Gravide kvinner og kommende fedre bekymrer seg ofte for om det er trygt å ha sex under graviditeten og om det kan skade babyen. Men graviditet trenger ikke bety seksuell avholdenhet: verken penetrasjon eller orgasme kan skade barnet.
Graviditeten setter et pars intimitet på prøve – kvinners sexlyst svinger, påvirket av hormoner og hvordan hun og partneren hennes oppfatter forandringene i kroppen. Forståelse av de fysiske og psykologiske transformasjonene en kvinne opplever under svangerskapet kan hjelpe par å overvinne utfordringer de møter.
Graviditet er ingen sykdom, men det forårsaker reelle hormonelle, fysiske og psykiske omveltninger, som kan ha stor innvirkning på den gravide og menneskene rundt henne.
Seksuallyst endrer seg under graviditeten, og dette er helt normalt. En kvinnes sexlyst reduseres ofte i første trimester på grunn av tretthet, kvalme, oppkast og andre småplager forårsaket av økte nivåer av østrogen og progesteron. Disse symptomene kan også være forbundet med forstoppelse, hemoroider, halsbrann eller vaginal tørrhet.
En gravid kvinne blir ofte mindre fysisk tilgjengelig for partneren etter hvert som kroppen hennes forandrer seg under hormonpåvirkning. Behagelige fornemmelser kan plutselig kjennes ubehagelige. Penetrasjon kan gjøre vondt fordi skjedevegger og livmorhalsens posisjon endres. Noen kvinner merker også økt utflod under graviditeten.
Brystene vokser, noe partneren gjerne setter pris på, men for mange kvinner blir de mere ømme og kan gjøre vondt. Hvorfor? Hormonene jobber på spreng for å forberede brystene til amming ved å stimulere vekst av melkeproduserende kjertler. Dette skjer raskt, og som annen hurtig vekst, kan det føre til smerter. Kroppen kan føles sliten og verkende; brystene tunge og hovne og ekstremt følsomme, spesielt brystvortene, slik at forspillet blir ubehagelig.
Ettersom partnere kan ha vanskelig for å forstå endrede lyster, er det viktig å kommunisere og utforske andre former for intimitet i denne perioden. Selv om samleie skjer sjeldnere, er det ingen grunn til å gi opp nytelsen. Se på dette som tre måneder med ro i en kjærlig og sanselig atmosfære. Det å ignorere hverandres behov i taushet kan etterlate varige følelsesmessige arr.
Men ikke alle gravide reagerer likt på hormonendringer—høyere nivåer av kjønnshormoner og økt blodgjennomstrømning til underlivet kan føre til økt seksuallyst. Det vanligste er likevel redusert libido i første trimester, men at lysten øker igjen i andre.
Når kroppen venner seg til alle endringer og mange av de ubehagelige symptomene avtar, begynner den gravide å føle seg mer som seg selv igjen. For mange kvinner er andre trimester lettere fysisk, og ettersom faren for spontanabort avtar, blir hun gjerne psykologisk roligere.
Seksuallysten kommer tilbake! Fra fjerde måned opplever mange kvinner økt begjær og at sex kan føles enda mer spennende enn før graviditeten. Kroppen er ennå ikke så tung, og trettheten minsker. Økt blodtilførsel til underlivet gir hypersensitivitet og øker lysten. Mer utflod sammen med trykk fra livmoren mot underlivet kan gjøre seksuell nytelse sterkere.
Det er helt normalt at brystene lekker litt i andre halvdel av svangerskapet (selv om noen kvinner aldri opplever dette). Lekkasjen styres ikke bevisst; det skjer refleksivt hvis brystene stimuleres, kvinnen er avslappet, glad, eller hun hører en baby gråte. Dette er råmelk, eller kolostrum, en næringsrik væske kroppen forbereder til babyen. Å bruke ammeinnlegg kan hjelpe mot gjennomtrukket BH og pinlige situasjoner.
Rundt fem måneder inn i svangerskapet blir fosterets bevegelser merkbare, og babyen kan også bevege seg under samleie. Foreldrene har forskjellige reaksjoner på dette, men det er ingen grunn til å være redd for å skade barnet. Fosteret er godt beskyttet av magemuskler, livmor og fostervannet som demper alle bevegelser.
Med mindre helsepersonell har gitt andre råd, er de fleste former for sex inkludert vaginalt, analt, oralt og onani helt trygge under svangerskapet. Orgasmesammentrekninger er ikke det samme som rier og kan ikke utløse for tidlig fødsel.
Sekuelle leker—elektriske og/eller vibrerende—som føres inn i skjeden anbefales ikke under graviditeten av sikkerhetsgrunner, men ikke-vibrerende sexleketøy kan brukes hvis hygiene og komfort ivaretas.
Noen fedre kan oppleve fosteret som en "tilstedeværelse", noe som kan føles forstyrrende. Det er imidlertid viktig å forstå at babyen ikke kan "være vitne" til sex–fosteret føler verken nytelse eller ubehag ved samleie.
OBS! Graviditet i seg selv gir ikke 100 % trygg sex. Hvis kvinnens partner har eller nylig har hatt en seksuelt overførbar infeksjon må all sex unngås, da dette kan skade både mor og barn. Kondom er påbudt dersom paret ikke lever i et gjensidig monogamt forhold.
I tredje trimester møter mange kvinner større utfordringer. Væskeansamling, rask vektøkning, utmattelse og smerter… Gravide plages ofte med ryggvondt, beveger seg tyngre, magen føles tung, og de kan ha fordøyelsesbesvær. Samlet gjør dette seksuell aktivitet mer krevende.
Ubehag eller smerte under sex er også en vanlig bekymring. Å prøve ut forskjellige stillinger kan hjelpe. Kvinner med lyst, men som ikke ønsker visse former for sex nå, kan utforske andre former for nærhet—graviditet er en god unnskyldning for å være kreativ. Mange par lar være å ha samleie i siste trimester og velger heller kjærtegn og mer sanselig intimitet.
Mot slutten av tredje trimester nærmer fødselen seg raskt. Tross medisinske fremskritt er det å føde fremdeles en mystisk og mirakuløs hendelse, spesielt første gang. Noen opplever at fødselsangst ikke etterlater så mye rom for sex.
Noen kvinner er redde for at sex helt på slutten av svangerskapet kan føre til for tidlig fødsel, og enkelte leger anbefaler å unngå samleie de siste ukene, siden prostaglandiner (hormonlignende stoffer i sæd) kan modne livmorhalsen. Prostaglandiner brukes også medisinsk for å sette i gang fødsler, ofte sammen med hormonet oksytocin som utløser rier.
Selv om dette er undersøkt, er det fortsatt usikkert hvilken rolle sex har for å sette i gang fødselen. Studiene kan ikke standardiseres ettersom de handler om en intim prosess, noe som gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner.
Siden ingen direkte sammenheng er påvist, mener de fleste leger at under normale omstendigheter utløser ikke sex for tidlig fødsel og får ikke babyen til å snu seg i livmoren, men kan bidra til å sette i gang fødselen når kvinnen er moden for det. De anbefaler at par har sex hvis de vil – helt til fødselen – så lenge begge har lyst, og det ikke foreligger medisinske hindringer.
Legen vil be kvinnen unngå sex (eller alt som fører til orgasme eller seksuell opphisselse) dersom hun er utsatt for eller har hatt:
Etter fødsel er sex kanskje det siste en nybakt mor tenker på. Veien tilbake til seksuell intimitet kan bli forsinket av smerter og utmattelse. En kropp som nettopp har født trenger å komme seg, så hvile er helt nødvendig. Mange helsearbeidere anbefaler å vente med sex til fire til seks uker etter fødsel, uansett fødemetode. Hvis man har fått rift som er sydd må man ofte vente litt lenger.
Hvis tiden har gått og lysten er tilbake, men sex fortsatt gjør vondt, kan det hjelpe å legge is i et håndkle på underlivet, og/eller bruke smertestillende medisiner fra apoteket.
Uansett er det viktig å snakke sammen om hva som føles bra og ikke. Diskuter alternativer til vaginalt samleie, som massasje, oralsex eller gjensidig onani.
Kvinner klager ofte over at sex ikke gir den samme gleden etter fødselen. Dette skyldes nesten alltid tørrhet og sårhet i skjeden pga. hormonforandringer, spesielt hvis kvinnen ammer. Dette er normalt, men går over, og glidemiddel kan hjelpe.
Noen opplever tap av lyst fordi de er opptatt med å ta vare på babyen—dette forklares av hormonet prolaktin, knyttet til tilknytning og omsorg, som stiger etter fødsel mens østrogen synker.
En annen grunn kan være misnøye med egen kropp, som har vært gjennom store forandringer før og etter fødsel. Føler man seg ikke attraktiv, er det lett å trekke seg unna seksuelt. Det tar tid å bli trygg i kroppen og bygge opp selvtillit igjen.
Overgangen til foreldrerollen krever store tilpasninger og fører med seg utfordringer og følelsesmessig stress. Her handler det ikke bare om å finne tilbake til sexlivet—nybakte foreldre må omorganisere hverdagen helt for å ta vare på barnet. Mange foreldre, både mødre og fedre, opplever psykiske plager etter fødsel. Dersom du eller partneren opplever humørsvingninger, angst, nedstemthet, gråt, irritabilitet, matlyst- og søvnproblemer, ta kontakt med fastlege, jordmor eller terapeut. Jo raskere man får hjelp mot fødselsdepresjon eller såkalt barseltårer, jo raskere kan man få behandling, bli bedre og nyte tiden med barnet igjen. Dette gagner både foreldre og baby.
Du kan spore mensen med WomanLog. Last ned WomanLog nå: