Probiotika
Probiotika er levende mikroorganismer—hovedsakelig bakterier og noen gjærsopper—som gir mange helsefordeler når de inntas i riktige mengder. De omtales ofte som «gode» eller «vennlige» bakterier fordi de bidrar til et balansert og harmonisk fordøyelsessystem.
Tarmhelse har vært et stort tema innen helse og velvære i lang tid nå, og med god grunn! Tarmene våre er hjem for billioner av små mikroorganismer, samlet kjent som tarmmikrobiomet. Dette yrende samfunnet av bakterier, virus og til og med noen sopper spiller en avgjørende rolle i fordøyelsen, syntese av vitaminer og regulering av immunsystemet vårt. Probiotika kan betraktes som mikrobielle fredsbevarere som sørger for at skadelige mikrober holdes i sjakk.
Det finnes utallige mikroorganismer som lever for det meste i symbiose med kroppen vår. Som navnet antyder, er de usynlige for det blotte øye, så selv om de finnes i billiontall, utgjør de bare 2 til 6 pund (0,9 til 2,7 kg) av en voksen kvinne.
Den menneskelige mikrobiotaen er utrolig mangfoldig, og tusenvis av ulike bakteriearter bor i kroppen og danner et komplekst økosystem. Sammensetningen av disse bakteriegruppene kan variere mye mellom individer, og til og med mellom forskjellige områder på samme person.
Tarmmikrobiomet inneholder bakterier, virus, sopp og arkebakterier. Mesteparten av tarmmikrobiomet består av bakterier og virus, mens sopp og arkebakterier utgjør omtrent 1 % hver. Likevel spiller begge viktige roller. Vi vet nå at disse små tarmsoppene er viktige for immunsvaret vårt, og de lite utforskede arkebakteriene ser ut til å hjelpe fordøyelsen ved å produsere metan.
Virus er mye mer tallrike. Vi forbinder dem hovedsakelig med sykdom, noe som ikke er feil, men i tarmen kan de faktisk ha en positiv innvirkning på fordøyelse, immunrespons og til og med kognitiv funksjon. Mens virus er merkelige, tilpasningsdyktige replikeringsmaskiner som ikke kan vokse eller produsere energi selv, og derfor utgjør en unik type 'zombie/androide'-organismer, er bakterier uten tvil levende vesener.
Bakterier er fascinerende. De finnes over hele kroppen, men de fleste befinner seg i mage- og tarmkanalen. Andre områder med høy bakteriekonsentrasjon er hudoverflaten, munnhulen, luftveiene, urogenitaltrakt og ulike slimhinner. Dette er også de delene av kroppen som er mest utsatt for bakterielle infeksjoner.
For kvinnelige bakterie- eller renslighetsfobikere, eller personer med OCD, kan tanken på disse små organismene være triggende – men vi hadde faktisk ikke overlevd uten dem. Probiotika viser hvordan bakterier også kan være gunstige for oss.
Hva er probiotika?
«Probiotika» er begrepet vi bruker om levende mikroorganismer, først og fremst bakterier, men også noen gjærsopper, som har vist seg å gi helsefordeler. Disse mikroorganismene omtales ofte som «gode» eller «vennlige» bakterier. Probiotika inntas vanligvis gjennom mat eller som kosttilskudd.
Det vitenskapelige synet på hvor gunstige probiotika er for helsen vår er delt, men det er klart at disse bakteriene har en positiv effekt og ikke forårsaker skade.
De mest kjente probiotikaene hører til slektene Lactobacillus og Bifidobacterium, men det finnes mange andre stammer og arter som brukes i ulike probiotiske produkter. Matvarer som naturlig inneholder probiotika inkluderer:
- yoghurt
- kefir
- surkål
- kimchi
- andre fermenterte matvarer.
Probiotika kan også tas som kosttilskudd i form av kapsler, tabletter, pulver eller væske.
Hva gjør probiotika i kroppen?
Probiotika har en rekke gunstige effekter, hovedsakelig basert på hvordan de påvirker balansen og funksjonen i tarmmikrobiomet. Effektene av probiotika avhenger av flere faktorer, blant annet egenskapene til selve probiotikastammen, din generelle helse og nærvær av annen mat og stoffer i fordøyelsessystemet.
Når probiotika kommer inn i kroppen via mat eller kosttilskudd, møter de først det sure miljøet i magen før de fortsetter inn i mage- og tarmkanalen. Mange probiotiske stammer er syrestabile, noe som betyr at de tåler magesyren og fortsetter til tynntarmen.
I tynntarmen møter probiotika gallsalter og fordøyelsesenzymer som gir ytterligere utfordringer for overlevelse. Noen stammer er likevel motstandsdyktige og klarer å nå tykktarmen, hvor de gir sine helsefremmende effekter.
I tykktarmen får probiotika mulighet til å kolonisere og etablere seg. De interagerer med den eksisterende mikrobiotaen, påvirker balansen mellom bakteriearter, og konkurrerer om næring og plass med potensielt skadelige patogener. Probiotiske bakterier kan metabolisere ulike substrater og produsere gunstige forbindelser, for eksempel ved å fermentere karbohydrater og kostfiber og dermed skape kortkjedede fettsyrer (SCFA), som er gunstig for fordøyelsen vår.
Probiotika kan også samhandle med immunceller som finnes i lymfoidvevet i tarmen, og potensielt hjelpe kroppen med å beskytte seg mot infeksjoner og betennelser.
Hva er fordelene med å ta probiotika?
Ved å samhandle med tarmmikrobiomet har probiotika potensial til å påvirke mange prosesser i kroppen på en positiv måte, fra å regulere betennelse til å bryte ned næringsstoffer og til og med styrke mental helse. Forskningen er likevel fortsatt i en tidlig fase, og det gjenstår mye før vi kan trekke klare vitenskapelige konklusjoner.
Basert på hva vi vet i dag, omfatter de viktigste funksjonene og potensielle helsefordelene med probiotika:
- hjelp til fordøyelsen, spesielt av matvarer med komplekse karbohydrater eller, i enkelte tilfeller, laktose
- bedre opptak av næringsstoffer
- opprettholdelse av et balansert og sunt tarmmikrobiom
- potensielt styrket immunforsvar
- hemming av vekst av sykdomsfremkallende bakterier
- syntese av essensielle vitaminer, som B-vitaminer og vitamin K
Nye studier tyder på en sammenheng mellom tarmmikrobiomet og mental helse. Probiotika undersøkes nå for deres mulig rolle i å håndtere stemningslidelser som depresjon og angst.
Noen probiotika kan også hjelpe kvinner med laktoseintoleranse å fordøye laktose mer effektivt, ved å produsere laktase – enzymet som trengs for å bryte ned laktose.
Hvis du tar antibiotika, kan helsepersonell anbefale probiotika for å hjelpe til med å gjenskape de gunstige bakteriene som også rammes av antibiotika. Tidligere trodde man at probiotika kunne forstyrre virkningen av antibiotika, men det er nå antatt at de ikke motvirker hverandre, og at probiotika kan bidra til en raskere bedring. Noen anbefaler å vente noen timer etter antibiotikainntak før du tar probiotika.
Kan probiotika hjelpe mot IBS og IBD?
Fordi de påvirker fordøyelsessystemet, har probiotika potensial til å hjelpe med helseplager knyttet til magen. Noen med irritabel tarm-syndrom (IBS) opplever lindring av symptomer som magesmerter, oppblåsthet og uregelmessig avføring når de tar spesifikke probiotiske stammer. Men resultatene varierer, og ikke alle vil oppleve effekt.
Dette gjenspeiles i forskning, der man oftest kun ser en moderat bedring med probiotika. Likevel er probiotika generelt trygge å bruke selv for kvinner med IBS, og de kan fortsatt bidra til en sunnere tarm. Inflammasjonssykdommer i tarmen (IBD) er mer alvorlige tilstander hvor slike symptomer blir kroniske og kan føre til ytterligere problemer. Et sunt kosthold kan hjelpe deg å unngå slike smertefulle og plagsomme lidelser.
Når er det best å innta probiotika?
Det mest effektive tidspunktet for å ta probiotika avhenger selvsagt av personlige preferanser og årsaken til at du tar dem. Å innta probiotika sammen med mat kan beskytte bakteriene mot det harde, sure miljøet i magen, så det anbefales ofte å ta dem sammen med eller rett før et måltid. Dette kan også hjelpe ved eventuelle fordøyelsesplager.
Mange tar medisiner og tilskudd til faste tider, men det er ikke så viktig for probiotika. Følg instruksjonene på pakningen eller rådene fra legen din. Hvis kroppen din ikke responderer slik du ønsker, kan du prøve å bytte type og stamme og ta kontakt med helsepersonell for mer detaljert informasjon.
Probiotika vs Prebiotika
«Probiotika» ser vi ofte på etiketten på yoghurt og i kostholdsartikler, men det finnes også prebiotika. Så, hva er prebiotika?
PRObiotika er levende mikroorganismer. PREbiotika er ikke-levende, ikke-fordøyelige stoffer som fungerer som mat for mikroorganismene i tarmen vår. De finnes særlig i plantebaserte matvarer, som frukt, grønnsaker, fullkorn og belgfrukter. De gir ikke næring i seg selv, men støtter helsen indirekte ved å stimulere vekst og aktivitet hos de gunstige probiotiske bakteriene. Eksempler på prebiotiske stoffer er inulin, noen sukkersammensetninger og resistent stivelse.
Matvarer rike på prebiotika inkluderer:
- hvitløk
- løk
- sopp
- asparges
- sikorirot
- fullkorn
- kakaopulver
- tang
- jordskokk
Noen produkter og kosttilskudd merkes som «synbiotika», noe som betyr at de inneholder både probiotika og prebiotika. Ideen er å gi dobbelt effekt ved å levere både levende bakterier og næringen de trenger for å trives.
Last ned WomanLog nå:
