Kroppslukt
Alle har det, og en individuell lukt er en helt naturlig del av å ha en kropp. Sterk kroppslukt kan imidlertid skape problemer i mellommenneskelig kommunikasjon. Plutselige endringer i kroppslukten din kan også varsle underliggende helseproblemer – eller, i noen tilfeller, bare endringer i hormonnivåene dine.
Vi kan være altfor opphengt i å fjerne all kroppslukt i den moderne verden, men det er sant at det er en viktig indikator på personlig hygiene og helse. En uventet endring i kroppens naturlige lukt kan oppstå som respons på ulike faktorer – fra endring i kosthold til stress og medisiner.
Å håndtere kroppslukt, eller BO (Body Odor), kan være pinlig, spesielt hvis andre påpeker at du lukter mye. De fleste lærer om kroppslukt når den først blir aktuell under puberteten, men læringskurvene varierer – og det gjør også årsakene til kroppslukt.
Det finnes flere misoppfatninger om kroppslukt. Først og fremst – hvor den faktisk kommer fra.
Hva er kroppslukt?
Vi forbinder ofte kroppslukt med svette, men strengt tatt er ikke det riktig. Svette er en klar, salt væske som produseres av svettekjertler i huden. Svette har ikke en egenartet lukt i seg selv.
Det finnes to forskjellige typer svettekjertler og derfor to litt ulike typer svette. Eccrine-kjertler er de vanligste svettekjertlene, som finnes på de fleste områder av kroppen din, og de er koblet direkte til hudoverflaten gjennom en kanal. Disse kjertlene fører til svetting for å kjøle ned kroppen når den blir for varm. Hovedfunksjonen deres er termoregulering.
Apokrine-kjertler er tilknyttet hårsekkene i visse deler av kroppen og produserer en mer melkefarget væske som en emosjonell respons på stress, angst, seksuell opphisselse og lignende sterke følelser. Væsken i seg selv er fortsatt stort sett luktfri for menneskenesen, men den inneholder flere forskjellige stoffer enn svetten som produseres av ekkrine kjertler. Den består av vann, ulike lipider og hormoner.
Disse svettekjertlene er inaktive frem til puberteten og finnes i armhulene, areola, ørekanaler og deler av underlivet. Apokrine kjertler deltar også i produksjonen av morsmelk.
Vi har ikke svettekjertler på sidene av leppene, den ytre ørekanalen, glans penis, klitoris og de små kjønnsleppene, samt neglerøttene. Resten av kroppen er dekket av kjertler som produserer svette. Mengden svette varierer fra person til person, hovedsakelig på grunn av genetikk.
Den karakteristiske lukten – kroppslukten – oppstår når den nylig produserte svetten kommer i kontakt med bakteriene på hudoverflaten. Bakteriene bryter ned proteiner og andre komponenter i svetten, og dette skaper biprodukter som faktisk har en spesifikk lukt. Biproduktene med den karakteristiske kraftige og muskaktige lukten av svette kommer hovedsakelig fra svetten som produseres av apokrine svettekjertler.
Bakterier trives best i varme og fuktige miljøer, så de formerer seg og gjør «jobben sin» i alle slags kroppsfolder.
Akkurat som bakteriene i munnen din – på tennene og tungen – forårsaker «dårlig ånde». En tilstand som vanligvis ikke er like dramatisk for livet ditt som reklame for munnskyllevann vil ha deg til å tro, så lenge du pusser tennene regelmessig.
All form for vond lukt kan også skyldes en infeksjon et sted i kroppen. Ta kontakt med helsepersonell hvis du oppdager plutselige endringer i svettelukt eller mengde.
Hva forverrer kroppslukt?
Kroppen vår er naturlig dekket av bakterier, og vi produserer svette naturlig. Styrken og lukten av kroppslukten bestemmes av genetiske faktorer, samt ulike underliggende helseprosesser.
En annen stor myte er at kroppshår gjør det verre.
Det gjør det ikke. Ja, apokrine svettekjertler er knyttet til hårsekkene i armhuler og for eksempel kjønnsområdet – to soner som ofte barberes – men synlig hår i seg selv avgjør ikke kroppslukten.
Å barbere kroppshår er et rent estetisk valg. Så lenge du vasker deg jevnlig med såpe og rent vann, vil det ikke være nok bakterier til å lage vond kroppslukt, uavhengig av om armhulene er hårete eller ikke.
Likeledes er det å ha menstruasjon ingen grunn til bekymring for kroppslukt – følg din vanlige rutine og vask underlivet med lunkent vann og mild såpe. Bruk pustende stoffer og egnede menstruasjonsprodukter. Ja, lukten kan endre seg, men det betyr ikke at du får vond kroppslukt, bare at den kanskje er litt annerledes uten at det er merkbart for andre. Noen merker også endring i kroppslukt ved eggløsning, men det er heller ingen grunn til bekymring.
Stress og ytre faktorer
Svetten produsert i stressende situasjoner inneholder mer lipider og andre stoffer, fordi det er da de apokrine svettekjertlene er mest aktive. Studier viser at adrenalinet som produseres i ekstreme situasjoner, som fallskjermhopping, endrer svettens normale lukt ganske tydelig. På samme måte kan stress i hverdagslige situasjoner, som jobb, også forsterke kroppslukten – i tillegg til at du svetter mer, noe som kan være ubehagelig uansett.
Hvis livsstilen din fører til at du ofte blir overopphetet uten å ha mulighet til å bytte til rene klær, er kroppslukt noe du må være ekstra oppmerksom på.
Kosthold
Fra et kjemisk ståsted har maten du spiser direkte sammenheng med de stoffene som finnes i svetten din og dermed muligens kroppslukten din. Hvordan kroppen din reagerer på forskjellige matvarer, og hvor godt den bryter ned komponentene i maten, vil reflekteres i kroppslukten. Gjør du plutselige endringer, særlig hvis du begynner på et restriktivt kosthold, kan kroppen reagere med annerledes svette og lukt.
Langvarige usunne kostholdsvaner, som å drikke mye brus daglig eller generelt ikke få i seg nok næringsstoffer, kan også forårsake ubehagelig kroppslukt.
Noen ellers sunne matvarer kan også bidra til kroppslukt, spesielt matvarer rike på svovel: løk, rødt kjøtt, brokkoli, kål og flere andre.
Hvis du merker sterkere kroppslukt, følg særlig med på inntaket og kroppens reaksjon på:
- Alkohol
- Koffein
- Sterkt krydret mat
Helseforhold
Hyperhidrose
Hyperhidrose er en tilstand med overdreven svetting, vanligvis fra håndflater, armhuler og føtter – områder med størst tetthet av svettekjertler. Hyperhidrose er ofte en sekundær tilstand som kan oppstå ved sykdommer som stoffskiftesykdommer og diabetes. Overdreven svetting er også vanlig under overgangsalder.
Men som nevnt tidligere, er ikke mengden svette direkte koblet til kroppslukt. Den sterke lukten kommer først hvis du ikke følger god hygiene, uansett hvor mye du svetter, så lenge du ellers er frisk.
Sykdommer og tilstander som kan påvirke kroppslukten, enten på huden eller på pusten, er blant annet:
- Diabetes
- Nyrsykdom
- Leversykdom
- Fedme
- Genetiske tilstander som direkte endrer kroppslukten
Noen medisiner, som penicillin, kan også endre kroppslukten.
Endringer i kroppslukt er vanligvis ikke det første tegnet på at noe er galt med helsen din, men om du merker det bør du likevel undersøke mulige underliggende årsaker.
Hvordan redusere ubehagelig kroppslukt?
Kroppslukt kan være et vanskelig og pinlig tema, spesielt når det kommer til intimhygiene. Men det er ingen grunn til å føle seg ukomfortabel i egen kropp, og vanligvis er det ikke nødvendig å overkompensere med luktblokkerende produkter – heller ikke når du har mensen.
Bortsett fra enkelte medisinske tilstander som forsterker ubehagelig kroppslukt, er god hygiene og sunt kosthold nøkkelen.
Hygiene for nøytral kroppslukt er:
- Bli ren jevnlig med såpe og rent, gjerne lunkent, vann
- Bruk antiseptisk såpe og dusjsåpe hvis du merker sterkere kroppslukt
- Vask håret ditt jevnlig
- Bruk pustende, naturlige tekstiler som bomull
- Vask klærne dine regelmessig, og se etter mulige reaksjoner på vaskemidler
- Ta godt vare på alle piercinger og tatoveringer
- Bruk deodorant eller hjemmelagde råd for å motvirke kroppslukt
Normalt trenger vi ikke vaske kropp og hår hver dag – det kan faktisk forstyrre hudens pH og normale funksjon, noe som ironisk nok kan gjøre luktproblemene verre. Prøv små endringer i baderutinen, for eksempel å dusje annenhver eller hver tredje dag, spesielt i ferier, og se hvordan huden reagerer. Vet du at du har kraftig kroppslukt, kan daglig dusj være nødvendig.
Hva med deodorant?
Deodorant er en del av mange kvinners daglige hygienerutiner, og er praktisk i en hektisk hverdag. Det er best å bruke parfymefrie produkter for å unngå unødig irritasjon av huden.
En deodorant maskerer vond lukt og hjelper samtidig til med å hindre videre spredning av bakterier som lager lukten i utgangspunktet. En antiperspirant blokkerer svettekjertlene fra å produsere svette. Hvis du ellers er frisk, går det fint å bruke begge typer, men det anbefales å avstå innimellom, spesielt fra antiperspiranter.
Deodoranter og antiperspiranter er vanligvis ment for bruk i armhulene. Antiperspiranter kan imidlertid også brukes på områder med mye svette, som fotsåler og håndflater.
Naturlige midler for sterk kroppslukt inkluderer:
- Produkter med natron og/eller eddik for å bekjempe bakterier
- Grønn te
- Sitronjuice
- Gurkemeie
Du kan bruke disse og andre naturlige produkter i armhulene, så lenge huden ikke blir irritert. Kjøpte naturlige deodoranter er også et godt valg – både for deg og miljøet – men det kan ta litt tid å finne en som fungerer for deg.
I mer alvorlige tilfeller finnes det medisinske og til og med kirurgiske alternativer for å redusere kroppslukt, for eksempel:
- Antibiotikabehandling
- Foreskrevne antiperspiranter
- Botoxinjeksjoner (f.eks. i armhuler)
- Kirurgisk fjerning av svettekjertler
Det er stor forskjell på naturlig svetting etter fysisk aktivitet (inkludert sex) og å ha ubehagelig kroppslukt. Søk hjelp hvis problemet vedvarer, men start alltid med grundig personlig hygiene, drikk nok vann og ha et balansert kosthold. Livet er for kort til å bekymre seg for naturlige kroppslige funksjoner – som svette!
Last ned WomanLog nå:
