Hva Betyr Kolikk Hos Voksne?
Kolikk er en kjent tilstand hos små babyer. Selv om de ellers er friske, kan de iblant gråte utrøstelig uten noen åpenbar grunn, særlig i de første månedene av livet. Kolikk hos spedbarn forbindes ofte med en form for magesmerter. Begrepet kolikk brukes også for å beskrive plutselige, gjentakende og uspesifiserte magesmerter hos voksne.
Selv med dagens medisinske kunnskap kan magesmerter være utfordrende å identifisere og behandle. Det er vanlig hos mennesker i alle aldre og kan ha mange ulike underliggende årsaker. I tillegg kan mange vanlige NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) skade mage-tarmkanalen.
Opplever du plutselige og vedvarende utbrudd av magesmerter, som iblant varer i flere timer, men du klarer ikke helt å fastslå hvor de kommer fra og dine vanlige midler mot magesmerter ikke hjelper, kan det være en form for voksenkolikk.
Smerte er notorisk vanskelig å beskrive. Ordene vi bruker – skarp, dunkende, brennende, verkende, øm – kan bety forskjellige ting for forskjellige personer. I tillegg ligger flere livsviktige organer tett sammen i magen, noe som kan gjøre det vanskelig å finne den egentlige årsaken.
Uttrykket “kolikk” er en uspesifikk betegnelse som beskriver gjentatte smerter uten klart identifiserbar årsak. Frasen funksjonell magesmerte brukes også iblant.
Kolikk hos babyer
Når babyer er urolige og gråter utrøstelig i timer eller til og med dager i strekk, selv om alle deres grunnleggende behov er dekket, gies forklaringen ofte som kolikk.
Den nøyaktige årsaken til kolikk kan være vanskelig å finne, men det tilskrives vanligvis en form for abdominalt ubehag. Knyttede never, bakoverbøyd rygg og å trekke bena mot magen er vanlige uttrykk for ubehag hos kolikkrammede babyer. Luftavgang er også vanlig.
Å venne seg til livet utenfor livmoren og innta morsmelk eller morsmelkerstatning for første gang kan være utfordrende for babyens fordøyelsessystem. Mulige årsaker inkluderer et umodent fordøyelsessystem, matallergier eller -intoleranser, ubalanse i tarmfloraen, overfôring, underfôring, utilstrekkelig raping og stress i familien.
Kolikk går oftest over av seg selv innen babyen er tre til fire måneder gammel, men tilstanden kan være belastende og utmattende for hele familien. Før mente man at foreldre bare burde la babyer med kolikk gråte, men det finnes flere strategier som kan lindre deres ubehag og smerte. En helsepersonell kan gi råd. Smerte og ubehag skal ikke avfeies hos verken spedbarn eller voksne bare fordi man ikke ser årsaken bak.
Kolikk hos voksne
Hos voksne kan kolikk vise seg som kramper eller spasmer i magen, og smertene kan flytte på seg eller oppleves diffuse. Det kan være vage ubehag i mageregionen eller skarpe, gjentakende magesmerter uten tydelig opprinnelse.
Er magevondt normalt?
Leilighetsvis mageubehag – «dårlig mage» – er en vanlig opplevelse for mange av oss. Vi spiser av og til mat vi ikke tåler, særlig når vi reiser eller prøver nye ting. Noen har matallergier, intoleranser eller overfølsomheter som gir utslag som vondt i magen.
Livsstil, kosthold og stress kan alle påvirke fordøyelsessystemet. De vanligste faktorene som kan gi magesmerter inkluderer:
- matintoleranser
- overspising
- fordøyelsesbesvær
- luft i magen
- stress
- menstruasjonssmerter
- plutselige endringer i kosthold eller livsstil
Vedvarende, sterke mage- eller magesmerter krever derimot en forklaring.
Typer kolikk hos voksne
Kolikk hos voksne klassifiseres vanligvis som nyrekolikk, gallestenskolikk eller tarmkolikk ut fra hvor smerten har sitt opphav.
Nyrekolikk
Nyrekolikk kjennetegnes av skarpe smerter i nyreområdet – «flankesmerte» i korsryggen – ofte forårsaket av nyresteiner (også kalt renale kalkuli, nefrolithiasis eller urolithiasis). Dette er små, krystallinske avleiringer av mineraler og syresalter, fra størrelsen på et sandkorn til småstein, som kan gi intense smerter, kvalme og oppkast, og blod i urinen når de beveger seg gjennom eller setter seg fast i urinveiene og hemmer urinflyten.
Nyresteiner kan utvikles på grunn av kosthold, genetikk eller utilstrekkelig væskeinntak. Å kvitte seg med dem kan være svært ubehagelig, men det finnes behandlingsalternativer for å bryte dem ned eller fjerne dem. Dersom smertene er svært sterke, kan et kirurgisk inngrep være nødvendig.
