Hvorfor er noen mennesker klønete enn andre?
Vi kan alle være klønete innimellom. Du snubler over fortauskanten eller søler kaffe på den nye kjolen, men noen ganger er det å være klønete ikke bare et uhell, men et gjentakende problem. Kanskje legger du merke til at du er mer klønete enn vanlig til visse tider i måneden, eller at du ofte støter borti eller mister ting når du er stresset. I denne artikkelen lærer du mer om klønethet og om det er noe å bekymre seg for, eller bare en normal del av livet og personligheten din.
Vi har alle en sånn venninne—eller kanskje er vi den vennen—som alltid mister ting, støter mot møbler og velter ting. Som oftest ler vi det bare bort: ‘Noen er bare mer klønete enn andre, ikke sant?’ Men klønethet er ikke alltid et personlighetstrekk. Klønethet kan bety mange forskjellige ting.
Hva betyr det å være klønete?
De fleste av oss har opplevd å plutselig miste noe, støte borti et bord eller miste balansen. Som regel er ikke klønethet noe å bekymre seg for. Ofte handler det om dårlig koordinasjon, at vi beveger oss for fort, eller kanskje ett glass for mye. Selv om dette skjer med alle innimellom, er det noen av oss som ser på oss selv som klønete mennesker. Kanskje du opplever mer klønethet enn andre, men det betyr ikke nødvendigvis at du er iboende klønete. Det finnes flere faktorer som midlertidig kan påvirke koordinasjonsevnen vår.
Er klønethet alvorlig?
Klønethet i seg selv er ingen alvorlig lidelse, men kun et symptom. For at klønethet skal anses som et alvorlig problem, må den oppstå plutselig, være kraftig, eller vare i lengre perioder. Hvis du aldri har sett på deg selv som klønete, men plutselig begynner å miste ting, søle drikke eller snuble uten åpenbar grunn, kan det være grunn til bekymring – spesielt hvis det følges av symptomer som:
- svimmelhet
- kvalme eller oppkast
- hodepine
- muskelsvakhet
- opplevelse av sterke og tilsynelatende tilfeldige lukter
- anfall
Klønethet sammen med ett eller flere av disse symptomene kan tyde på at du lider av en av følgende alvorlige sykdommer:
- epileptiske anfall
- hjerneslag
- visse krefttyper
- Parkinsons sykdom
- hjerneskade eller svulst
- Alzheimers sykdom
Likevel er det mye mer sannsynlig at din klønethet skyldes hormonelle endringer eller en mild til moderat psykisk tilstand. Les videre for å finne ut mer om fire vanlige årsaker til klønethet.
Fire vanlige årsaker til klønethet
Klønethet og ADHD
Oppmerksomhetsforstyrrelse/hyperaktivitet (ADHD) er en vanlig nevrologisk tilstand blant både barn og voksne. Mange foreldre oppdager at de har ADHD når ett av barna deres får diagnosen. Å opprettholde fokus og oppmerksomhet over lengre tid kan være utfordrende for personer med ADHD. For å kompensere kan de utvise kontrollerende eller impulsiv atferd, noe som ofte gir utfordringer både på skolen, jobb og hjemme.
Ett symptom som ofte kobles til ADHD er postural sway. Dette er en biologisk respons på bevegelse. Kroppen vår søker kontinuerlig balanse når vi går, løper, klatrer—og når vi balanserer på én kroppsdel, for eksempel i en enbens yoga-posisjon. Når du justerer musklene for å holde balansen stående på ett ben, kan du vagge litt til én side.
Mange med ADHD opplever utfordringer med motorisk kontroll, og får dermed lettere problemer med å holde balansen. De kan synlig vagge til én side eller gjøre små bevegelser for å holde seg oppreist. Hvis du har ADHD, legger du kanskje ikke engang merke til det selv. Likevel kan postural sway påvirke koordinasjonen din, og du kan fort ende med å støte borti eller miste ting oftere.
Hvordan behandle postural sway for personer med ADHD
Hvis du av og til har perioder med klønethet som ikke går ut over helse eller hverdagsliv, er det trolig ikke postural sway som er problemet. Likevel er det mange, særlig barn, som havner på sykehus med skader forårsaket av klønethet.
Hvis klønethet føles som en livsstil, kan helsepersonell anbefale et eget treningsopplegg for balanse. Balanseevne kan trenes og forbedres, akkurat som alt annet. Studier viser at balansetrening gir gode resultater for motoriske ferdigheter hos barn med ADHD, og bedre balanse øker kroppens helse og smidighet generelt.
Klønethet og angst
Angst gir mange ubehagelige følelser, og det er lett å begynne å grue seg bare ved tanken. Det er helt normalt å være klønete når du er stresset. Dette skjer av flere grunner:
- Hendene dine kan begynne å skjelve, og det blir vanskeligere å holde fast på ting.
- Hendene kan også bli svette, noe som gjør det lettere å miste grepet.
- Du kan begynne å overtenke. Kroppens motorsystem er smart; motorisk cortex i hjernen responderer på sanseinntrykk for å hjelpe oss å koordinere bevegelser. Det går vanligvis så automatisk at vi utfører daglige oppgaver uten å tenke særlig over dem. Angst endrer dette—enkle ting blir vanskelige når hvert trekk overvåkes av tankene. Hvis du fokuserer på hvert eneste steg fremfor å stole på kroppen, øker risikoen for å snuble.
- Når du er nervøs, er det vanskelig å konsentrere seg. Du lar deg lettere distrahere, og da faller det lettere ut av hender eller du søler.
Hvordan unngå klønethet når du er engstelig?
Klønethet er ganske enkelt en del av kroppens reaksjon på angst. Derfor er det mest effektive å roe seg ned.
Du kan prøve:
- Pusteøvelser for å regulere oksygenopptaket og senke hjerterytmen.
- Å fokusere på sanseinntrykk for å rette oppmerksomheten mot det som skjer her og nå.
- God forberedelse for å redusere frykten for det ukjente. Når du vet hvor du skal, hvem som er der, og omtrent hva som skal skje, er det lettere å slappe av og nyte opplevelsen.
- Å ta det med ro, gi deg selv pauser. Hvis du merker at du blir distrahert og begynner å fikle eller vrir deg på stolen, ta noen dype åndedrag og la hver oppgave få ta den tiden den trenger.
Du finner flere tips i vår artikkel om håndtering av angst.
Klønethet og menstruasjon
Mens mensen nærmer seg, glemmer du plutselig alt, snubler over egne føtter og ingenting blir sittende i hendene! Ikke bekymre deg, du er ikke alene. Mange kvinner rapporterer at de blir mer klønete i dagene rundt mensen.
Det finnes flere mulige forklaringer. Hormonelle endringer før mensen kan forstyrre hjernens sentre for kognitiv funksjon. Samtidig holder kroppen mer på væske, noe som endrer tyngdepunktet og balansen litt.
Mange kvinner klager også over dårligere søvn i denne perioden, noe som får dem til å føle seg utmattet, distrahert, og mindre i kontroll over bevegelsene. Alyssa Dweck, lege, forteller at noen av hennes pasienter merker lett hevelse i øyeeplene under menstruasjon, noe som kan gjøre det vanskelige å sette inn kontaktlinser, og øker følelsen av klønethet ytterligere.
Hvordan bli mindre klønete under mensen?
Du kan ikke endre hvordan syklusen fungerer, men du kan gjøre det enklere for deg selv i mensperioden ved å:
- Sørge for nok søvn. Når du er trøtt, fungerer ingen av de mentale, fysiske eller emosjonelle systemene dine optimalt.
- Redusere mat med mye salt og sukker som kan øke væskeansamling.
- Legge bort mobilen. Se deg rundt, se hvor du går, se på venninnene dine. Mindre skjermtid under mensen hjelper deg å holde deg fokusert, og gir et naturlig avbrekk fra sosiale medier.
Klønethet og overgangsalder
Du tror kanskje at etter mange år med hormonelle svingninger, skal du endelig få puste ut når ting roer seg – men da tar du feil. Nå venter neste utfordring—perimenopausen! Velkommen klønethet, sammen med alt det andre…
Østrogennivåene faller kraftig i overgangsfasen. Dette påvirker kognitive funksjoner som hukommelse, problemløsning og konsentrasjon, samt motoriske ferdigheter som balanse og koordinasjon. For å gjøre det verre, plages mange kvinner av søvnløshet, som gir både tretthet og hjernetåke.
Det er også naturlig at motoriske ferdigheter svekkes med alderen, og du merker kanskje at du får lettere blåmerker. Når hormonene synker, produserer kroppen mindre kollagen, fettvevet minker, og huden blir tynnere. Tynnere hud og økt klønethet kan bety store blåmerker fra små uhell, som å støte borti en stol.
Hvordan redusere klønethet i overgangsalder og perimenopause?
Det finnes ingen kur mot aldring, men vi kan opprettholde god livskvalitet ved å være aktive både mentalt og fysisk. Selv om vi ofte har mindre lyst til fest og fjas med årene, gir det mye energi å engasjere seg sosialt – enten via fritidsklubber, menighet eller bare med gode venninner. Bruk livserfaringen din til å forme de beste dagene, ukene og årene, og utfordre deg selv til å delta aktivt i en verden som stadig endrer seg.
Mange kvinner opplever også lindring med hormonbehandling (HRT). Dette er fortsatt omdiskutert, men vi lærer (endelig) mer om kvinnens overgangsalder, og alt tyder på at HRT både er trygt og nyttig. Det finnes mange alternativer for å motvirke ubehagelige symptomer i overgangsalderen, og ulike kvinner reagerer ulikt på tilskudd av østrogen, progesteron og til og med testosteron. Legen din kan hjelpe deg med å vurdere om HRT passer for deg og hvilke metoder du kan prøve.
Les mer om fordeler og risiko ved hormonbehandling.
Hvordan unngå å være klønete?
Er du av og til litt klønete? Ikke vær for streng med deg selv. Mest sannsynlig trenger du bare mer hvile, eller har fordel av å roe ned tempoet. Vi blir ofte mer ukoordinerte når vi har det travelt eller er stresset. Så hvis du merker at du stadig velter ting og allerede har dunket i flere bord og stoler i dag—stopp opp. Ta et dypt pust, se deg rundt og finn roen. Må virkelig alt gjøres akkurat nå? Dette går over.
Men om klønetheten kommer plutselig, er sterk, vedvarer, eller ledsages av symptomer som nevnt over, kontakt legen for å sikre at det ikke er noe annet galt.
Oppsummering!
Ingen liker å være hun som alle synes er klønete. Og noen ganger er ikke klønethet helt tilfeldig, men et plagsomt og av og til farlig symptom. Vil du lære mer om kvinnehelse, inviterer vi deg til å lese flere av våre artikler:
Hvorfor er jeg så emosjonell under mensen?
Opplever du hårtap? Tips til hvordan du kan håndtere det.
Hvordan kan du lære å følge med på menstruasjonssyklusen din?
Last ned WomanLog nå:
