Hormonell prevensjon passer ikke for alle kvinner—noen opplever bivirkninger, andre føler seg ikke komfortable med å endre kroppen på en så grunnleggende måte. Dette er alternativene.
Ikke-hormonell prevensjon inkluderer barrieremetoder og naturlige metoder, kobberspiral og sterilisering. De eneste prevensjonsmidlene som gir effektiv beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer (SOI) er kondom for menn og kvinner. Med mindre det er 100 % sikkert at alle parter er helt fri for SOI, må det brukes kondom under samleie.
Barrieremetoder forhindrer at sædceller kommer inn i livmoren og befrukter egget. Generelt er barrieremetoder mindre effektive, men gir færre bivirkninger enn hormonelle midler eller spiral. Barrieremetoder inkluderer kondomer, pessar, livmorhalshette og prevensjonssvamp.
Mannlig kondom er en tynn, fleksibel hylse av polyuretan eller lateks som rulles på en erigert penis før samleie. Når kondomet brukes under vaginalt, oralt eller analt samleie, beskytter det effektivt mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI/SOI) og graviditet, ved å hindre sædceller i å komme inn i skjeden.
Kondomer er enkle å bruke, rimelige, og lett tilgjengelige uten resept. Noen organisasjoner deler dem til og med ut gratis. Kondomer finnes i ulike lengder, fasonger og farger, og fås både med og uten glidemiddel. Noen er teksturerte for å øke den seksuelle nytelsen for begge partnere.
For personer med lateksallergi kan kondomer gi utslett, elveblest, kløe og rennende nese – men det finnes alternativer laget av polyuretan uten lateks.
Kvinnelig kondom er en tynn, fleksibel hylse laget av syntetisk nitril eller lateks med en ring i hver ende.
Ringen på den lukkede enden settes inn og føres opp til livmorhalsen. Ringen på den åpne enden blir igjen litt utenfor skjeden.
Kvinnelig kondom er umiddelbart effektivt, beskytter mot SOI, og er 95 % effektiv ved korrekt bruk. Det er tilgjengelig uten resept og tilpasning.
Kvinnelig kondom passer ikke for alle kvinner, noen kan være ukomfortable med innsettingen eller synes ytterringen er plagsom.
Prevansjonspessar er en rund, kuppel-formet gjenbrukbar barriere med en fast, fleksibel kant. Det er laget av gummi eller silikon og settes inn i skjeden for å dekke livmorhalsen, slik at sædceller ikke når egget. Pessaret bør alltid brukes med sæddrepende middel og må bli værende i skjeden i minst 6 timer etter samleie, men ikke mer enn totalt 24 timer. Ved korrekt bruk er pessaret 92–96 % effektivt.
Livmorhalshette er også gjenbrukbar og ligner på pessaret. Det er laget av gummi og ser ut som en stor fingerbøll. Den settes tett på livmorhalsen og holdes på plass av vakuum. En rem gjør det lettere å fjerne hetten. Livmorhalshetten hindrer kun graviditet hvis den brukes sammen med sæddrepende middel og må bli værende i skjeden i minst 6 timer etter samleie, men ikke mer enn totalt 48 timer.
Både pessar og livmorhalshette anbefales ikke under menstruasjon, etter nylig kirurgi på livmorhalsen, ved overfølsomhet mot sæddrepende middel, infeksjon, eller ved unormalt utformet livmorhals.
Prevansjonssvampen er myk, skiveformet og laget av polyuretan-skum. Den inneholder et sæddrepende middel som må aktiveres med vann før innsetting. I løpet av de 24 timene etter innsetting hindrer svampen effektivt sædceller fra å nå livmoren. Den skal sits i skjeden i minst 6 timer etter samleie, men ikke mer enn totalt 30 timer.
Kobberspiral eller intrauterint innlegg (IUD) er en T-formet spiral som plasseres i livmoren og regelmessig avgir små mengder kobber, som virker sæddrepende. Spiralen virker umiddelbart og kan vare i 5–10 år, avhengig av type. Etter fjerning kan du bli gravid raskt igjen.
Noen kvinner opplever lengre og mer smertefulle menstruasjoner de første 3–6 månedene etter innsettelse av spiral. Det er en viss risiko for infeksjon, og for at kroppen støter ut spiralen – legen din vil forklare hvordan du kan sjekke om den sitter på plass. Kobberspiral anbefales ikke til kvinner som er gravide eller har hatt bekkeninfeksjon.
Naturlige prevensjonsmetoder baseres utelukkende på årvåkenhet rundt kroppens signaler—ved å ha kontroll på når mannen får utløsning under samleie, lese kroppslige tegn som tyder på eggløsning, eller begge deler. Selv om disse metodene generelt er mindre effektive enn andre, er de bedre enn ingenting, og oftere akseptert i religiøse miljøer.
Avbrutt samleie (“coitus interruptus” på latin) er praksisen der penis trekkes ut av skjeden før utløsning. Dette er en brukervennlig og gratis prevensjonsmetode uten bivirkninger.
Metoden har likevel sine ulemper:
Livmorhalsslim-metoden er en type naturlig familieplanlegging, basert på å følge med på endringer i utfloden gjennom menstruasjonssyklusen. Slimet fra livmorhalsen endrer seg løpet av måneden og ved å gjenkjenne endringene i sitt eget slim kan en kvinne forutsi eggløsning og unngå ubeskyttet sex når hun har størst sjanse for å bli gravid.
Dette krever nøye observasjon og notering av forandringer. Metoden kan gjøre sexlivet mindre spontant. Leger anslår at livmorhalsslim-metoden er omtrent 77 % effektiv det første året, men kan være opptil 97 % effektiv ved perfekt bruk.
Livmorhalsslim-metoden kombineres noen ganger med andre naturlige prevensjonsmetoder, som å måle basal kroppstemperatur (som naturlig øker under eggløsning) eller kalender-metoden.
Kalendermetoden eller rytmemetoden er en annen naturlig prevensjonsmetode. Kvinner fører oversikt over menstruasjonssyklusen og forutsier eggløsning for å unngå ubeskyttet samleie i den perioden.
Kalendermetoden krever nøyaktig registrering og utholdenhet, men er gratis og uten helserisiko. Den estimeres å være 80–87 % effektiv i gjennomsnitt.
Laktasjonsammenoré-metoden, eller LAM, er kun effektiv de første seks månedene etter fødsel og innebærer bare amming. Amming undertrykker kvinnens fruktbarhet så lenge menstruasjonen ikke er tilbake og barnet kun får morsmelk på eget initiativ, uten tilleggskost.
Sterilisering er et alternativ for både kvinner og menn som ikke ønsker flere barn. Det beskytter ikke mot SOI.
Sterilisering av egglederne (sterilisering for kvinner), også kalt å "knyte egglederne", er en permanent prevensjonsmetode for kvinner. Egglederne blir knytt, blokkert eller kuttet gjennom et kirurgisk inngrep. De fleste slike inngrep er irreversible. Reversering kan forsøkes i sjeldne tilfeller, men det er krevende og ikke alltid vellykket.
Prosedyren påvirker ikke hormonsystemet eller menstruasjonssyklusen—men det er fortsatt en liten risiko for graviditet utenfor livmoren (ektopisk graviditet), der det befruktede egget fester seg et annet sted, vanligvis i egglederen. Dette er potensielt farlig og krever akutt behandling.
Likevel er sterilisering generelt trygg, og kan redusere risikoen for eggstokkreft, spesielt hvis egglederne fjernes.
Vasektomi er kirurgisk sterilisering for menn. Sædlederne kuttes og lukkes, slik at ingen sædceller havner i sæden. Vasektomi anses som en sikker, men irreversibel prevensjonsmetode. Dersom en mann senere ønsker å bli far kan det være mulig gjennom assistert befruktning eller adopsjon.
Sterilisering er et alvorlig valg og må vurderes grundig. Enkelte er imot slike inngrep, men husk at kroppen er din, og hva du velger å gjøre med den er kun din sak.
Du kan bruke WomanLog til ikke-hormonell prevensjon. Last ned WomanLog nå: