«Peegasm»: Er det trygt eller skadelig?
Så lenge det ikke finnes et toalett i nærheten, er det ikke farlig å holde seg litt. Det skjer med alle, og den ubehagelige følelsen glemmer du så fort du til slutt får mulighet til å late vannet.
Men hyppig og langvarig urinretensjon for å oppnå orgasme-lignende nytelse er mindre ønskelig og kan faktisk være skadelig.
Kassadamer, samlebåndsarbeidere, kioskselgere, lastebilsjåfører og til og med lærere—i noen yrker er det et vanlig problem at man ikke får gått på do i løpet av arbeidsdagen. Alle har opplevd akutt behov for å tisse uten mulighet til å gjøre det, for eksempel som passasjer på en buss uten toalett. Når det endelig blir mulig, kommer en følelse av ubeskrivelig lettelse; for noen er gleden så stor at det nesten kan minne om seksuell klimaks.
Det handler om anatomi
Dette fenomenet kan forklares ved kvinnelig fysiologi—klitoris, vagina og urinrøret (som er forbundet med blæren) ligger veldig nær hverandre. Når blæren er full kan den presse på noen av våre mest følsomme og stimulerende områder, slik som de indre strukturene til klitoris, og dermed føre til seksuell opphisselse. (Her får du vite fakta om klitoris du bør kjenne til).
Den beryktede G-punktet ligger også nær blæren, på stedet der baksiden av den indre klitoris møter urinrørsnettet. Dette kan bidra til å forklare hvorfor en full blære kan gi en kraftigere seksuell opplevelse; det forklarer også hvorfor du kan føle at du må tisse under sex, selv om du vet at blæren er tom.
Denne anatomiske særegenheten har inspirert en relativt ny kvinnelig seksuell praksis—peegasm (en sammensmelting av «pee» og «orgasm»). En peegasm er den orgasme-lignende følelsen som kan oppstå når du tisser etter å ha holdt deg lenge. Når du tisser, slipper trykket fra blæren på nytelsesstrukturene i bekkenområdet og stimulerer bekkennervene slik at det kan etterligne en orgasme.
Denne praksisen er imidlertid ikke uten risiko. Å belaste urinveiene på denne måten kan skade både blæren og nyrene. For å unngå ubehagelige konsekvenser, ikke hold deg så lenge at det gjør vondt—og ikke gjør det til en vane kun for å oppnå nytelse.
Risikoen ved å holde seg for ofte
Har du en overaktiv blære, kan det å holde seg være en viktig del av blæretrening. Symptomer på overaktiv blære inkluderer hyppigere toalettbesøk enn normalt, problemer med å holde på urinen, lekkasje ved trang (inkontinens) og/eller nattlig vannlating. Regelmessig blæretrening kan hjelpe deg å få et mer hensiktsmessig toalettskjema.
Men før du begynner med slik trening, bør du ha fått diagnose av lege. Besøk legen og diskuter symptomene dine. Hvis det egentlige problemet er noe annet, kan blæretrening forverre situasjonen.
Husk, å holde urin inne når du egentlig må på do kan øke risikoen for urinveisinfeksjon forårsaket av bakterier som samler seg i urinen.
Kvinner som er gravide har allerede økt risiko for urinveisinfeksjoner. Hvis du er gravid, kan det å holde seg ytterligere øke denne risikoen.
En urinveisinfeksjon kan spre seg til én eller begge nøyrene, noe som kan forårsake varige skader. Har du nyreproblemer, nevrogen blære eller urinretensjon, kan det å holde på urinen øke risikoen for infeksjon eller nyresykdom.
Tegn på nyreinfeksjon kan være:
- feber
- frysninger
- smerter i rygg, side eller lyske
- magesmerter
- hyppig vannlating
Sterk og vedvarende trang til å tisse, sviende eller smertefull vannlating, kvalme og oppkast, puss eller blod i urinen, eller urin som er uklar og lukter vondt, kan alle være tegn på mulig nyreinfeksjon.
En nyreinfeksjon krever umiddelbar legehjelp. Hvis den ikke behandles riktig, kan en nyreinfeksjon skade nyrene permanent, og bakteriene kan spres til blodet og gi en livstruende septisk infeksjon.
Noen ganger kan en urinveisinfeksjon føre til urininkontinens, et vanlig og ofte pinlig problem. Alvoret kan variere fra små lekkasjer ved hosting eller nysing, til plutselig og sterk trang til å tisse der du ikke rekker toalettet i tide.
Hvis inkontinens påvirker hverdagen din, bør du kontakte lege. For de fleste kan enkle livsstils- og kostholdsendringer hjelpe mot symptomene. Det finnes også øvelser og medisiner som hjelper, og ulike medisinske tiltak for de mest alvorlige tilfellene.
Å holde store mengder urin jevnlig kan svekke blæremuskulaturen, og øke risikoen for urinretensjon med alderen. Urinretensjon betyr at du ikke får tømt blæren helt tross trang til å tisse. Dersom dette blir et langtidsproblem, kan du lære å bruke urinkateter for å avlaste trykket.
Noen forskjeller mellom menn og kvinner
En frisk voksen blære kan holde ca 300 til 500 ml urin før du kjenner trang, men blæren er ganske fleksibel og kan holde mer. Husk at livmoren tar plass i kvinnens bukhule, slik at kvinner føler tissetrang ved mindre volum.
Hos kvinner er urinrøret (røret som leder urinen ut) ca. 4 cm langt, mens det hos menn er 18 til 20 cm langt, så menn trenger større trykk for å få urinen gjennom det lengre røret.
Slik holder du deg dersom du ikke kan gå på do: noen tips
Selv om du som regel er samvittighetsfull, kan du av og til havne i situasjoner der det ikke lar seg gjøre å gå på toalettet, og du må være tålmodig.
Jo mer akutt trangen er, desto vanskeligere er det å tenke på noe annet. Å avlede tankene dine kan hjelpe, så prøv å høre på musikk eller podcast, eller ring en venninne for å snakke.
Å sitte er enklere enn å stå hvis du vil lette trykket på blæren. Sitt med rett overkropp og lett svai i ryggen. Prøv å slappe av i bekken- og magemuskulaturen. Fokuser på pusten, og se for deg at urinrøret slapper av, slik du gjør i en yogatime. Du kan også prøve å krysse og krysse ut bena igjen, da denne forandringen av følelse kan hjelpe.
Må du absolutt stå, kan du krysse bena for å komprimere urinrøret. Det bør hjelpe litt. Unngå å lene deg fremover eller presse bekkenet frem, da det strammer magen.
Har du gass i magen, vil det å slippe den ut lette trykket på blæren.
Unngå latter! Det er kjent at latter legger press på blæren og kan raskt trigge sterk tissetrang. En full blære er alvorlige saker! :D
Vanligvis anbefales det å drikke rikelig med væske. Men i slike krisesituasjoner uten tilgang til toalett, begrens væskeinntaket til du finner et sted å gå på do.
Og til slutt, når du kan gå på do, tøm blæren helt—verden kan vente noen minutter mens du tar vare på deg selv. Ufullstendig tømming av blæren øker ikke bare tissefrekvensen, men kan også venne kroppen til urinretensjon.
Så lytt til kroppen din og ivareta behovene dine. Når du er snill med deg selv, har du mer å gi.
Du kan spore mensen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
