Helsefeilinformasjon rettet mot kvinner
Det finnes mye innhold på nettet som er rettet mot kvinner, og mye av det fokuserer på vår helse og velvære. Vi har kanskje lagt de giftige slanke- og datingtrendene fra tidlig 2000-tall bak oss, men dessverre er feilinformasjon innen “kvinnelige” tema fortsatt utbredt og kan ta mange ulike former. Denne artikkelen hjelper deg å gjenkjenne upålitelig informasjon slik at du kan unngå den.
I den digitale tidsalderen har vi tilgang til informasjon døgnet rundt, men ikke alt er til å stole på. Enten med vilje eller ikke, hender det at innholdsprodusenter presenterer misvisende opplysninger, og mange av temaene som retter seg mot kvinner er spesielt enkle å forvrenge og fremstille som fakta.
“Jeg leste det på internett – det må være sant.” Dette kjente uttrykket minner oss på farene med moderne informasjonsdeling. Fra catfishing til svindelannonser, er det mye lureri på nettet, men fordelene internett gir oss er for store til å gi slipp på det. Ett av temaene vi søker mest hjelp om på nettet, er helse.
Studier viser at i Europa og USA søker mer enn halvparten av befolkningen etter helseinformasjon på nettet, og kvinner gjør det oftere enn menn.
Takket være sosiale mediers mangefasetterte natur og den stadig økende betydningen av målrettet annonsering og innhold, møter vi helseopplysninger på nett selv når vi ikke spesifikt leter etter det.
Bare begynn å scrolle i feeden din, så dukker det raskt opp råd om trening, kosthold og andre livsstilsrelaterte temaer. Plattformene TikTok og Instagram er spesielt flinke til å oversvømme deg med visuelt tiltalende innhold som algoritmene har skreddersydd til dine interesser.
Men husk – helserelaterte valg vi tar har direkte konsekvenser for livene våre, og innholdsskapere er bare folk som noen ganger tar feil og andre ganger rett og slett lyver for profitt.
“Kvinnetemaer”
Kvinner kan være interessert i helserelaterte temaer av mange grunner, men på grunn av det mentale ansvaret kvinner ofte har hjemme, forventes vi ofte ikke bare å holde oss selv sunne og attraktive, men også å ta hovedansvaret for helsen til barn, partnere og eldre slektninger. Derfor finner vi ofte generelle og reproduktive helseemner, trening- og ernæringstips, foreldreråd og husholdningsråd i informasjonssfæren dominert av kvinner.
Vi kjenner igjen innhold rettet mot kvinner. Det er vennlig og uformelt, ofte designet med kjønnsmarkerte farger. Den uformelle tonen – som et råd fra en storesøster eller god venninne – kan gjøre komplekse eller kjedelige temaer lettere å forstå, men kan også skjule alvorlige svakheter i faktasjekking.
Velvære er et omfattende felt, og millioner av nettpersonligheter verden over tilhører “livsstil”-sjangeren av influensere som regelmessig presenterer oss for helserelatert informasjon. Dette feltet er typisk kvinnedominerte.
Menn møter også villedende og direkte skadelige påstander i temaer tilpasset dem, særlig innen sport og muskelbygging. Men det finnes særegne måter feilinformasjon serveres til kvinner, og det er dette artikkelen tar for seg.
Selv om hensikten med reklame skal være å hjelpe folk å finne produkter som passer deres behov, er skillet mellom “maskulin” og “feminin” markedsføring ofte en gullgruve for selskaper. De kan selge det samme til to ulike målgrupper – bare “rosafiser og krymp det” for kvinner, og selg det samtidig dyrere.
Vi vet også at samfunn historisk har utpekt visse temaer som kun for kvinner. Informasjons- og underholdningstilbudet på nettet er en naturlig fortsettelse av denne eldgamle praksisen, som både kan være styrkende og begrensende.
Trygge rom for kvinner
Aldri før har kvinner kunnet uttrykke seg så fritt som i dag. For mange av oss er plattformer som TikTok, Instagram, YouTube og utallige blogger og nettfora trygge rom for å dele informasjon og tanker om hverdagen og bekymringene våre – temaer som tidligere ville blitt feid under teppet.
Selv om negative kommentarer fortsatt ofte dukker opp som svar på innlegg om menstruasjon, foreldreskap og skjønnhetsrutiner, får tradisjonelle “kvinnetemaer” endelig oppmerksomhet de fortjener.
Likevel er mange kvinners helseutfordringer ikke fullt ut forstått. Opp til nylig ble bare menn brukt som forskningssubjekter i studier, fordi menstruasjonssyklusen ble sett som en unødvendig kompliserende faktor. Dette har ført til at vi kvinner vet lite om mange aspekter av kroppen vår. For eksempel lærer vi fremdeles mye om størrelsen og utbredelsen til klitoris på 2000-tallet. Kvinners følelser avfeies ofte, og temaer som PMS og overgangsalder er fortsatt underkommunisert, latterliggjort og fryktet.
Som hovedmålgruppe for ulike livsstilsbloggere, der ufiltrerte råd ofte presenteres som idealet, må vi selv trekke konklusjoner.
Feilinformasjon vs. desinformasjon
Begge begrepene peker på ufullstendig eller feilaktig informasjon, men det er et viktig skille mellom dem.
Desinformasjon er usann informasjon som bevisst spres for å villede. De som sprer det er klar over at det de sier er feil eller mangelfullt, men velger likevel å presentere det som sant. Desinformasjon har ofte et mål, f.eks. å selge noe, fremme en agenda, oppblåse egne kvalifikasjoner, eller skade konkurrenter.
Eksempelvis ble viktigheten av halitose – dårlig ånde – kraftig overdrevet på tidlig 1900-tall for å skape et marked for munnskyllevann. Å bruke et vitenskapelig-klingende navn i sensasjonell reklame gav enorm profitt. Selv om munnskyllevann kan være et godt produkt, har denne typen manipulerende salgsstrategier inspirert profittjagende aktører helt frem til i dag.
I dag hører vi ofte om desinformasjon i forbindelse med falske nyheter eller politiske agendaer, men både bedrifter og influensere har tydelige profittmotiver for å lyve – også eller spesielt når produktene de reklamerer for ikke er særlig gode.
Feilinformasjon er uriktige eller mangelfulle opplysninger som spres uten ondsinnet intensjon. Noen som sprer feilinformasjon på nett kan for eksempel håpe å lokke til seg oppmerksomhet med en ny og oppsiktsvekkende idé, men de gjør det ikke bevisst – de kan være late, uaktsomme eller rett og slett uvitende.
Irrealistiske slankekurer og treningsopplegg fra influensere med mer entusiasme enn erfaring, havner ofte i kategorien feilinformasjon. Her må følgerne selv ta ansvar og faktasjekke hvis de vil kopiere livsstilen – for her gjelder “kjøper må passe seg”.
Delbarhet trumfer kvalitet
Moderne folketro og vandrehistorier sprer seg som ild på sosiale medier. Hvis noen hevder å ha funnet den beste hjemmelagde kuren for menstruasjonssmerter, akne eller forkjølelse, blir det delt. Unge kan oppdage gamle metoder som lenge har vært tilbakevist, men uten kunnskap gir de nytt liv til velbrukte myter på nettet.
Mye av det som publiseres på nett handler mer om delbarhet og popularitet enn tilgjengelighet til pålitelige fakta. Kontroversielle påstander og grundig motbeviste myter havner ofte i rampelyset via fengende sanger eller klikkvennlige titler. Sensasjonsjag kan være ufarlig i spøkelseshistorier eller kjendisnytt, men feilinformasjon om helse kan få alvorlige følger.
Helseinformasjon for kvinner har tradisjonelt gått fra generasjon til generasjon som folkelig visdom og ordtak. Slike råd kan bære mye erfaringsbasert innsikt, men det er vanskelig å vite forskjellen på nyttige tips og overtro, såkalte “kjerringråd”. Vær derfor kritisk, særlig ved selvdiagnostisering eller selvmedisinering.
Mangel på forskning og påvisbare kilder
Mange influensere bygger merkevaren sin på å dele tips om alt fra skjønnhetsbehandlinger til oppussing og oppskrifter. Det de ofte mangler, er forskningsbasert dokumentasjon på rådene sine.
Vi oppgir alltid kildeliste nederst i alle WomanLog-artikler slik at leserne kan se hvor informasjonen vår stammer fra og utforske videre. Om du følger en nettpersjonlighet som deler helseråd, sjekk om det oppgis kilder. Gjør selv et googlesøk på hovedidéen, og dobbeltsjekk før du handler eller følger rådene videre.
Kvaliteten på de kildene vi baserer oss på er avgjørende. Å ta avgjørelser ut fra udokumenterte nettspekulasjoner er like trygt som å spørre naboen som alltid har skrudde råd. Hvordan vet hun det, og hva får hun igjen for å fortelle deg dette?
Når det gjelder helsen vår, trenger vi best mulig informasjon. Det betyr gjerne å søke råd hos pålitelige instanser – som leger, sykehus og medisinske forskningsmiljøer – og få flere ulike vurderinger hvis temaet er omstridt. Til syvende og sist er det vi som lever med konsekvensene av helserådene.
Alternative kilder kan også gi verdifulle innspill, men hvis hovedrådet for helsen din er “vibrasjoner”, “krystaller”, stjernetegn eller annen magisk tankegang, bør du være ekstra på vakt.
Tankefeil og kognitive skjevheter
Alle gjør feil, og noen skyldes systematiske tankemønstre – tankefeil. Noen av de vanligste er:
Cherry picking – når noen kun bruker fakta som støtter argumentet sitt, og ignorerer motstride bevis. Hvordan unngå dette når man oversvømmes av informasjon? Igjen: Kvaliteten på kildene teller. Hvis to populære influensere reklamerer for en te mot menstruasjonssmerter, men fem anerkjente helsenettsider advarer, er det trolig cherry picking til egen ulempe å følge influensernes råd.
Kausalitet-feil – påstanden om at fordi en ting fulgte en annen, er førstnevnte årsaken. “Korrelation er ikke kausalitet.” Hvis noen prøver et produkt og problemet deres forsvinner, betyr ikke det nødvendigvis at produktet virker generelt. Endringen kan skyldes noe helt annet, eller bare tilfeldigheter, eller deres unike fysiologi.
For at et produkt eller behandling skal anses som trygt, må det gjennomgå grundig og forskningsbasert testing, noe bare godkjente instanser kan tilby.
Avhengigheten vår til visuelle memes, clickbait-overskrifter og sensasjonelle soundbites på sosiale medier kan gjøre oss lite kritiske og åpne for dusinvis av tankefeil – og dermed forsterke våre egne skjevheter og mentale snarveier.
Bekreftelsesskjevhet er tendensen vi alle har til å lete etter, tolke og huske informasjon som støtter det vi allerede tror, mens tilgjengelighetsheuristikk gjør at vi tror det som raskt dukker opp i minnet, også er sant/viktig.
Når vi ser de samme “fakta” igjen og igjen i virale innlegg og videoer, er det fristende å tro det er sant uten å undersøke videre, selv om vi vet hvor enkelt det er å forfalske bilder og informasjon på nett.
Forskning på feilinformasjon på nett er bare i startfasen, men det pågår, og viktige problemer er allerede kartlagt. En studie av TikTok-videoer om urologi—nyresykdom, sengevæting hos barn, urinveisinfeksjoner og lignende – viste at kun 22 % av videoene hadde fakta som lot seg bekrefte i materiale fra Den europeiske urologiforeningen, og ingen oppga kilder.
Innholdsskapere og forventningspress
Den personlige touchen er attraktiv. I en konkurranseutsatt nettverden forventes det at influensere deler personlige historier og ekte erfaringer i nærmest alle innlegg. Presset for å være “ekte” og sårbar for å skape tilknytning til følgere, bidrar til utallige merkelige påfunn om perfekte kveldsrutiner, hjemmelagde ansiktsmasker eller alternative babypudder.
Influensere kan også vegre seg mot å innrømme feil, spesielt hvis omstridt råd står sentralt i merkevaren deres.
Algoritmer. Algoritmene bak sosiale medier og nyhetsplattformer blir stadig mer avanserte. De samler data om dine preferanser for å mate deg med markedsføring og politikkinformasjon du trolig vil se. Det kan gjøre det lettere å finne nye sanger eller klær, men algoritmer lager også filterbobler og ekkokamre som fordreier virkelighetsoppfatningen vår.
Selv om myndigheter og tilsyn presser plattformene til mer åpenhet om algoritmer og større ansvar, er jungelen av nettinfluensere stort sett overlatt til seg selv, og kontroversielle poster blir ofte løftet frem fordi de får mye oppmerksomhet.
Usunn helseinformasjon kan være godt skjult i det åpne, men også dyrkes i lukkede nettmiljøer, bare synlig via utvalgte hashtags og influensere. Pro-anoreksi-innhold florerer dessverre fortsatt på Tumblr og TikTok, der spesielle hashtags og kodeord gir tilgang til fellesskap som deler tips for å sulte seg. Lignende uheldige nettmiljøer eksisterer for mange ekstreme interesser og konspirasjonsteorier.
Hvordan unngå å gå på feilinformasjon?
Nettet er vilt og uoversiktlig, og det er nærmest umulig å unngå gal informasjon helt. Det vi kan gjøre er å være på vakt og ikke ta råd for god fisk, spesielt når det dreier seg om helse. Du trenger ikke bli paranoid, men sunt skepsis er fornuftig.
Tenk over disse spørsmålene når du scroller:
- Er informasjonen troverdig? Hvilke kilder oppgis?
- Kan det være skadelig å følge dette rådet?
- Hvem andre deler denne informasjonen?
- Stemmer dette overens med allment aksepterte helsefakta? Hvis nei, hvorfor ikke?
- Hva oppnår influenseren eller nettstedet hvis jeg følger rådet?
- Er det noen kontroverser knyttet til personen eller informasjonen?
- Retter informasjonen seg mot sårbare grupper som tenåringer, gravide eller mennesker som er i en sårbar helsefase?
Velger du å følge helseråd, trenings- eller kostholdstips fra nettet, gjør litt research og vurder å rådføre deg med fastlegen din neste gang du er inne til kontroll – og stopp umiddelbart hvis du merker skadelige effekter.
Last ned WomanLog nå:
