Å ta kontroll over menstruasjonssyklusen kan være styrkende—det å vite når man kan forvente menstruasjon og samtidig redusere eller til og med eliminere medfølgende symptomer, gjør det mye enklere å håndtere, og gir tid og energi til å bruke som man selv ønsker!
Alle hormonelle prevensjonsmidler inneholder en liten mengde syntetisk østrogen sammen med gestagen (en form for progesteron), eller kun gestagen. Disse hormonene virker ved å hemme kroppens naturlige hormoner.
Hormonell prevensjon virker på det endokrine systemet for å forhindre graviditet ved å gjøre livmorhalsslimet tykkere slik at sædceller ikke kommer inn i livmoren, ved å gjøre livmorslimhinnen tynnere for å hindre at et befruktet egg fester seg, eller ved å hindre at egg blir frigjort i det hele tatt—eller en kombinasjon av disse.
Ikke bruk hormonell prevensjon dersom du er gravid, har overvekt, røyker eller nylig har sluttet å røyke og er over 35 år, eller tar medisiner som kan påvirke prevensjonen. Hormonell prevensjon anbefales heller ikke dersom du har hatt blodpropp, trombose, slag, hjerteproblemer, kreft, lever- eller galleblæresykdom, diabetes eller alvorlig migrene (spesielt med aura som varslingssignal). Dersom du vurderer denne prevensjonsmetoden, rådfør deg med legen din om mulige risikoer.
KARP (korttidsvirkende, alternative, reversible prevensjonsmidler) tas eller påføres daglig, ukentlig eller månedlig, avhengig av metode.
P-pillen, eller kombinert p-pille, hemmer menstruasjon, og tas derfor selektivt for å lage en “kunstig” menstruasjonssyklus.
Minipillen tas daglig og inneholder kun gestagen. Kvinner som opplever bivirkninger fra prevensjon med østrogen kan ha bedre utbytte av minipillen.
Ammende kvinner anbefales å bruke gestagenpreparater i stedet for kombinasjonspiller med både østrogen og gestagen, ettersom østrogen kan redusere melkeproduksjonen. Imidlertid anbefaler spesialister først og fremst ikke-hormonell prevensjon (slik som kondom eller LAM-metoden).
Ved konsekvent og riktig bruk er minipillen omtrent 95% effektiv—noe mindre enn vanlige p-piller.
Vaginalringen er en liten plastikkring som plasseres i skjeden og avgir østrogen og gestagen direkte til blodbanen. Som med p-piller, brukes den i 21 dager, fjernes i 7 dager, og så settes en ny ring inn.
Prevensjonsplasteret plasseres på magen, setet, overarmen eller overkroppen (ikke brystene); det frigir kontinuerlig en dose østrogen og gestagen. Ved korrekt bruk er det >99% effektivt.
En kvinne bytter plaster én gang i uken i tre uker, og har deretter én uke uten plaster. Under plasterfri uke kan hun oppleve lett blødning. Plasteret kan brukes i dusj, basseng og under trening.
Plasteret kan øke blodtrykket, og noen kvinner opplever midlertidige bivirkninger som hodepine, humørsvingninger, lavere sexlyst eller vektøkning.
LARP (langtidsvirkende, alternative, reversible prevensjonsmidler) kan vare i uker, måneder, til og med år, og krever lite vedlikehold.
Prevensjonssprøyten inneholder kun gestagen. Den gis hver 8.–13. uke, avhengig av merke. Mange kvinner slutter å ha menstruasjon etter et par sprøyter. Slutter man med sprøytene, forsvinner gestagenet gradvis fra kroppen. De fleste vil få regelmessig menstruasjon og bli fruktbare igjen 4–8 måneder etter siste dose, men det kan ta lengre tid for noen.
Prevensjonsimplantatet, eller p-stav, er en stav på størrelse med en fyrstikk som legges under huden på overarmen og avgir gestagen til blodet. Dette steroidhormonet binder og aktiverer progesteronreseptoren. Implantatet virker etter 5 dager og gir beskyttelse i 3–5 år. Når implantatet fjernes, kommer fruktbarheten raskt tilbake. Armen kan bli øm eller hoven noen dager, men det skal ikke være andre plager. Fordeler kan være færre og lettere blødninger, mildere PMS-symptomer, og det er trygt både for røykere og ammende.
Hormonspiral, eller intrauterint hormonelt prevensjonsmiddel, er en T-formet plaststav som plasseres i livmoren og avgir gestagen. Dette tykner livmorhalsslimet så sædceller ikke kan nå egget. Hos noen hindrer det også eggløsning. Spiralen gir umiddelbar effekt og varer i 5–10 år, avhengig av type. Etter fjerning er sjansen for graviditet straks tilbake.
Noen kvinner opplever lengre og mer smertefulle menstruasjoner de første 3–6 månedene etter innsetting. Det er risiko for infeksjon, samt at kroppen støter ut spiralen—legen din vil vise hvordan du sjekker at den sitter riktig. Spiralen anbefales ikke dersom du har hatt bekkeninfeksjon.
Obs! Hormonell prevensjon kan gi alvorlige bivirkninger, og øker risikoen for blodpropper, slag, hjerteinfarkt og enkelte krefttyper. Oppsøk lege umiddelbart hvis du får magesmerter, kraftig hodepine eller migrene, pustevansker, brystsmerter, tåkesyn, eller rødhet, hevelse eller smerte i beina etter oppstart med hormonell prevensjon!
Angrepillen brukes etter ubeskyttet sex, eller hvis primærprevensjon har sviktet, for eksempel ved kondomsprekk. Den må tas innen 5 dager etter ubeskyttet samleie—jo før, jo bedre. Dette er kun ment for nødssituasjoner, ikke som fast prevensjon.
Spiralen kan også brukes som nødprevensjon, også opptil 5 dager etter samleie, og regnes som sikrere enn angrepillen.
Det er fortsatt noe stigma rundt prevensjon, men ikke la det hindre deg i å bruke alle verktøyene du trenger for å leve et fullt liv.
Du kan sette påminnelser for prevensjonsmetoder ved hjelp av WomanLog. Last ned WomanLog nå: