Forståelse av celleprøve og HPV-test
Forebyggende testing er et kraftig verktøy i kampen mot tilstander som forverres over tid. I denne artikkelen ser vi nærmere på de forebyggende tiltakene du kan ta for å motvirke HPV-relaterte kreftformer.
Papanikolaou (Pap) celleprøve er en screeningmetode som brukes for å oppdage kreft og forstadier til kreft i livmorhalsen eller endetarmen. En vanlig årsak til celleforandringer er humant papillomavirus (HPV). En test kan brukes for å se etter tegn på viruset og for å avgjøre hvilken HPV-type det er.
HPV og hvordan det påvirker oss
Humant papillomavirus (HPV) er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen, med millioner smittet verden over. De fleste vet ikke når de har blitt smittet, da de fleste tilfellene er uten symptomer og går over av seg selv. HPV er ikke utelukkende en SOI, siden det smitter gjennom hud-til-hud-kontakt, men overføres vanligvis under sex.
Av over 150 relaterte virus utgjør bare noen få en alvorlig risiko.
Kutane (hud) HPV-typer: Kutane HPV-typer forårsaker vorter (godartede svulster) på huden, som regel på hender, føtter, armer og bryst.
Mukosale (genital) HPV-typer: Mukosale HPV-typer angriper hovedsakelig slimhinner, som kjønnsorganer, anus, samt slimhinnen i munn og svelg. Disse deles inn i lavrisiko- og høyrisikovirus.
- Lavrisiko HPV kan forårsake vorter på kjønnsorganene og rundt anus, både hos menn og kvinner. HPV 6 og HPV 11 står for rundt 90 % av kjønnsvortene, men utvikler seg sjelden til kreft (kroniske eller langvarige infeksjoner har større sannsynlighet for å føre til kreft over tid). Disse vortene kan forekomme på steder som livmorhalsen og skjeden, hvor de ikke alltid oppdages uten en test.
- Høyrisiko HPV kan føre til livmorhalskreft, og kreft i endetarm, anus, skjede, vulva, penis og mandler. Det betyr ikke at alle høyrisikotyper forårsaker kreft, men visse varianter av HPV – inkludert type 16 og 18 – øker risikoen.
HPV-infeksjoner er ganske vanlige hos personer under 21 år, og forsvinner vanligvis av seg selv uten behandling eller komplikasjoner. Fordi viruset er så vanlig, får de fleste i denne aldersgruppen et positivt prøvesvar. Screening av personer under 25 år anbefales imidlertid ikke.
Celleprøve og HPV-test
Celleprøven (Pap-test) er en screeningmetode brukt for å oppdage kreftceller og forstadier til kreft. Testen er oppkalt etter oppfinneren – Georgios Nikolaou Papanikolaou (1883–1962). Celleprøve og HPV-test kan utføres hver for seg eller samtidig (co-testing). Selv om de undersøker ulike ting, har begge det samme målet.
Celleprøven oppdager unormale celler i livmorhalsen eller endetarmen. Regelmessig testing øker muligheten for å oppdage kreft tidlig, når sjansen for å bli frisk er størst. Celleprøven kan også oppdage forstadier til kreft før de utvikler seg. Fjerning av slike celler forebygger livmorhalskreft i opptil 95 % av tilfellene.
HPV-testen brukes for å påvise DNA fra HPV-virus. Hvis celleprøven viser unormale celler, kan en HPV-test avgjøre hvilket type virus som finnes og om det er kreftfremkallende.
En spekulum er et medisinsk instrument gynekologen bruker for å åpne skjeden, slik at hun får direkte utsyn til livmorhalsen. For å ta celleprøve eller HPV-test, føres spekulummet forsiktig inn i skjeden, og det tas en celleprøve med en liten skrape eller børste fra livmorhalsen. Celleprøven sendes deretter til laboratorieundersøkelse.
Trenger jeg en celleprøve?
Når en kvinne fyller 21 år, anbefales det at hun tar celleprøve hvert tredje år.
Når en kvinne fyller 30, kan celleprøve hvert tredje år erstattes av HPV-test (eller begge tester) hvert femte år. Hvis hun har fylt 65 år og hatt tre normale prøver på rad, kan hun slutte med testen.
Regelmessig testing anbefales sterkt, selv om du er jomfru, har tatt HPV-vaksine, eller har kommet i overgangsalderen.
Legen din kan anbefale oftere celleprøve og HPV-test hvis:
Du har hatt unormale celleprøver eller livmorhalskreft før
Kvinner med tidligere forstadier eller livmorhalskreft bør testes oftere for å oppdage endringer tidlig.
Hvis du er HIV-positiv
Kvinner som lever med HIV har økt risiko for livmorhalskreft og andre tilstander i livmorhalsen. Ved HIV-diagnose bør du ta én celleprøve så fort som mulig, og én til 6–12 måneder senere. Etter tre normale prøver kan du gå tilbake til testing hvert tredje år.
Du har et svekket immunforsvar
På grunn av organtransplantasjon, cellegift eller bruk av steroider, dersom immunforsvaret ditt er svekket, kan selv en mild HPV-infeksjon bli mer alvorlig.
Din mor fikk dietylstilboestrol da hun var gravid med deg
Dietylstilboestrol (DES) er en syntetisk østrogenhormon. Mellom 1940 og 1971 (opptil 1978 i noen europeiske land) ble det gitt til gravide for å forebygge spontanabort, for tidlig fødsel og andre komplikasjoner.
DES er i dag kjent som en hormonforstyrrende kjemikalie, en av flere stoffer som kan påvirke hormonsystemet og gi kreft, fosterskader og andre utviklingsforstyrrelser.
Å ta testen
Selve celleprøven eller HPV-testen tar vanligvis omtrent fem minutter. Det er noen få ting du kan gjøre for å forberede deg slik at det går enklere.
Informere legen din
Det er viktig at legen vet hvilke medisiner du bruker, inkludert p-piller. Noen inneholder østrogen eller gestagen, som kan påvirke prøveresultatene. Legen bør også vite om du tidligere har hatt unormale prøver.
Unngå samleie minst 24 timer før testen, da det kan påvirke resultatene. Ikke bruk sæddrepende midler og ikke skyll skjeden (skjedeskylling frarådes generelt). Hvis du er jomfru eller har liten kroppsstørrelse, kan du be om at legen bruker et mindre spekulum. Spør om dette før timen.
Planlegg i forhold til menstruasjonen
Unngå om mulig å ta testen under mensen. Prøven kan tas selv om du blør, men resultatene kan bli mindre nøyaktige.
Si fra hvis du er gravid
Det er som regel trygt å ta celleprøve eller HPV-test frem til uke 24 i svangerskapet. Etter dette kan prøven være mer smertefull. Etter fødsel bør du vente i 12 uker før du tester deg igjen, fordi resultater tidlig etter fødsel kan være mindre pålitelige.
Føl deg trygg
Testene oppleves lettere hvis du klarer å slappe av. Husk å puste rolig og prøve å holde deg rolig. Selve testen skal ikke gjøre vondt, men kan oppleves ubehagelig. Noen kvinner kjenner et lite stikk. Er du bekymret for smerte, kan du ta reseptfri smertestillende én time før prøven.
Om du har vært utsatt for overgrep eller sliter med angst knyttet til undersøkelsen, bør du si fra til legen. De kan hjelpe deg til å føle deg tryggere.
Lettere spotting etterpå er vanligvis ufarlig. Men varer blødningen, bør du kontakte legen.
Prøveresultater
Det tar vanligvis 1 til 3 uker å få prøvesvar. Det er tre hovedmuligheter:
Negativt/Normalt svar: Kun normale celler ble funnet. Du trenger ingen oppfølging før neste celleprøve eller underlivsundersøkelse.
Uklart: Prøven kunne ikke avgjøre om cellene fra livmorhalsen er normale eller unormale. I slike tilfeller kan legen ønske å gjøre nye tester med én gang, eller be deg komme tilbake om 6–12 måneder.
Positivt/Unormalt svar: Hvis det blir funnet unormale eller atypiske celler, må det utredes nærmere. Tilstedeværelsen av slike celler betyr ikke nødvendigvis at du har kreft, men du kan være i risikosonen hvis en farlig HPV-type påvises.
Hvis du ikke har fått svar etter 3 uker, bør du ringe legekontoret for å følge opp.
Hvis du får positivt svar
Om prøven viser en mild infeksjon, anbefaler legen ofte en kontrollprøve etter ett år. Oppdages det alvorlige celleforandringer eller kreftceller, kan legen anbefale en colposcopi.
Undersøkelsen tar som regel rundt 15 minutter, og ligner en gynekologisk undersøkelse – legen setter inn en spekulum for å utvide skjeden og se livmorhalsen. Noen ganger brukes svak eddiksyre eller jod for å lett synliggjøre eventuelle avvik. Det kan svi eller krible litt.
En liten vevsprøve kan tas for analyse (biopsi). Mistenker man flere områder, tas flere prøver.
Colposcopisvaret avgjør om det trengs videre tester eller behandling.
Plateepitelavvik
Plateepitelceller er tynne, flate celler som utgjør det ytterste hudlaget. Plateepitelavvik deles inn slik:
Atypiske plateepitelceller (ASC) er det vanligste funnet ved unormale celleprøver:
- ASC-US: atypiske plateepitelceller av ukjent betydning. Cellene ser ikke normale ut, men årsaken er ukjent. Kan skyldes HPV-infeksjon, men også andre faktorer.
- ASC-H: atypiske plateepitelceller der høyrisiko-forandringer ikke kan utelukkes. ASC-H gir høyere risiko enn ASC-US for forstadier til kreft.
Plateepitel intraepiteliale lesjoner (SIL) er unormal vekst av plateepitelceller. Disse klassifiseres som lavgradige og høygradige:
- Lavgradige lesjoner (LSIL) regnes som milde forandringer grunnet HPV-infeksjon. LSIL forsvinner ofte av seg selv, særlig hos yngre kvinner.
- Høygradige lesjoner (HSIL) er alvorligere forandringer som har høyere risiko for å utvikle seg til kreft om de ikke behandles.
Karsinom in situ (CIS) viser til sterkt unormale celler som ligner kreft, men har ikke spredt seg ut av livmorhalsen.
Plateepitelkarsinom (SCC), også kalt plateepitelkreft, er en kreftform som starter i plateepitelcellene.
Kjertelcelleavvik
Kjertelceller finnes i livmorhalsen og i livmorens slimhinne. Kjertelcelleavvik er unormale endringer i disse vevene.
Atypiske kjertelceller (AGC) er celler som ikke fremstår normale, men betydningen er uklar. Endocervikal adenokarsinom in situ (AIS) betyr sterkt unormale celler som ikke har spredt seg ut av kjertelvevet i livmorhalsen.
Adenokarsinom er en krefttype som starter i kjertelceller. Begrepet omfatter ikke bare kreft i livmorhalskanalen, men også kreft i livmorens slimhinne, området utenfor livmoren og andre krefttyper.
Vi lever hektiske liv, og det er lett å overse småplager eller ikke søke hjelp for tilstander som ikke gir seg til kjenne. Likevel kan regelmessige undersøkelser være forskjellen på et tidlig funn og kreft i siste stadium.
Du kan følge syklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