Forebygging av nyresteiner innebærer ofte endringer i kostholdet og å drikke rikelig med væske. Å få i seg nok væske er det fremste beskyttende tiltaket du kan gjøre.
Smerter nær nyrene kan også indikere urinveis- eller nyreinfeksjon. Har du nyreinfeksjon eller annen nyresykdom, bruk kun smertestillende som er godkjent av lege. Enkelte smertestillende medisiner som ibuprofen, naproksen og høy dose acetylsalisylsyre kan forverre betennelse i nyrene.
Gallestenskolikk
Gallestenskolikk (biliær kolikk) er det kliniske begrepet for plutselige og intense smerter forårsaket av en midlertidig blokkering eller irritasjon av galleblæren eller gallegangene.
Galle er et stoff som utskilles av leveren for å hjelpe til med fordøyelsen av fett. Det lagres i galleblæren og frigjøres ved behov. Gallesteiner oppstår når gallesaften i galleblæren herder, kanskje på grunn av ubalanse i gallens kjemiske sammensetning – for mye kolesterol eller bilirubin, eller for lite gallesalter. Gallesteiner er vanlig og vanligvis ufarlige, men dersom en stein blokkerer normal galleflyt, kan det utløse gallestenskolikk.
Dette kan inntreffe når som helst, men et «galleanfall» oppstår oftest om kvelden eller natten etter inntak av fettrik mat som stimulerer galleblæren til å trekke seg sammen og frigjøre galle.
Gallestenskolikk kjennetegnes av skarpe, krampelignende smerter i øvre høyre eller øvre midtre del av magen – områdene rundt leveren og galleblæren. Smertene kan stråle mot ryggen eller høyre skulder, er ofte ledsaget av kvalme eller oppkast, og går ikke over etter toalettbesøk eller andre tiltak som vanligvis hjelper ved magevondt.
Søk medisinsk hjelp dersom gallestenskolikk varer mer enn 8 timer i strekk eller er ledsaget av gulsott eller andre alvorlige symptomer.
Tarmkolikk
Tarmkolikk viser til skarpe, krampelignende magesmerter som ofte skyldes kramper eller sammentrekninger i tarmene. Slik smerte forårsakes vanligvis av luft, fordøyelsesbesvær, forstoppelse eller andre fordøyelsesproblemer. Smerten beskrives ofte som plutselig, intens ubehag som kommer og går, vanligvis i nedre del av magen.
Tarmkolikk kan være svært plagsomt og ledsaget av oppblåsthet, endrede avføringsvaner og generelt mageubehag. Selv om det ofte er en forbigående og mild tilstand, kan kronisk eller alvorlig tarmkolikk tyde på underliggende fordøyelsessykdommer som irritabel tarm (IBS) eller inflammatorisk tarmsykdom (IBD).
Behandling av kolikk
For å finne rett behandling er det viktig å finne årsaken til ubehaget.
Om kolikken følges av symptomer som vedvarende smerte, uforklart vekttap, endringer i avføringsmønster, blod i avføringen, eller andre bekymringsfulle tegn, bør du oppsøke lege. Helsepersonell kan vurdere symptomene med undersøkelse, blodprøver, ultralyd og andre diagnostiske verktøy for å utelukke blindtarmbetennelse, divertikulitt, nyrestein, gallestein eller andre alvorligere årsaker.
Ved mild kolikk er vanlige hjemmetiltak:
- drikk rikelig med vann
- unngå krydret mat, kaffe, alkohol og andre matvarer du ikke tåler
- spis mild mat som ris og banan til du føler deg bedre
- bruk varmeflaske eller varmepute på magen
- tilsett ingefær i mat eller drikke for å lette fordøyelsen
Reseptfrie medisiner som bismut subsalisylat (Pepto-Bismol) ved fordøyelsesbesvær, kvalme, diaré og gass, samt aktivt kull, simetikon eller diosmektitt (Smecta) mot luft og oppblåsthet, og paracetamol for smertelindring, kan også hjelpe. Ved leversykdom eller nyresykdom bør du alltid rådføre deg med lege før bruk av nye legemidler.
Livsstilsendringer
Håndtering av gjentatte eller kroniske smerter krever ofte varige livsstilsendringer. Et sunt kosthold med ubehandlet mat, moderat daglig aktivitet og lavere stressnivå kan hjelpe deg med å få kontroll på mageplagene. Kosttilskudd som probiotika kan også bidra til å bedre fordøyelsen.
Pass på å:
- unngå matvarer som utløser plagene
- redusere stress
- være fysisk aktiv
- følge opp mulige bakenforliggende årsaker som nyrestein, gallestein eller andre tilstander
Selv om gjentakende smerte ofte er ufarlig, er det ingen grunn til å lide uten hjelp. Det er mulig å håndtere og behandle symptomer på kolikk og bedre livskvaliteten i hverdagen.
Last ned WomanLog nå:
