HPV-vaksiner
Humant papillomavirus (HPV) er den vanligste kjønnssykdommen i verden: det er svært sannsynlig at du får minst én type HPV i løpet av livet. Forebyggende tiltak inkluderer god hygiene og trygg sex, regelmessig testing og vaksinasjon—det siste er hovedfokus i denne artikkelen.
HPV-vaksiner er en trygg og effektiv måte å trene immunforsvaret ditt til å bekjempe HPV-viruset. Ideelt sett bør du vaksineres før du blir seksuelt aktiv. Du kan også vaksineres senere i livet, men vaksinen vil ikke virke mot typene du allerede er smittet med, HPV-relaterte sykdommer, eller tidligere gjennomgåtte infeksjoner—og har redusert effekt mot typer du kan ha vært eksponert for tidligere.
På verdensbasis regnes HPV-viruser som den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen. Det finnes mer enn 100 papillomavirus som infiserer hud eller genital slimhinne, og det anslås at over 70 % av seksuelt aktive kvinner og menn smittes i løpet av livet. Selv om viruset oftest overføres ved samleie, kan det også overføres ved nær, ikke-seksuell kontakt med en smittet person.
Det finnes flere vaksiner, og hver beskytter mot utvalgte HPV-varianter. De inneholder ikke DNA fra HPV-virus, og er derfor ikke smittsomme. I stedet inneholder de viruslignende partikler som trener kroppens forsvar til å kjenne igjen ekte virus. Disse vaksinene gir svært god immunrespons—de er med andre ord svært effektive.
Vanlige symptomer
De fleste HPV-tilfeller gir ingen symptomer. Mange av de som får symptomer, får bare milde plager som ikke nødvendigvis forbindes med sykdom. HPV-infeksjoner går ofte ubemerket, nettopp fordi de ofte er asymptomatiske, og de få symptomene kan forsvinne av seg selv eller misforstås som noe annet.
Symptomatiske HPV-virus deles hovedsakelig inn i to typer—kutane virus, som oftest infiserer hender, føtter, armer og bryst, og mukosale virus som trives i varme, fuktige områder som kjønnsorganer, anus, munn og svelg. Disse virusene kan gi godartede forandringer, som vorter på hud eller kjønnsorganer—små, kjøttfargede kuler, noen ganger med blomkållignende utseende. Vorter kan være ledsaget av kløe eller ubehag.
Hos kvinner kan kjønnsvorter (også kalt kondylomer) vokse på vulva, skjedevegger, området mellom ytre kjønnslepper og anus, analkanalen og livmorhals. Hos menn opptrer de oftest på tuppen eller skaftet av penis, pungen eller anus. Mukosale vorter kan også utvikles i munn eller svelg etter oralsex med smittet partner.
Andre symptomer på HPV kan være:
- Blodflekker eller lett blødning mellom eller etter menstruasjoner
- Menstruasjonsblødning som varer lenger eller er kraftigere enn normalt
- Blødning etter samleie, skylling eller under underlivsundersøkelse
- Økt utflod fra skjeden
- Smerter under samleie
Disse symptomene er ikke nok til å selvdiagnostisere HPV, men bør absolutt føre til en legetime. HPV og relaterte komplikasjoner (som det meste annet) er lettere å behandle jo tidligere det oppdages.
Mange sosiale faktorer spiller en avgjørende rolle for din helse og sikkerhet. Du øker risikoen for å bli smittet med HPV (og andre kjønnssykdommer) hvis du:
- Ikke spør partner/e om deres seksuelle historie
- Ikke tester deg selv eller partner for SOI ved nytt forhold
- Mangler grunnleggende kunnskap om seksualitet eller anatomi
- Har sex uten kondom (prevensjon uten fysisk barriere beskytter mot graviditet, men ikke mot kjønnssykdommer)
- Har dårlig hygiene
- Har tidligere vært smittet med en SOI
- Har svekket immunforsvar
Vil du beskytte deg selv og dine nærmeste, hold deg oppdatert og informert. Ha åpen og ærlig kommunikasjon med både nåværende og potensielle partnere, og test deg jevnlig.
HPV & kreft
Høyrisiko HPV-typer (som type 16 og 18) har økt sannsynlighet for å utvikle seg til kreft. Disse kan forårsake livmorhalskreft, samt kreft i tarm, anus, skjede, vulva, penis og mandler.
I de fleste tilfeller kan et normalt immunforsvar bekjempe HPV-viruset. Men dersom infeksjonen vedvarer og ikke behandles, er det risiko for at den utvikler seg til forstadier til kreft eller faktisk kreft. Fordi kreft tar lang tid å utvikle seg (ca. 15–20 år), vil symptomer også komme gradvis. Dette er en av grunnene til at jevnlige HPV-tester kan være avgjørende hvis du er smittet av en høyrisiko HPV-type.
HPV-vaksiner
HPV-vaksinen kom på markedet i 2006, og er nå standard for barn i mange land. Alle tilgjengelige HPV-vaksiner beskytter effektivt mot type 16 og 18 (som forårsaker en stor del av HPV-relatert kreft, inkludert 70 % av livmorhalskreft). Noen beskytter også mot type 6 og 11 (som står for ca. 90 % av alle kjønnsvorter).
Vaksine virker best forebyggende. Om mulig bør du ta vaksinen før potensiell eksponering for HPV, altså før du blir seksuelt aktiv. Vaksinen kan gis fra fylte 9 år, men alder på mottaker bestemmer hvor mange doser som trengs. Frem til fylte 15 år gis oftest 2 doser med 6–12 måneders intervall. Fra fylte 15 år er anbefalingen 3 doser, og intervallet varierer etter vaksinetype.
Anbefalingene sier at alle under 27 år som ikke er vaksinert, bør ta vaksinen. Etter dette må individuelle forhold vurderes, men det er likevel bedre å bli vaksinert sent enn aldri.
Ulike vaksinemerker beskytter mot forskjellige HPV-typer og varer ulikt lenge. For eksempel varer Gardasil 10 år eller mer, Gardasil 9 minst 6 år, og Cervarix minst 9 år.
Bivirkninger
Bivirkninger av HPV-vaksinen er sjeldne og vanligvis milde, og likner dem man får etter andre vaksiner. Som regel skyldes de selve stikket (og eventuelt angst rundt dette), ikke vaksineinnholdet. Vanligste bivirkninger er:
- Kvalme
- Hodepine
- Svimmelhet eller besvimelse
- Smerte, rødhet eller hevelse i armen der sprøyten settes
I enkelte tilfeller bør vaksinen ikke gis. For å unngå alvorlige reaksjoner bør ikke HPV-vaksinen gis til personer som:
- Er allergiske mot HPV-vaksinen eller noen av dens innholdsstoffer (milde og moderate allergiske reaksjoner må diskuteres med mottakeren på forhånd)
- Er gravide
Slik virker HPV-vaksiner
HPV-vaksinen gis med sprøyte i overarmens muskel. Det tar bare noen sekunder, selv om hele legekonsultasjonen kan ta lenger tid.
Disse vaksinene inneholder ikke virus-DNA—bare viruslignende partikler (fra HPV-overflateproteiner) som ligner på de faktiske variantene du skal beskyttes mot. Dette trener immunforsvaret ditt til å gjenkjenne viruset, og kan også gi en viss kryssbeskyttelse mot andre varianter.
Innholdet i vaksinene kan deles i tre kategorier:
- Antigener (aktive stoffer)—små mengder hele (svekkede) eller ufullstendige bakterier eller virus som lærer kroppen å kjenne igjen og bekjempe sykdommen det vaksineres mot
- Hjelpestoffer (inaktive stoffer) som forbedrer immunrespons, fungerer som konserveringsmiddel, stabilisator eller emulgator (alt etter hvilken bestanddel det gjelder)
- Vann til injeksjon
Gardasil inneholder proteiner fra HPV-type 6, 11, 16 og 18, amorf aluminiumhydroksyfosfatsulfat, gjærprotein, natriumklorid, L-histidin, polysorbat 80, natriumborat og vann.
Gardasil 9 inneholder proteiner fra HPV-type 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58, amorf aluminiumhydroksyfosfatsulfat, gjærprotein, natriumklorid, L-histidin, polysorbat 80, natriumborat og vann.
Cervarix inneholder L1-protein fra HPV-16 og L1-protein fra HPV-18, samt 3-O-desacyl-4'-monofosforyl lipid A (MPL), aluminiumhydroksid, natriumklorid, natriumfosfat-monobasisk og vann.
Langtidseffekt
Siden HPV-vaksinen er relativt ny, overvåkes fortsatt langtidsvirkningene—spesielt fordi kreft utvikles over lang tid. Det er derfor viktig å besøke fastlege/gynekolog jevnlig, inkludert HPV-test og celleprøve, selv om du er vaksinert.
Det viktigste vi kan gjøre er å kontinuerlig utdanne oss selv og de yngre om trygg seksualitet, både fysisk og emosjonelt. Å snakke åpent—og avstigmatisere alle helseutfordringer—skaper en mer opplyst befolkning, og flere som søker hjelp ved behov.
Du kan spore menstruasjonssyklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
