HIV/AIDS
Det humane immunsviktviruset (HIV) er et patogen som, uten behandling, fører til ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), en tilstand som svekker kroppens naturlige forsvarssystem og gjør den sårbar for sykdom.
Det finnes ingen kur mot HIV/AIDS, men det finnes behandling som gjør det mulig for HIV-positive personer å leve med sykdommen. De kan leve normale liv til tross for diagnosen, og utgjør praktisk talt ingen risiko for andre så lenge nødvendige forholdsregler tas.
En oversikt
En person regnes som HIV-positiv når viruset har kommet inn i kroppen og begynt å formere seg. Fra det øyeblikket kroppen kommer i kontakt med HIV, begynner immunsystemet å produsere antistoffer — kroppens forsvar mot patogener.
- Seronegativ er en betegnelse på en person som ikke er smittet.
- HIV-positiv er en person som er smittet med HIV, men som fortsatt har fungerende immunsystem.
- AIDS-pasient er en HIV-positiv person med så kraftig svekket immunforsvar at kroppen ikke lenger effektivt bekjemper opportunistiske sykdommer.
Den første fasen av HIV-infeksjonen kalles akutt infeksjon. 2–4 uker etter at man har fått HIV, får mange influensalignende symptomer (feber, utslett, hodepine, hovne og ømme lymfeknuter) som varer 1–2 uker. Noen får opportunistiske infeksjoner allerede nå, mens andre ikke merker noen symptomer.
I andre fase er den HIV-positive personen asymptomatisk i en periode som kan vare fra rundt 3 til over 20 år (i snitt 8 år). Dette kalles klinisk latens. Mot slutten av fasen kan man oppleve feber, muskelsmerter, vekttap, forstørrede lymfeknuter og mageproblemer.
Den tredje og siste fasen av HIV-infeksjon er AIDS. Det defineres på to måter: Et CD4+-T-celletall under 200 celler per µL, og/eller forekomst av visse sykdommer — opportunistiske infeksjoner som utnytter det svake immunforsvaret.
Takket være medisinske fremskritt er HIV-diagnose ikke lenger en dødsdom. Tilstanden behandles med antiretroviral terapi, som vesentlig bremser sykdomsutviklingen og kan redusere virusmengden til det uoppdagelige, noe som forhindrer smitte.
Smittemåter
HIV-viruset finnes i alle kroppsvæsker hos HIV-positive, men ikke alle væsker har samme smittepotensial. HIV kan overføres via blod, sæd (inkludert precum), vaginal- og analsekret, og morsmelk.
HIV kan ikke overføres via tårer, svette, spytt, hoste, nys, oppkast, avføring, insektbitt, håndtrykk, kyssing, dansing eller bading sammen, å sove i samme seng, dele klær, drikke fra samme glass, spise av samme fat, eller ved bruk av samme toalett som en smittet person.
1. Smitte ved seksuell kontakt
Ubeskyttet vaginal- og analsex er de vanligste måtene å få HIV på. Risikoen øker med antall seksualpartnere, og er enda høyere om du allerede har en annen kjønnssykdom — mange av disse gir åpne sår, noe som gjør det lettere å bli smittet.
Det er ingen risiko for å bli smittet ved å motta oralsex (f.eks. få utført suging, slikking eller rimming), men den som utfører disse handlingene på en smittet person, kan utsettes for smitte, særlig hvis det er sår i munnen. Derfor frarådes det å pusse tenner eller drikke alkohol rett før eller etter ubeskyttet oralsex. Risikoreduksjon oppnås ved å bruke beskyttelse, som latexduk ved slikking eller rimming og kondom ved suging.
HIV kan også overføres gjennom å dele sexleketøy med en smittet person (dersom man ikke praktiserer god hygiene og bruk av beskyttelse).
2. Smitte via kroppsvæsker
Personer som bruker sprøyter til rusmidler, deler ofte sprøyter. Disse kan inneholde blod, og blod kan bære HIV. Slike sprøytebrukere har 22 ganger større sjanse for å bli smittet enn de som ikke injiserer.
Smitte kan også forekomme etter uhell med forurenset utstyr, særlig blandt helsepersonell (men denne risikoen regnes som lav).
Blodoverføring fra en HIV-smittet donor vil føre til at mottakeren smittes, men risikoen for dette er minimal i land med gode helserutiner. Det tas blodprøver av alle donorer, og utstyret som brukes er sterilt og engangs for å hindre smitte.
Det er en viss risiko for smitte ved tatovering eller piercing. Profesjonelle studioer har høye hygienekrav, rent miljø og sterilt utstyr.
3. Smitte fra mor til barn
En HIV-positiv mor kan overføre viruset til barnet under graviditet, fødsel eller amming. Det er mulig for en HIV-positiv mor å føde et HIV-negativt barn. Forebyggende tiltak inkluderer antivirale medisiner under og etter graviditet, keisersnitt og flaskeernæring i stedet for amming. Dette kan redusere risikoen med 92–99 %.
PrEP & PEP
Profylakse er behandling eller tiltak for å forebygge sykdom.
PrEP står for pre-eksponeringsprofylakse, og tas før mulig eksponering for HIV for å redusere risikoen. For eksempel kan en kvinne med HIV-positiv seksualpartner bruke PrEP sammen med andre sikkerhetstiltak (som kondom). PrEP tas daglig. Ved riktig bruk reduserer det risikoen for smitte ved sex med 99 % og ved injeksjonsbruk med 75 %.
PEP står for post-eksponeringsprofylakse, og brukes i nødstilfeller, f.eks. etter kondomsprekk under sex med en HIV-positiv eller ukjent partner, seksuelt overgrep eller sårskade med mulig smitte. Behandlingen må startes innen 72 timer for å kunne forhindre infeksjon. Jo tidligere den startes, desto større er sjansen for effekt.
Du bør aldri stole utelukkende på behandling som eneste beskyttelse når det finnes andre forebyggende tiltak. Praktiser sikker sex, og vær ikke redd for å snakke med partneren om sikkerhet. Dere kan foreslå å teste dere sammen hvis HIV-statusen er ukjent. Ikke sett ditt eget eller andres liv i fare for å unngå en ubehagelig samtale.
Symptomer
Millioner lever med HIV uten å vite at de er smittet. Akutt infeksjon gir symptomer som kan forveksles med andre, mindre alvorlige sykdommer, og den latente fasen kan vare i årevis. Først når immunforsvaret svekkes kraftig, blir tilstanden tydelig.
Symptomer på akutt HIV-infeksjon kan ligne influensa, men de kan være mer konstante og vanskeligere å behandle. Symptomene inkluderer: trøtthet, feber, frysninger, nedsatt appetitt, hovne og ømme lymfeknuter, sår hals, hudutslett, kvalme, oppkast, diaré, sterk og tørr hoste, nattesvette.
I denne fasen formerer viruset seg raskt. Kroppens naturlige respons er å produsere HIV-spesifikke antistoffer. Etter hvert blir disse antistoffene målbare — denne prosessen kalles serokonversjon. Symptomene forsvinner ofte etter noen uker, men HIV forsvinner ikke, og fortsetter å spre seg og ødelegge immunforsvaret, hovedsakelig ved å drepe CD4+-T-celler.
Over tid fører skadene som HIV påfører immunforsvaret til AIDS. Kroppen blir mer og mer sårbar for opportunistiske sykdommer. Dette kan inkludere Kaposis sarkom, non-Hodgkin lymfom, livmorhalskreft, lungebetennelse, herpes, tuberkulose, toksoplasmose, candidiasis, kakesi, kryptokokk-meningitt og flere.
Symptomer på AIDS inkluderer: sår hals, soppinfeksjon i munnen, alvorlige soppinfeksjoner, kronisk bekkeninfeksjon, hudutslett, alvorlige infeksjoner, tretthet, svimmelhet og ørhet, hodepine, raskt vekttap, lett for å få blåmerker, diaré, feber, langvarig nattesvette, hovne lymfeknuter, dyp og tørr hoste, pustevansker, lilla vekster på hud eller i munn, blødninger fra munn, nese, anus eller skjede, nummenhet i hender eller føtter, tap av muskelkontroll og styrke, reduserte reflekser, manglende evne til å bevege seg.
Behandling
Antiretroviral behandling er avgjørende for å forebygge og behandle HIV.
Behandlingen hindrer HIV i å formere seg, og reduserer virusmengden (mengden HIV i blodet) til et nivå som ikke kan påvises i blodprøve — noe som vanligvis tar 6 måneder.
Jo tidligere behandling startes, jo bedre effekt har den. Redusert virusmengde gir immunsystemet mulighet til å komme seg, og gjør viruset ikke-smittsomt gjennom seksuell kontakt. Behandlingen reduserer også risiko for å få en annen type HIV (superinfeksjon).
I dag kan en HIV-positiv kvinne ta én tablett om dagen for å bekjempe viruset og leve nesten uten bivirkninger. På 1980-tallet kunne det være 20 tabletter om dagen med alvorlige bivirkninger. Det er likevel viktig å diskutere behandlingen med lege, for å tilpasse den ut fra livsstil og eventuell annen medisinering.
HIV er fortsatt et alvorlig problem, men vi står mye sterkere i kampen enn for 40 år siden. Som med andre kjønnssykdommer er det både uansvarlig og farlig å ignorere en mulig infeksjon — så test deg! Er du frisk, kan du puste lettet ut. Hvis ikke, finnes et solid støttenettverk som vil hjelpe deg til et langt og meningsfullt liv.
Du kan følge menstruasjon og sexliv med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
