Seksuell trakassering
Seksuell trakassering defineres som en uønsket seksuell tilnærming. Hvis du har mottatt uønskede seksuelle kommentarer, blitt berørt uten samtykke, eller blitt mobbet eller presset til å innfri seksuelle tilnærmelser, har du opplevd seksuell trakassering.
Seksuell trakassering kan ramme personer av alle kjønn, i alle aldre. Både kvinner og menn kan være ofre; både kvinner og menn kan være overgripere. Dessverre blir ofte de som snakker ut om seksuell trakassering, stigmatisert, men om vi skal kunne tilby reell hjelp, er det avgjørende at ofrene blir hørt og tatt på alvor.
Seksuell trakassering er et utbredt problem. En undersøkelse fra 2018 viste at 81 % av kvinner, og 43 % av menn har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering i løpet av livet. Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli utsatt, men menn opplever ofte at det er vanskeligere å bli tatt på alvor når de søker hjelp.
Overgriperen i tilfeller av seksuell trakassering har ofte en eller annen form for makt over offeret, for eksempel ved å være fysisk større og sterkere, eller ved å ha en høyere posisjon i det sosiale hierarkiet (som å være leder eller sjef for offeret). Frykten for hevn gjør det vanskeligere for offeret å sette en stopper for trakasseringen.
Ulike former for seksuell trakassering
Mange ulike oppføringer kan regnes som seksuell trakassering—det skjer både offentlig og privat, i uformelle og offisielle sammenhenger, mellom personer som kjenner hverandre og mellom helt fremmede.
Seksuell trakassering utspiller seg ofte som oppførsel som ville vært akseptabelt og ønsket mellom samtykkende voksne—det avgjørende skillet er at oppførselen, som forutsetter intimitet og krever sårbarhet, er uønsket. Noen ganger kan det som i utgangspunktet ser ut som en uskyldig glipp, bli illevarslende når personen på mottakersiden føler ubehag og gjerningspersonen ignorerer det eller eskalerer; andre former for trakassering er åpenbart ondskapsfulle.
Følgende oppførsler kan utgjøre seksuell trakassering:
- Se på noen på en utfordrende måte
- Plystring, bilhorn, lage ‘kysselyder’, si ‘hei sexy’ eller lignende
- Fortelle seksuelle vitser, snakke om noens kropp på upassende måte; åpent ytre seksuelle ønsker
- Snakke nedsettende til noen om deres kjønn, legning eller identitet
- Vise eller sende uønskede bilder, tegninger eller andre seksuelle fremstillinger
- Bevisst stryke eller berøre noen på en utfordrende måte
- Foreslå eller kreve oppmerksomhet, berøring, selskap eller seksuelle tjenester
- Uønskede besøk, telefonsamtaler, meldinger, brev eller e-post, spesielt gjentatte ganger
- Legge igjen uønskede gaver hjemme hos noen, på skolen, jobb eller andre steder personen ofte er
- Blotte seg for andre
- Forfølgelse eller annen truende adferd
- Tvinge eller presse noen til å gjøre noe seksuelt eller antydende
En vanlig form for seksuell trakassering er å spre seksuelle rykter, enten ansikt til ansikt eller på nett. Begrepet ‘hevnporno’ brukes om deling av seksuelle bilder eller videoer uten samtykke, selv om det ikke er utløst av hevn.
Trusselen om hevn får mange ofre til å tie. For eksempel, hvis overgriperen er offerets overordnede på jobb, kan hun risikere å miste jobben hvis hun ikke finner seg i tilnærmelsene. Dersom overgriperen er aggressiv eller voldelig, risikerer offeret ødeleggelse av eiendom, fysisk skade, eller i verste fall døden hvis hun søker hjelp.
Hvordan kan du vite?
Sosiale situasjoner kan av og til være tvetydige, og du kan sitte igjen og lure på hva du burde tolerere og hva du bør si fra om. Kanskje ler du av vennens grove vitser, men så går vennen plutselig for langt. Eller du nyter å ta en uformell drink med en kollega innimellom, men de antydende meldingene du mottar etterpå, får deg til å lure på om kollegaen har misforstått.
Ikke alle som utviser truende atferd er klar over at de krysser en grense. Kanskje har de ikke tenkt over at det de sier eller gjør, kan gjøre noen ukomfortable. Uvitenhet og feiltolking av respons gir noen ganger ufrivillige seksuelle trakasserere. For eksempel rapporterer kundeservicemedarbeidere at deres profesjonelle vennlighet ofte blir tatt for flørting, noe som gjør dem utsatt for trakassering.
Samtaler på nett gir enda større rom for misforståelser siden teksting mangler ansiktsuttrykk, tonefall og kroppsspråk—alt dette hjelper oss å forstå andres intensjon. Ønsketenkning fyller disse tomrommene med undertoner som egentlig ikke er der.
Ofre for uønsket intimitet kan i starten misforstå overgriperens handlinger som vennlighet. Hvis du ikke ville gjort det selv, kan du ha vanskelig for å gjenkjenne det hos andre. Selv om de vet hva som skjer, lar de kanskje være å si fra fordi:
- De ikke vet hvordan de skal uttrykke ubehaget
- De tror ikke overgriperen vil ta det lenger, og håper det går over hvis de bare holder ut litt til
- De føler skyld for å ha gitt feil inntrykk
- De føler det er for sent å si noe
- De ikke vil bli stemplet som ‘problematisk’
- De er redde for at konfrontasjon bare vil oppmuntre overgriperen
- De frykter hevn for å våge å protestere
Det er ikke uvanlig at et offer for seksuell trakassering blir så skremt at kroppen aktiverer kamp-flukt-frys-responsen. Dette er en instinktiv reaksjon som stammer fra tiden vi levde sammen med rovdyr—kroppen aktiverer automatisk overlevelsesresponsen i møte med fare.
Å ‘kjempe’ betyr å ta igjen, ‘flukt’ innebærer å rømme, men det vanligste svaret i møte med seksuell trakassering er å ‘fryse’—man blir stille og passiv.
Hvis overgriperen ikke skjønner at det er dette som skjer, kan hun feiltolke offerets stillhet som samtykke. Hvis offeret ikke forstår at reaksjonen er instinktiv, kan hun gi seg selv skylden for ikke å ha stoppet situasjonen. Hun kan til og med overbevise seg selv om at hun underbevisst ville bli trakassert, eller at hun fortjente det.
Mange av oss følger uskrevne sosiale regler som holder oss tilbake fra å si fra i frykt for å ‘ødelegge stemningen’ (selv når stemningen allerede er ødelagt for deg). Å sjekke inn hos noen før, under og etter en intim tilnærming kan forhindre at hun føler seg krenket. Dette er lurt å huske, også i et etablert, kjærlig forhold. Folk kan faktisk ombestemme seg midt i virkelig god sex. Det er ingenting galt i plutselig å ønske å stoppe, og det er ingenting galt i å si det høyt.
Å reagere på trakassering
Det finnes ulike måter å reagere på trakassering. Hvis du føler deg trygg, vær tydelig: Si til overgriperen (høyt, klart, presist) at oppførselen gjør deg ukomfortabel. Forklar hvilke handlinger som plager deg.
I beste fall var ikke overgriperen klar over at hun gjorde deg urolig, ønsker ikke å skade deg og vil stoppe når hun forstår hvordan du føler det. Ved å si fra gir du henne en sjanse til å lære og til å unngå å påføre deg eller andre lignende ubehag i fremtiden.
Om du ikke føler deg trygg på å snakke direkte med henne, eller om du har sagt fra og trakasseringen ikke stopper, må du vurdere at hun faktisk ikke bryr seg om ditt velvære og handle deretter. Da bør du regne med at hun vil nekte for alt. Skriv en detaljert redegjørelse for hva som skjedde, hvor og når trakasseringen fant sted, om det var vitner, og annen relevant informasjon.
Skjedde trakasseringen via chatte- eller tekstmelding, lag en mappe for digitale bevis, som skjermbilder av samtalen eller eventuelt eksplisitt materiale hun har sendt. Lagre bevis så raskt som mulig—en bevisst trakasserer vil slette alt dersom hun aner at du vil konfrontere henne.
Finn noen du stoler på og forklar situasjonen. Er du på skolen, fortell det til en voksen du har tillit til. Lytter ikke den første, finn en som gjør. Ønsker du å være anonym, finnes det kanskje et nummer du kan ringe der noen tar kontakt med myndighetene for deg.
Ble du trakassert på arbeidsplassen, søk hjelp fra en betrodd kollega, din overordnede (med mindre hun er overgriperen eller trolig tar parti med henne), eller overordnedes overordnede. Mange arbeidsplasser har rutiner for slike saker—les arbeidsavtalen, reglementet eller ta kontakt med fagforeningen hvis du har en.
Hvis du vil melde seksuell trakassering på skole eller jobb, kan det hjelpe å:
- be noen du stoler på bli med deg
- ta med alle bevis
- ta opp møtet (eller notér tid, sted, hvem som var til stede og hva som ble sagt), i tilfelle trakasseringen fortsetter eller du blir straffet for å ha varslet
Hvis de som har ansvar for å beskytte deg nøler med å anerkjenne opplevelsen din, eller forsøker å tie deg, gå til politiet.
Hvis ingen lytter
Selv om de som utøver seksuell trakassering burde holdes ansvarlige, er offeret altfor ofte maktesløs i å få rettferdighet. Myndighetene kan ha motiv for å feie alt under teppet—slik unngår de at saken går ut over omdømmet sitt eller beskytter noen i posisjon.
Er du utsatt for seksuell trakassering og blir ikke hørt, sett din egen sikkerhet først. Det kan bety å bytte skole eller finne ny jobb. Det finnes krisesentre hvor du kan få beskyttelse og støttegrupper som kan hjelpe deg å bearbeide opplevelsen. Det er grusomt og urettferdig å bli tvunget til å gi avkall på deler av livet ditt på grunn av noen andres handlinger, og det er lov å være sint over det.
Husk, det aller viktigste er at du kan gå videre, lege sårene og blomstre. Den triste sannheten er at ikke alle overgripere blir straffet. Kan du handle uten å risikere ny skade, vær med på å stoppe det så det ikke skjer med andre. Men du må først være trygg selv.
Seksuell trakassering kan ha alvorlige og langvarige konsekvenser for den som rammes—angst, depresjon, hodepine, søvnproblemer, vekttap eller vektøkning, kvalme, lavere selvfølelse og seksuelle vansker forekommer. Å ha en venn eller fortrolig som kan lytte med omsorg og respekt er uvurderlig. Husk at ikke alle har evnen til å bære andres smerter uten selv å bli redd eller føle seg truet, selv om de bryr seg om deg. Har du ikke noen å lene deg på, kan en profesjonell terapeut hjelpe. Selv om vi til slutt må helbrede oss selv, trenger vi ikke gjøre det alene.
Du kan spore menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
