiske reaksjoner hos sensitiv hud, og akkurat som ved voksing, vokser hårene sakte ut fordi hårsekken må dannes på nytt. Depilering er smertefritt, men krever litt tid—rundt 15 minutter—for at kremen skal virke.
Laserbehandling. Profesjonell laserbehandling retter seg mot hårsekkene og kan, etter flere behandlinger, fjerne det meste av kroppshårene dine i opptil et år. Dette er trygt og populært, men ikke billig.
For mindre områder og finere hår er napping og trådning gode alternativer. Napping betyr å trekke ut enkeltstående hår med pinsett, oftest brukt til øyenbryn og små områder. Trådning er å fjerne hår individuelt eller i grupper ved å bruke kryssede tråder som tar tak i hårene. Å forme og begrense hårvekst kalles grooming (stell).
Du har kanskje hørt at hår vil vokse ut lengre, tykkere og mørkere etter barbering. Barbering kan stimulere vekst, og nye hår kan virke mørkere noen dager, men de vokser ikke ut fortere, lengre eller tykkere. Dette er en myte.
Noen advarsler:
Hårløshet har vært skjønnhetsstandard i over hundre år og har satt et dypt preg på samfunnets holdninger til kvinner. Men stadig flere kvinner velger å la kroppshåret gro. Noen gjør det som politisk protest, mens andre rett og slett ikke ønsker å barbere seg.
På den andre siden er hårfjerning veldig vanlig og innebærer få farer, annet enn et uhell med barberhøvelen eller et inngrodd hår. Det er få grunner til å argumentere mot praksisen i seg selv. Men det presset kvinner føler for å være hårløse kan og bør utfordres. Kunnskap om barberingens historie kan hjelpe fremtidige generasjoner å unngå unødvendig press for å fjerne hår.
Din personlige preferanse er nettopp det—personlig. Enten du velger å la kroppshåret gro eller fjerne det, sørg for at avgjørelsen tas for deg selv. Det finnes ikke noe enkelt fasitsvar.
Du kan holde styr på menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: