Lukt og hormonelle endringer: Kan hormoner påvirke luktesansen din?
Luktesansen vår er viktig for helsen og velværet vårt. Den hjelper oss å velge næringsrik mat, øker appetitten og advarer oss om skadelige eller bedervede produkter. Evnen til å oppfatte lukter hjelper oss også å navigere i omgivelsene, og varsler oss om farer som gasslekkasje, røyk og brann, eller mugg i veggene. Men luktesansen gir oss også mer subtile og dype signaler som påvirker romantiske forhold, sosiale interaksjoner og holdninger til andre mennesker.
Selv om denne informasjonen for de fleste ikke registreres bevisst, kan menneskenesen oppdage selv svært svake dufter i omgivelsene. Faktisk kan partnerne vi velger, menneskene vi blir venner med, og dem vi har en tendens til å unngå, i stor grad bestemmes av lukt. I denne artikkelen skal vi utforske luktens underverk og hvordan hormonforandringer gjennom menstruasjonssyklusen, under graviditet og i perimenopausen påvirker det vi oppfatter med nesen.
Hvordan lukter vi?
Gode og dårlige – alle lukter er viktige. Som enhver annen sans er luktesansen avgjørende for beskyttelsen vår og hvordan vi forholder oss til verden. I tillegg til å hjelpe oss med å finne næringsrik mat og unngå farer, påvirker evnen til å oppdage duftmolekyler følelsene våre, minner og forhold.
Så, hvordan fungerer luktoppfatning? Lukter er kjemiske molekyler lette nok til å reise gjennom luften. Noen lukter er sterkere, andre svakere, men nesten alt avgir luktmolekyler som, når vi puster inn, fester seg til spesialiserte reseptorer i slimhinnen som kler nesehulen. Mennesker har 5–6 millioner luktreseptorer som kan oppdage rundt 400 forskjellige molekylære luktmønstre. Disse byggesteinene kombineres på utallige måter og skaper et mangfold av duftprofiler. I løpet av det siste tiåret har forskere antatt at mennesker kan oppfatte rundt én billion lukter—langt mer enn tidligere trodd (ti tusen). Dette kan virke mye, men mange andre pattedyr har langt skarpere luktesans. For eksempel er hunder kjent for sine nysgjerrige neser og kan identifisere dufter fra flere kilometer unna, og elefanter har flere luktreseptorer enn noe annet pattedyr.
Hver gang vi lukter noe, er det fordi vi har inhalert molekyler fra et stoff luktreseptorene våre gjenkjenner. Disse reseptorene sender informasjon til hjernen, slik at vi kan bruke den til å ta avgjørelser. Luktelappen, hvor luktreseptorene sitter, ligger nær hippocampus, hjernens senter for læring og hukommelse. Vi prøver fortsatt å forstå hvordan disse to områdene samhandler, men det er tydelig at lukter kan utløse sterke minner. For eksempel kan duften av en parfyme moren din brukte da du var liten, bringe fram levende barndomsminner.
Hva er feromoner?
Feromoner er kjemikalier som produseres av kroppen vår for å påvirke andres atferd. De virker som hormoner, men påvirker andre mennesker. Vi avgir feromonene våre primært gjennom svette, men de finnes også i andre kroppsvæsker. Du kan verken se eller lukte dem direkte, men de kan stimulere tiltrekning og seksuell opphisselse og ha sterk innvirkning på valget av romantisk partner. Noen hevder at de kan kjenne når noen er tent seksuelt. Feromoner er funnet hos alle dyr som er undersøkt. De spiller en viktig rolle i parring, men er også viktige når det gjelder territoriell markering, advarsler, matinnhenting og sosiale handlinger. Selv om mennesker har forholdsvis svak luktesans, påvirkes vi likevel av luktens verden.
En rask introduksjon til menstruasjonssyklusen og hormoner
Vi vet allerede at visse lukter påvirker oss, selv om vi ikke kan merke dem, men du lurer kanskje på hvilken sammenheng det er mellom hormonene dine og luktesansen. Før vi går videre, la oss forstå hvordan kvinnelige hormoner virker gjennom menstruasjonssyklusen.
Typisk varer en frisk syklus 28–35 dager (med noen variasjoner i begge ender). Når hormonnivåene stiger og faller i løpet av disse 4 til 5 ukene, går kroppen gjennom fire ulike faser. Begynnelsen på syklusen regnes som første dag av menstruasjonen.
- I menstruasjonsfasen er nivåene av østrogen, progesteron og testosteron lave, og livmoren støter ut slimhinnen i form av menstruasjonsblod.
- Dette etterfølges av stigende østrogen og testosteron i follikkelfasen. Da føler du deg ofte mer energisk og har sterkere sexlyst.
- Omtrent midt i syklusen kommer eggulasjonsfasen hvor østrogennivået topper seg, og utløser en bølge av luteiniserende hormon som får eggstokkene til å slippe et egg til befruktning. Etter eggløsning synker østrogen og testosteron, mens progesteron begynner å stige.
- Nå er vi i lutealfasen, hvor progesteron er det dominerende hormonet. I denne perioden er det vanlig å føle seg mer analytisk og innadvendt og mindre sosial.
Er luktesansen min sterkere under mensen?
Det korte svaret er ja. Selv om luktesansen din ikke faktisk endres, kan følsomheten for lukter gjøre det. Dette kalles hyperosmi, og kan skje av ulike årsaker, inkludert hormonelle svingninger. Det gjelder ikke alle kvinner, men mange merker at de blir mer følsomme for bestemte lukter etter hvert som syklusen går.
Noen kvinner opplever hyperosmi under eggløsning, kanskje for å sikre at de er sammen med en passende partner i den mest fruktbare perioden. Mange forteller at de kan oppdage lukter knapt merkbare for andre. Studier har vist at luktesensitivitet under eggløsning påvirker valg av partner, eller – hvis du allerede har en – hvor tiltrukket du er. Forskning på hvordan heterofile kvinner oppfører seg i syklusen sin, har vist at de lar seg tiltrekke mer av tradisjonelt maskuline menn under eggløsning. Dette gjaldt derimot ikke for langvarige partnere – menn med flere feminine trekk eller farslige egenskaper hadde større sjanse for varige forhold. En forklaring kan være at, fra et evolusjonsperspektiv, gir dominante gener og en sterk beskytter fordeler for en utsatt gravid kvinne, men etter fødselen er en mer omsorgsfull og tilstedeværende partner en større ressurs.
Noen kvinner mister følelsen av tiltrekning til partneren rundt eggløsning, men får den tilbake etterpå. Dette fenomenet kan knyttes til hvordan vi tolker feromoner i de fruktbare dagene. Menn er også følsomme for dette. Studier viser at menn kan sanse når kvinner har eggløsning. Uten å være bevisst på det, vil de fleste heterofile menn finne en kvinne ekstra tiltrekkende når hun har eggløsning—for samme grunn som kvinner har økt sexlyst og tiltrekning mot maskuline menn: alt for å sikre reproduktiv suksess.
Luktesensitiviteten kan igjen endre seg i lutealfasen. Noen kvinner rapporterer økt følsomhet for vonde lukter—partners sokker, gammel søppel i bøtta eller naboens matlukt. Dette kan henge sammen med kroppens forberedelse til en eventuell graviditet. Økt følsomhet for dårlige lukter kan være et forsvar for å beskytte et utviklende foster mot bedervet eller farlig mat.
Økt luktesans under graviditet
Kanskje den mest omtalte endringen i luktoppfatning skjer under graviditet, særlig i første trimester. Ett av de første tegnene på graviditet er økt sensitivitet for lukt. Noen gravide sier de merker lukter på lang avstand og kan til og med gjette hva andre har spist til lunsj. Det er ikke uvanlig at vordende mødre brekker seg av lukten av alkohol, røyk, rå fisk og kjøtt, egg og til og med parfyme eller stell- og rengjøringsprodukter. Ikke overraskende kan graviditets-hyperosmi gi nedsatt matlyst, kvalme og oppkast – naturens måte å beskytte barnet mot potensielt skadelige stoffer.
Kan perimenopausen gi økt luktesans?
Perimenopausen er perioden hvor kroppen begynner overgangen til overgangsalderen. Dette starter som regel i begynnelsen til midten av 40-årene (men kan variere mye) og varer i snitt fire år (men alt fra 2 til 10 år er vanlig) frem til overgangsalderen—når du har vært ett helt år uten mensen.
Mange i perimenopausen rapporterer endringer i luktesansen og økt følsomhet for enkelte lukter. Endringer i luktesansen henger sammen med det brå fallet i østrogen som skjer i denne perioden. Hormonelle svingninger kan påvirke hjernesentre for lukt, slik at noen perimenopausale kvinner opplever fantomlukter—lukt eller hallusinasjoner som ingen andre sanser. Dette gjør at noen kvinner bekymrer seg for hvordan de selv lukter eller reagerer sterkt på andres kroppslukt, selv om ingen andre bryr seg.
Hvilke andre tilstander kan gi økt luktesans?
Selv om hormoner kan påvirke selv små detaljer i livet vårt, hender det at økt luktsensitivitet har sammenheng med medisiner du tar, eller er et tegn på at noe er galt med helsen. Tilstander som påvirker luktesansen inkluderer:
- Migrene: 95 % av alle med migrene sier at sterke lukter kan trigge anfall. Lukt av parfyme, sigarettrøyk og forskjellige matvarer eller kjemikalier kan gi kraftig hodepine. Under migreneanfall kan du også være ekstra følsom for visse lukter, som gir økt smerte eller kvalme.
- Autoimmune sykdommer: Addisons sykdom, systemisk lupus erythematosus (SLE) og type 1-diabetes kan iblant gi økt følsomhet for lukt eller merkelig luktopplevelse.
- Epileptiske anfall: Kvinner som får kramper kan oppleve fantomlukt like før et anfall—hjernen får nesen til å oppfatte lukter som ikke finnes.
- Medisiner: Enkelte antibiotika, antihistaminer, stoffskiftemedisiner og blodtrykksmedisiner kan endre lukt- og smaksopplevelse.
- Kreft og kreftbehandling: Enkelte svulster i hode og hals, og behandlinger rettet mot dette området, kan gi endringer i lukt og smak.
Avsluttende ord
Det er verdt å stoppe opp og tenke på luktens usynlige verden fra tid til annen. Sammenlignet med mange dyr er ikke nesen vårt viktigste sanseorgan, men den kan likevel ha stor innvirkning på sikkerheten, velværet og våre sosiale relasjoner.
Last ned WomanLog nå:
