Ny! Logg inn for å administrere kontoen din, se dine poster, laste ned rapporter (PDF/CSV) og se dine sikkerhetskopier. Logg inn her!
Del denne artikkelen:

Pubertet

Puberteten er en prosess som markerer overgangen fra barndom til voksenliv. Det er en tid med både fysiske og psykiske forandringer.

Å omfavne puberteten – Navigere overgangen fra barn til voksen.

Jenter går i gjennomsnitt inn i puberteten mellom 9 og 11 år, og denne fasen varer vanligvis til de er 15 til 17 år. Gutter begynner som regel denne prosessen litt senere—ofte fra 11–12 år og frem til rundt 16–17 år. Hvor raskt man modnes varierer fra person til person. Å ligge litt bak eller foran vennene dine er helt normalt.

Endringene som omtales som 'pubertet' skjer over flere år. Hver enkelts utvikling er en personlig prosess, som skjer i sitt eget tempo og på sin egen måte. Du kan ikke påvirke kroppens rytme, men du kan gjøre en innsats for å forstå den.

På hormonelt nivå er alle disse endringene et resultat av signaler fra hjernen. Gonadotropin-frigjørende hormon (GnRH) sendes til hypofysen (som ligger ved hjernens basis), som deretter frigjør to hormoner i blodet—luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH). LH og FSH regulerer produksjonen av østrogen og testosteron. Testosteron og østrogen finnes hos både jenter og gutter, men i ulik mengde, og de påvirker kroppen forskjellig.

FYSISKE FORANDRINGER

De mest synlige forandringene er fysiske. Ungdom opplever endringer i høyde, kroppsform, vekt og behåring når de utvikler seg fra barn til ung voksen.

Kroppshår

Hårvekst (der det tidligere ikke var hår) er et av de første tegnene på pubertet. Både gutter og jenter begynner å få hår under armene og i underlivet. Håret på bein og armer blir ofte tykkere og mørkere. Hvilken type hår du får varierer fra person til person—du kan se på foreldrene dine for en viss pekepinn på hva du kan forvente.

Hva du velger å gjøre med kroppshåret ditt har ofte en sosial og kulturell betydning, men til syvende og sist bestemmer du selv. Noen opplever mer sensitivitet for barberingsutslett, eller har lettere for inngrodde hår etter barbering. Det finnes mange produkter som kan hjelpe mot slike plager, men noen ganger er det best å bare la håret være.

BH-vurderinger – Utforske valget om å bruke BH når brystene begynner å utvikle seg


Noen ting du bør tenke på hvis du velger å begynne å barbere deg:

  • Finn ut hvilken type barberhøvel som passer best for deg. Det finnes alt fra klassiske høvler til elektriske barbermaskiner, så undersøk alternativene (og husk å bruke en ny, ren høvel).
  • Fukt huden du skal barbere, og bruk gel, lotion eller barberskum. Dette bidrar til å gjøre hårene mykere og enklere å kutte, samtidig som det beskytter huden mot bladet. Hvis du barberer legger eller underliv, kan det være enklest å gjøre det i dusjen eller badekaret, siden huden da allerede er fuktig og du får mer privatliv.
  • Bruk lite trykk, for mye press kan gjøre at huden skades. Vær spesielt forsiktig rundt utstikkende områder som ankler, knær, kjeve og selvsagt—kjønnsorganene.
  • Bytt barberblad jevnlig. Et sløvt blad drar i hårene i stedet for å kutte dem, og døde hudceller og hår kan bygge seg opp over tid.
  • Ikke del barberhøvler med andre—hold hygieneproduktene for deg selv.

Kjønnsorganer

Sammen med hårvekst, er et av de første tegnene på pubertet hos gutter at penis og testikler blir større, testiklene siger ned, og pungen blir gradvis mørkere. Utviklingen av kjønnsorganene skjer over flere år, vanligvis fullt utviklet rundt 18-årsalderen.

På denne tiden opplever gutter også hyppigere ereksjoner. Ereksjon kan oppstå når som helst, og hvor ofte det skjer varierer mye—fra én til mange ganger daglig. Dette kommer an på alder, seksuell modenhet og mange andre tilfeldige faktorer (det er helt normalt å få ereksjon uten noen åpenbar grunn). Det kan også skje mens du sover og føre til utløsning, såkalte ‘våte drømmer’. Disse er vanlige under puberteten og oppstår når kroppen produserer mer testosteron. Manglende kontroll over dette kan være pinlig og irriterende, men husk—du er langt fra den første, og ikke den siste til å oppleve dette.

Hos jenter endrer vulva seg gradvis i denne perioden, blir større og mer markant—labia majora (de ytre kjønnsleppene) blir tydeligere, labia minora (de indre kjønnsleppene) utvikles, vulvaspalten og klitoris blir litt større. Dette skjer som regel 2–3 år før første menstruasjon.

Bryst

Utviklingen starter med en liten hevelse under brystvorten. Det kan føles ømt. Du vil merke en liten kul bak brystvorten (ofte kalt brystknopp) som vokser. Brystvortene og huden rundt (areola) blir mørkere og større. Ofte vokser det ene brystet raskere enn det andre, og selv om det jevner seg ut, er det ikke uvanlig for voksne kvinner å ha én bryst litt større enn det andre. Helt symmetriske kropper eksisterer ikke.

Barberingsvurderinger – Viktige faktorer å huske på når du starter med barbering


Etter hvert som brystene utvikler seg, kan du føle behov for å bruke BH. Dette kan være spesielt nyttig under fysisk aktivitet fordi voksende bryster ofte er ømme—du vil ikke at kroppen skal hindre deg fra å gjøre det du liker. En BH kan være uvant i starten, og det å finne riktig størrelse og passform kan kreve litt prøving, men du vil være glad for at du tok deg tid til å finne en BH som passer godt. BH-størrelser har et tall (omkretsen under brystet) og en bokstav (cupstørrelsen). Første gang du handler BH kan det være lurt å spørre om råd fra noen som har erfaring—en venninne, familiemedlem, eller butikkmedarbeider.


“Brystenes størrelse og utseende er ofte gjenstand for spekulasjoner – og usikkerhet – blant unge jenter og voksne kvinner. Et usunt forhold til egne bryster i ungdomsårene kan føre til at du unngår samtaler om BH-er og brysthelse, noe som gjør deg mer utsatt for feil og problemer som kunne vært unngått. Det kan til og med føre til dårlig holdning om du ofte bøyer deg fremover for å skjule brystene.”—fra vår artikkel Bryst og amming.

‘Shark week’

Din første menstruasjon kommer omtrent 2–2,5 år etter at brystene begynte å vokse. I starten kan mensen være uregelmessig, fordi kroppen trenger tid på å tilpasse seg de nye hormonene. Mensen stabiliserer seg oftest i løpet av et år, men det kan ta lenger tid for noen. Et vanlig tegn på at kroppen er i ferd med å bli klar for menstruasjon er utflod: et gjennomsiktig til hvitt, litt klebrig stoff du kan merke i undertøyet. Dette kommer gjerne 6–12 måneder før første menstruasjon.

De fleste jenter får mensen for første gang mellom 12 og 13 år, men alt mellom 10 og 15 år er normalt. Noen kroppslige tegn på at mensen nærmer seg er: ømme bryster, oppblåst mage, væskeopphopning, muskel- og leddsmerter, hodepine, kviser, magesmerter, diaré eller forstoppelse, ryggsmerter, søvnvansker, manglende energi eller tretthet. Ikke alle opplever alle disse plagene—faktisk har mange ingen symptomer—listen gir kun eksempler på ubehag som kan forekomme. For de fleste hjelper reseptfrie smertestillende godt mot magesmerter, og et sunt kosthold og gode rutiner har også stor effekt på velvære.


Ikke vær flau for å spørre om det du trenger for å håndtere mensen. Det er en naturlig, om enn rotete prosess. Jo mer forberedt du er, jo lettere blir det å mestre den og være selvstendig.

Les mer om menstruasjonssyklusen her.

Muskler & vekt

Økning i testosteron hos gutter fører til markant muskelfremgang. Først øker muskelmassen, senere styrke og utholdenhet når lunger og hjerte-kar-systemet modnes. Det vil være tydelige forskjeller mellom jevnaldrende, da ikke alle utvikler seg like raskt. Muskelmassen øker også hos jenter, men ofte mindre dramatisk.

Gutter vil kanskje også merke at stemmen blir mørkere. Strupehodet vokser raskt under puberteten og kan strekke stemmebåndet, noe som gjør at stemmen ‘sprekker’ en periode. Denne ustabile fasen varer som regel bare noen måneder.

Vektøkning kan være en uønsket del av puberteten, men det er viktig at kroppen får utvikle seg riktig—under ungdomsårene trenger kroppen disse ekstra ressursene. Det kan være uvant å gå fra å være et smalt barn til en mer kurvet tenåring, men å fokusere på det du ikke liker, særlig hvis du nekter deg selv nødvendig næring, hjelper ikke. Det er alltid viktigere å ta vare på seg selv enn å prøve å passe inn i et bestemt ideal. Å elske kroppen sin er en viktig del av det. Hvis du er urolig for vekten, kan du snakke med foresatte eller lege for råd.

Hud & svette

Både jenter og gutter får økt talgproduksjon fra porene, særlig på rygg, bryst, nakke, skuldre og ansikt. Talg er en viktig del av kroppens naturlige oljer, som holder huden sunn, men overaktive kjertler kan føre til tilstoppede porer.

Dette kalles akne. Noen får bare noen få kviser, andre plages med hudproblemer langt inn i voksenlivet. Uansett hudtype hjelper det å ta vare på huden—hold den ren, fuktet og beskytt den mot solen—så ser du bedre ut og føler deg bedre.

Svette blir også mer fremtredende. Svettekjertlene blir mer aktive og produserer mer svette. Selve svetten lukter ikke, men bakterier bryter ned svetten til aminosyrer, som gir vond lukt. For å unngå lukt, dusj eller bad oftere—vær ekstra nøye med armhuler, føtter og underliv. Bruk gjerne deodorant eller antiperspirant, spesielt hvis du er aktiv.

PSYKOLOGISKE FORANDRINGER

Puberteten bringer også med seg dyptgripende psykisk utvikling. Evnen til å tenke abstrakt, forstå andres synspunkt og reflektere over seg selv styrkes. Ungdom begynner å bygge egne mestringsstrategier og bedre forstå hva de bør gjøre i vanskelige situasjoner. Dette er også tiden da du begynner å stille spørsmål ved andres ideer og overbevisninger for å danne din egen forståelse av verden.

Individualitet

Det er i puberteten vi utvikler selvstendighet og personlig identitet, samt den seksuelle utforskningen. Ungdom danner seg egne verdier, som ikke alltid samsvarer med familiens. Man søker mer aksept fra jevnaldrende enn fra familien, og det er et sterkt ønske om både å passe inn og å skille seg ut, noe som kan gjøre at man blir mer sårbar for sosialt press.

Hormonsvingningene i puberteten gjør også at mange svinger mellom glede, sinne, angst og tristhet. Dette kan føre til konflikter og misforståelser der det før var rolig. Humørsvingninger er normalt, men hvis problemene ikke tas på alvor kan det gi psykiske plager. Om du føler deg overveldet av frykt eller problemer, snakk med noen du stoler på, eller søk profesjonell hjelp ved behov.


Alle mennesker på jorden har hatt utfordringer med følelsene sine. Trenger du hjelp, be om det. Det er ingen skam i det—tvert imot: å erkjenne vanskelige ting og ta grep (selv om det er vondt for stoltheten eller føles pinlig) er et tegn på modenhet og omsorg. Det er ikke bare godt for deg, men også for de rundt deg.

Å omfavne seksualiteten – En visuell utforskning av menneskelig seksuell uttrykk


Seksualitet

I puberteten begynner ungdom å utvikle en selvstendig seksuell identitet og forstå sine egne ønsker. Omgivelsene, både sosialt og hjemme, påvirker våre roller og forventninger, og har stor betydning for tilgang til informasjon, utdanning og muligheter rundt seksualitet. Personlighet og temperament påvirker også hvor åpen man er for ulike holdninger til seksuell helse.

De fleste starter med seksuell utforsking alene. Masturbasjon—særlig for jenter—er fortsatt forbundet med tabu. Men det er helt normalt, og – som annen seksuell aktivitet – et individuelt valg. Selve handlingen er ikke skadelig (med mindre det blir overdrevet), det er skammen mange blir lært som er skadelig. Hvis denne skammen setter seg, kan den følge deg livet ut og hindre deg i å nyte sex og onani.

For de fleste vil utforskingen med andre komme etter hvert. Dette innebærer også risiko. Det er viktig å lære seg hvordan man har trygg sex for å minske risikoen for uønsket graviditet, SOI og vonde erfaringer, men vi kan ikke legge alt ansvar på ungdommen. Uten god og nøytral seksualundervisning får mange ingen pålitelige kilder og baserer seg på myter, rykter, porno og tilfeldige kilder på nettet.

Det er viktig å huske at den rare, ukomfortable følelsen mange får når de snakker om sex ikke handler om at det er noe galt med sex eller nytelse. Skammen rundt sex er innlært, en usagt regel som overføres mellom generasjoner. En slik atmosfære av flauhet, frykt og taushet hindrer oss i å kommunisere fritt med folk vi bryr oss om og i å ta vare på oss selv og hverandre. Til syvende og sist gjør det bare skade. Vi kan gjøre det bedre.

Det er ikke lett for noen

Den konstante forandringen i puberteten kan føles som en berg-og-dal-bane fullt av ny informasjon og følelser å takle, men møter du deg selv med omsorg, går du inn i voksenlivet med ny selvstendighet, mer emosjonell modenhet, og en sterkere følelse av hvem du er.

Du kan følge syklusen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:

Last ned på App Store

Hent den på Google Play

Del denne artikkelen:
https://www.healthychildren.org/English/ages-stages/gradeschool/puberty/Pages/Physical-Development-Girls-What-to-Expect.aspx
https://www.doctissimo.fr/html/sexualite/education/se_1339_in_04.htm
https://www.passeportsante.net/fr/Actualites/Dossiers/Fiche.aspx?doc=puberte-fille
https://kidshealth.org/en/teens/puberty.html
https://www.yourperiod.ca/fr/normal-periods/symptoms-of-menstruation/
https://psychologie-sante.tn/le-developpement-psychologique-chez-ladolescent/
https://healthfully.com/breast-secretions-in-teens-5735058.html
https://www.chrichmond.org/blog/skin-sweat-and-more-navigating-physical-changes-during-puberty
https://www.fatherly.com/health-science/why-boys-voices-crack-during-puberty-larynx-growth/
https://www.open.edu/openlearn/ocw/pluginfile.php/617068/mod_resource/content/1/e217_1_excf223_nsca_chapter7_p144_145.pdf
https://www.nhs.uk/live-well/sexual-health/stages-of-puberty-what-happens-to-boys-and-girls/
https://kidshealth.org/en/kids/boys-puberty.html
https://medlineplus.gov/puberty.html
https://www.medicinenet.com/puberty/article.htm
Advertisement


De sier at den eneste sikre metoden for prevensjon er avholdenhet. Det er sant at hvis du aldri har sex, kan du heller ikke bli gravid, men det finnes flere metoder for kirurgisk prevensjon – sterilisering – som også er nesten 100 % effektive. Hva går de ut på, og hvorfor er dette temaet så sterkt stigmatisert?
Hypotyreose er en vanlig stoffskiftesykdom som rammer millioner av mennesker verden over. Symptomer som problemer med å gå ned i vekt, hårtap, gusten hud, hjernetåke, og mange andre, kan gjøre det vanskelig å mestre hverdagen. Men det finnes måter å håndtere tilstanden på for å bedre livskvaliteten din. I denne artikkelen lærer du mer om hypotyreose, hva som forårsaker tilstanden, og hvilke symptomer du bør være oppmerksom på.
Vi kan alle være klønete innimellom. Du snubler over fortauskanten eller søler kaffe på den nye kjolen, men noen ganger er det å være klønete ikke bare et uhell, men et gjentakende problem. Kanskje legger du merke til at du er mer klønete enn vanlig til visse tider i måneden, eller at du ofte støter borti eller mister ting når du er stresset. I denne artikkelen lærer du mer om klønethet og om det er noe å bekymre seg for, eller bare en normal del av livet og personligheten din.