Hva er kroppspositivitet og hvorfor det betyr noe
Mange av oss lærer først å virkelig elske oss selv og kroppene våre ganske sent i livet. Før det bruker vi ofte tid og energi på å dømme oss selv for ting vi ikke kan endre. Egenkjærlighet er en ferdighet som er vanskelig å oppnå på grunn av de lite realistiske skjønnhetsstandardene som er populære i dag.
Kroppspositivitet handler ikke bare om å kunne sette pris på sitt utseende, men om å se kroppen som et fartøy du liker å leve i, som henger sammen med å være den personen du ønsker å være.
Gresset er grønnere på den andre siden
Eller, i dette tilfellet, hårteksturen, hudtonen og proporsjonene vi ønsker oss, finnes hos noen andre. De fleste av oss vokser opp med en slags misnøye med egen kropp, ettersom sosiale forventninger og reklame får oss til å sammenligne oss med et polert ytre vi gjerne skulle hatt selv. Dette er praktisk for skjønnhetsindustrien, siden det gir dem muligheten til å selge oss midlertidige ‘løsninger’ på vår misnøye.
Skjønnhetsindustrien tjener svært mye penger. Dette er ikke nødvendigvis negativt i seg selv. Det som gjør det problematisk, er at bransjen tjener på å fremstille naturlige prosesser vi alle går gjennom, som strekkmerker, rynker og kroppshår, som noe negativt.
La oss bryte ned disse eksemplene:
- Strekkmerker er tegn på en rask endring i kroppsproporsjoner. Å ha strekkmerker betyr bare at kroppen din gjorde det den måtte for å holde tritt med en endring i vekt, akkurat slik den skal. La meg gjenta: strekkmerker er et bevis på at kroppen din fungerer som den skal.
- Rynker er tegn på aldring. Selv om aldring i en viss forstand er en form for forfall, er det ikke nødvendigvis noe dårlig. Å begrense skjønnhet til noe ungdommelig, innebærer at det å bli eldre er stygt. Høres det sunt ut for deg? Det finnes skjønnhet i alle aldre.
- Kroppshår er ganske enkelt en del av menneskekroppen. Med mindre du har en medisinsk tilstand som hindrer det, vil kroppen naturlig vokse hår, og du kan gjøre som du vil med det. Det er ingenting galt i å like glatte ben og armhuler, men å velge å ikke barbere seg gjør ikke en kvinne noe mindre kvinnelig (og å barbere seg gjør heller ikke menn mindre maskuline).
Det finnes mange produkter der ute som hjelper oss å ta vare på kroppene våre (noe vi alle burde etterstrebe), men det er ikke å ta for hardt i å si at verden motarbeider oss når det gjelder å akseptere oss selv slik vi er naturlig.
Feminitet og maskulinitet
Stereotyper spiller en overdreven rolle i hvordan folk oppfatter seg selv og blir oppfattet av andre. ‘Å ikke være nok mann’ skaper usikkerhet hos en stor andel av menn, og kvinner blir kontinuerlig dømt for klesvalg – så mye at ‘hun viste mye hud’ brukes som forsvar for seksuelle overgrep.
Både menn og kvinner lider under følelsen av at de må fylle et enormt gap for å bli sett, ikke bare som gyldige representanter for sin kjønn, men som mennesker med evne til å tenke selv. (For ikke å snakke om diskriminering mot dem som ikke passer inn i binære kjønnsroller.) Men dette er ikke bare et moderne problem – historisk sett har folk blitt skyldt på, utstøtt og til og med drept kun på grunn av sitt utseende.
Hvis dette virker overfladisk for deg, takk for at du vet at menneskeheten har mer å by på. Du kan være del av den positive endringen vi trenger, gjennom hvordan du behandler deg selv og hvordan du behandler menneskene du møter på din vei.
Representasjon (og mangel på den)
Skjønnhetsindustrien er altfor ofte skyldig i å ikke representere minoritetsgrupper, i tillegg til å feilrepresentere majoriteten. Hvis en utenomjordisk skapning kun lærte om jorda via skjønnhetsmagasiner, ville den trolig trodd at 90 % av menneskene var unge, veltrente, kaukasiske modeller med rett hår og lys hud.
Verden rundt oss forteller oss konstant hva som er ‘bra’ og hva som er ‘normalt’ gjennom reklame, filmer og magasinomslag. Når vi ikke passer inn i det bildet, føler vi ofte at noe er galt med oss. Når en bestemt kroppstype eller hudfarge ikke finnes i verdens skjønnhetsideal, sender det et budskap om at disse personene er ‘mindreverdige’. Dessverre er dette tankemønsteret utbredt, noe man ser i hvor lenge rasisme, fettfobi, aldersdiskriminering og ableisme har fått leve.
Alle disse hatefulle ‘ismene’ er ikke bare sårende for de som utsettes for dem, de skader også samfunnet vårt. Tid og energi som må brukes på å motarbeide hat, kunne vært brukt på å forbedre samfunnet isteden. Det er på høy tid at vi anerkjenner alle kropper som gyldige.
Det har vært merkbare fremskritt de siste årene: Kanskje har du lagt merke til modeller med synlige funksjonsvariasjoner, ekstra kilo, høy alder eller en annen kulturell bakgrunn enn det man vanligvis ser. De er der fordi de fortjener det, akkurat like mye som de unge, veltrente, kaukasiske modellene med rett hår og lys hud.
Verden er mangfoldig, og skjønnheten i den er også mangfoldig. ❤️
Å elske seg selv er det riktige
Den største løgnen vi har blitt fortalt om skjønnhet, er at den er perfekt. At vi må være perfekte for å være vakre. Virkeligheten er at ekte perfeksjon ikke finnes, og den trenger heller ikke å gjøre det. Du har lov til å være akkurat som du er. Se skjønnheten i det uperfekte!
Selv om dette kan være lett å forstå i teorien, er det vanskeligere å sette ut i livet – spesielt hvis du har brukt år på å mislike nesa di, eller magen din. Begynn i det små, gi deg selv tid. Kanskje har du lært å vise medfølelse for andre – men har du også medfølelse med deg selv?
Hvis kroppen din fortsatt er i utvikling, vit at mange voksne kan se ut til å ha ting på stell fordi de har hatt tid til å finne ut hvordan de vil se ut. De har kanskje brukt energi på å ta vare på kroppen, eller prøvd mange forskjellige stiler for å finne ut hva som representerer dem og passer deres kropp.
Til syvende og sist har ingen andre enn deg selv rett til å bestemme hvordan du skal se ut, eller hva du skal føle om ditt utseende. ‘Skjønnhet ligger i øyet som ser’, og det viktigste øyet når det gjelder din kropp, er ditt eget. Likevel har din egen selvtillit stor innvirkning på hvordan andre oppfatter deg. Du kan skape din egen positive sirkel!
Frikoble deg fra dømming
Nå som du er klar til å stilne din indre kritiker og fokusere på det positive ved kroppen din, hva kan du konkret gjøre?
- Skift fokus.
Mediene du konsumerer, påvirker din indre monolog. Tenk gjennom hva du har lest og sett, og hvem du følger. Hvor mye av det gir inspirasjon, og hvor mye får deg bare til å føle deg dårlig?
Å redusere tiden du bruker på nett kan hjelpe, og det gjør også godt å tilpasse feeden din til et mer kroppspositivt miljø. Å følge folk som er åpne om sine «feil» kan gjøre stor forskjell for hvor hardt du dømmer både deg selv og andre.
Du kan også vri fokuset ditt over på noe helt annet! Kanskje vil du lære å strikke, eller adoptere din egen surdeigsstarter?
- Start med takknemlighet.
Evnen til å sette pris på sin egen kropp kan begynne med å sette pris på andres. Sett av en dag til å observere og verdsette fysiske trekk ved menneskene rundt deg. Hvis du er vant til å se verden gjennom et negativt filter, kan det føles unaturlig i starten – men jo mer du gjør det, desto flinkere blir du til å se det fine.
Du kan til og med arrangere en kroppshyllest-session med venner eller kjære. Vær helt ærlig – fortell dem hva du liker med kroppene deres. Be dem så fortelle deg hva de liker med kroppen din. Kanskje får du øye på egen skjønnhet du ikke har lagt merke til før.
- Anerkjenn hva kroppen din kan gjøre.
Kroppen din har mange nyttige funksjoner – det er verdt litt takknemlighet.
Tenk på hvordan sansene dine lar deg oppleve gode ting, enten det er smaken av god mat eller å holde noen du er glad i tett inntil deg. Tenk på dine ferdigheter – kanskje er du god til å lage mat, skrive, eller har et talent for å gjøre et rom innbydende. Kanskje kan du imitere stemmer, skjære perfekte brødskiver eller helle nøyaktig like mye i to glass. Ingen ferdighet er for liten til å bli satt pris på!
Får du lyst, kan du til og med skrive et takkebrev til kroppen din for alt den har gjort og fortsatt gjør for deg.
- Ta vare på deg selv
Du vil føle deg bedre med deg selv dersom du behandler deg selv godt. Helse er attraktivt (både mental, emosjonell og fysisk). Det er vitenskapelig bevist. Dessuten: energien du trenger for selvmedfølelse kommer ikke av seg selv! Du trenger næring og hvile – og kjærlighet, moro, utfordringer og interessante opplevelser, akkurat som alle andre.
Psykisk helse
Selv om vi prøver, klarer ikke alle å elske kroppen sin uten hjelp. Samfunnets fokus på det ytre gjør at ulike lidelser kan oppstå.
Kroppsdysmorfisk lidelse (bedre kjent som kroppsdysmorfisme) er en tilstand der en person er så opptatt av en liten eller innbilt feil med kroppen at det går ut over livskvaliteten. Blir feilen rettet opp, ender omtrent halvparten opp med å flytte fokuset til en annen kroppsdel.
Problemer med selvbilde kan også utvikle seg til ulike spiseforstyrrelser, for eksempel:
- Anoreksi, preget av intens frykt for vektøkning, slik at personen begrenser matinntaket alvorlig og blir underernært.
- Bulimi, preget av intens frykt for vektøkning, der personen overspiser og deretter kaster opp med vilje.
- Overspisingslidelse, der personen spiser store mengder mat og føler liten kontroll. Ofte resulterer det i overvekt.
- Pica, der personen får trang til å spise ting som ikke er mat.
- Ruminasjonslidelse, der personen frivillig gulper opp mat for å tygge den på nytt eller spytte den ut.
- Avoidant/restriktiv matinntakslidelse, der personen enten har liten interesse for mat, eller en sterk avsky mot lukt, smak eller konsistens på visse matvarer.
Kjenner du deg igjen i noen av disse beskrivelsene, eller kjenner du noen som gjør det, ber vi deg oppsøke profesjonell hjelp. Ingen av disse atferdene er løsninger.
Det er ikke noe skammelig i å innrømme at du trenger hjelp. Selvaksept skjer ikke av seg selv – det er en krevende prosess som kan innebære å kjempe mot mange år med selvforakt og negative påvirkninger fra familie, venner eller fremmede. Men husk: du fortjener å bli frisk, og du er verdt innsatsen det krever å nå et trygt og sunt sted.
Du kan spore mensen med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
