Selv om det kan virke skremmende, er dette fenomenet sannsynligvis mer vanlig enn du tror. Har du noen gang plutselig kjent en følelse som et støt, et rykk eller en prikking helt uten forvarsel? Slike følelser er vanligere under perimenopausen når svingende hormonnivåer kan påvirke hvordan nervene våre fyrer, men dette fenomenet kan ha mange andre årsaker.
Vital elektrisitet, eller elektrisitet i menneskekroppen, er et fascinerende emne. Vi har alle elektriske impulser som strømmer gjennom nervesystemet vårt, og sørger for forbindelsene som gjør at vi kan bevege oss, tenke og fungere. Følelsen av et elektrisk støt er en vanlig bivirkning, for eksempel når du slår albuen mot noe hardt og irriterer ulnarisnerven, som går langs hele armen og ligger nær hudoverflaten på innsiden av albuen. Men når en sterk følelse av elektrisk støt oppstår uten noen åpenbar grunn, kan det tyde på en mer alvorlig underliggende helsetilstand.
Det finnes et bredt spekter av grunner til at du plutselig kan oppleve en følelse som ligner et elektrisk støt. Dette er en vanlig hendelse og som oftest ufarlig. Uvanlige, midlertidige følelser som prikking, svie, nummenhet, maur eller til og med støtlignende følelser faller inn under samlebetegnelsen parestesi, eller forstyrrede sanseopplevelser.
Tragisk nok blir kvinner som rapporterer dette symptomet som plagsomt, ikke alltid tatt på alvor. Det som kan vise seg å være tegn på et medisinsk problem bagatelliseres ofte til statisk elektrisitet eller «bare innbilning». Likevel er støtlignende følelser et veldig reelt symptom som kan ha mange mulige årsaker.
Den vanligste årsaken til prikking og støtlignende følelser i kroppen er trykk på nerver eller en periode med dårlig blodsirkulasjon. Kroppene våre har et komplekst nettverk av nerver som sender signaler til og fra hjernen. Nervene gjør oss i stand til å fungere og samhandle med omverdenen. Når en nerve blir klemt eller skadet, kan den feile og sende feil signaler som resulterer i støtlignende følelser.
Det skal ikke mye til for å klemme en nerve. Nerver går gjennom hele kroppen og er utformet for å påvirkes av våre daglige bevegelser og opplevelser. Vi har flest nerveender per kvadratcentimeter i fingertuppene, øynene, navlen, brystvortene, leppene og underlivet. Enkelte steder ligger nervene nærmere huden eller på steder som lettere kan klemmes.
Karpaltunnelsyndrom i håndleddene er en vanlig plage, ofte forårsaket av repeterende hånd- og håndleddsbevegelser, som å skrive på tastatur uten støtte for håndleddene, bruke uergonomiske musematter, spille piano eller bruke drill. Vevene blir betente og utøver trykk på medianerven i karpaltunnelen, noe som reduserer eller blokkerer dens funksjon. Overbelastning av hvilken som helst kroppsdel kan skade nervene over tid hvis du ikke får nok hvile og tøyer mellom øktene.
Over tid kan dårlig holdning—å krype sammen foran en enhet—belaste ryggraden og klemme nervene i nakke og øvre rygg, som kan føre til smerter og migrene.
Fysiske skader, slik som brudd, luksasjoner (ut av ledd) eller traume på nervene, kan føre til parestesi og andre nerveproblemer. Vær spesielt oppmerksom hvis du får støtlignende følelser etter skade på hodet, nakken eller ryggen, og søk hjelp umiddelbart.
Degenerative sykdommer som artrose eller revmatoid artritt kan forårsake betennelse og gi opphav til benpåler, ofte i ledd eller ryggrad. Betennelse kan irritere nærliggende nerver, mens benpåler fysisk klemmer på nervene og skaper ukjente følelser.
Perifer nevropati er en annen tilstand direkte knyttet til følelsen av elektrisk støt i kroppen. Når de perifere nervene—alle nerver som befinner seg utenfor hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet eller CNS), og mottar stimuli for så å sende dem til CNS—skades, kan følelsen i kroppen endres. Perifere nerver videresender signaler som berøring, temperatur og smerte. Hvis noen av disse nervene blir betydelig skadet eller påvirket, kan oppfatningen av både omgivelsene og kroppslige følelser endres, og noen ganger merkes som elektriske støt, prikking eller smerte.
Perifer nevropati er et vanlig symptom på diabetes. Høye blodsukkernivåer som kjennetegner diabetes kan skade veggene i vasa nervorum, de små blodårene som gir nervene tilførsel. Over tid kan redusert blodtilførsel og oksygen til nervene gi alvorlige skader. Diabetes påvirker også kroppens stoffskifte og andre prosesser.
De vanligste områdene rammet av perifer nevropati er føttene og håndflatene, noen ganger er de elektriske støtene, rykkene eller nummenheten lokalisert akkurat der; dette er et vanlig symptom på diabetes som kan lede til alvorlig nerveskade og til og med nekrose.
Diabetisk nevropati behandles vanligvis med reseptbelagte medisiner, trening og et kosthold basert på hele planter. Hvis du merker vedvarende symptomer på nevropati, særlig hvis du har diabetes eller prediabetes—inkludert svangerskapsdiabetes under graviditet—bør du oppsøke helsepersonell og beskrive symptomene. Livsstilsendringer med bedre kosthold og trening kan hjelpe.
Andre tilstander som kan utløse elektriske støt, noen ganger som tidlige symptomer, inkluderer:
De fleste av oss har opplevd et statisk elektrisk støt en eller annen gang. Det skjer når du plutselig får et lite støt fra et objekt i omgivelsene, som et dørhåndtak, en ullgenser eller et annet menneske. Dette er velkjent og kan brukes som morsomme fysikkeksperimenter med barn.
Statisk elektrisitet er opphopning av elektrisk ladning på overflaten av et objekt. Alle stoffer i universet er bygd opp av atomer som igjen består av tre typer små partikler: negativt ladede elektroner, positivt ladede protoner og nøytrale nøytroner. Grunnstoffatomer har like mange protoner og elektroner og er derfor elektrisk nøytrale. Men elektroner er ikke like sterkt bundet til atomet som de andre partiklene, og kan noen ganger overføres fra én overflate til en annen når to objekter gnis mot hverandre. Hvis det ikke er en krets for elektronene å strømme gjennom, bygges en statisk ladning opp til den igjen kan bli utladet. Et overskudd av elektroner gir en negativ ladning, mens mangel på elektroner gir en positiv ladning. Ulikt ladede atomer tiltrekker hverandre, mens like ladninger frastøter.
For eksempel, hvis du subber over et teppe av nylon eller polyester med sko med gummi- eller plastsåle, kan du plukke opp ekstra elektroner som utløses neste gang du tar på noe metallisk (som leder strøm) eller noe med liten positiv ladning. Håret kan også reise seg etter du har tatt av deg en ull-lue om vinteren eller gnidd hodet med en ballong eller en isoporkopp. Dette er fordi håret har samlet opp ekstra elektroner og, siden det får samme negative ladning, frastøter hårstråene hverandre.
Hormoner—kroppens kjemiske budbringere—regulerer fysiologiske prosesser og påvirker hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Mens hormoner ikke direkte produserer statisk elektrisitet, kan de indirekte påvirke faktorer som bidrar til statisk elektrisitet på hudens overflate.
Som vi vet fra puberteten, kan hormoner direkte påvirke hudens tilstand. Under visse hormonelle svingninger, som pubertet eller graviditet, samt under menstruasjonssyklusen, kan huden endre seg på måter som også påvirker dens elektriske ledningsevne. Endringer i hudens fuktbalanse, pH eller talgproduksjon kan påvirke evnen til å lede strøm.
Vann leder strøm. Tørr hud har redusert fuktinnhold og gjør det vanskeligere for strøm å gå gjennom, så huden blir mer utsatt for å samle statisk ladning. Dette øker sjansen for at kroppen lager et elektrostøt neste gang du tar på noe.
Svetting gjør huden fuktigere, øker dens ledningsevne og reduserer oppbygging av statisk ladning. Men hormonelle forandringer kan påvirke hvor mye og hvor ofte du svetter, noe som igjen kan påvirke hvor ofte du opplever statisk elektrisitet.
Opplever du statisk støt ofte, vurder omgivelsene og pleierutiner. Oppvarming eller kjøling av rom kan tørke ut luften. Hyppig utlufting kan regulere fuktighet, og bruk av luftfukter eller grønne planter bidrar både med fuktighet og renere luft. Syntetisk materiale som nylon og naturlig ull er ofte verstingene bak statisk elektrisitet. Fuktighetskremer og lotion kan også hjelpe hudens fuktbalanse og redusere oppbygging av statisk strøm.
Hva er elektriske støt i kroppen under perimenopausen og overgangsalderen?
Akkurat som i puberteten, når hormonproduksjonen øker, skjer det store endringer i kvinnens kropp under perimenopausen. Og som i puberteten kan noen av symptomene være ganske ubehagelige, inkludert følelsen av elektriske støt i kroppen.
Svingninger i østrogen- og progesteronnivåene kan påvirke nervefunksjonen. Hormonelle endringer kan også føre til redusert blodtilførsel til nervene, som kan bidra til nerveskade og perifer nevropati. Derfor opplever noen kvinner elektriske støt i overgangsalderen. Disse følelsene beskrives ofte som korte, stikkende smerter som kan komme i ulike kroppsdeler, for eksempel armer, ben, hender eller føtter. De varierer i frekvens og intensitet, og kan følges av andre symptomer som prikking, nummenhet eller svie.
Som hetetokter er lette støtlignende følelser velkjente symptomer i perimenopausen. Men hormonrelaterte prikkinger og støt kan også oppstå hos kvinner i menstruerende alder.
Østrogen-nivåene stiger og faller i ulike faser av syklusen. Noen kvinner opplever økt nervøs følsomhet i enkelte faser, noe som kan manifestere seg som støtlignende følelser. Hormonendringer kan også påvirke blodgjennomstrømning og væskeopphopning, og dermed gi hevelser. Dette kan føre til nervetrykk som gir nummenhet, prikking eller støtlignende følelser i visse områder.
Vi har allerede omtalt vanlig elektrisk støt forbundet med nervefunksjon og hormonsvingninger. Noen kvinner opplever likevel en mer spesifikk, støtlignende følelse i underlivet, kjent som lightning crotch (lyn-smell i underlivet).
Livmorslimhinnen og livmorhalsen består av muskler og deler med mange nerveender. Hormonendringer, betennelse eller hvilken som helst irritasjon i underlivet—inkludert gynekologiske undersøkelser som celleprøve—kan øke nervefølsomheten og lede til skarp smerte i livmorhals eller skjede, nesten som et lyn.
Under menstruasjon trekker livmoren seg sammen for å utstøte slimhinnen som menstruasjonsblod. Sterke eller intense sammentrekninger kan noen ganger kjennes som elektriske støt. Tilsvarende kan sammentrekninger under graviditet, når livmoren vokser og forbereder seg på fødsel, skape lignende følelser.
Andre vanlige årsaker til støtlignende følelser i livmor- og livmorhalsområdet inkluderer:
Å kjenne et lite elektrisk støt i kroppen, her og der, iblant, er ikke noe å bekymre seg for. De fleste opplever det en gang iblant. Men hvis følelsene er sterke, skjer ofte eller følges av andre symptomer, bør du be lege om hjelp til å finne ut av hva som skjer og om det må tas tak i.
Last ned WomanLog nå: