Å velge om du vil menstruere eller ikke
Den gjennomsnittlige kvinnen tilbringer omtrent seks år av sitt liv med å menstruere. De fleste av oss bare aksepterer dette som en naturlig del av livet, men det hadde vært fint å slippe å bekymre seg for det.
Moderne vitenskap har gitt oss flere måter å oppnå nettopp dette på. Vi kan endre hvordan kroppen vår fungerer på et grunnleggende nivå, selv om det krever litt mer innsats enn å bare vifte med en tryllestav. Det finnes også sikkerhetsaspekter å ta hensyn til.
Hvorfor vil noen bli kvitt mensen?
Selv om menstruasjon er en naturlig prosess, kan den for enkelte kvinner være så invalidiserende at de må sette livet på pause. Selv de av oss som har mildere symptomer har travle liv, og kramper, hodepine og blod er aldri velkomne. Det er ikke uvanlig å ønske at mensen bare kunne stoppe.
Mange kvinner har ingen ønske om å få barn og er sikre på at de ikke kommer til å endre mening. For dem kan det føles helt unødvendig å gå gjennom en prosess som bare forbereder kroppen på en graviditet de ikke vil ha.
Hormonelle prevensjonsmidler
Hormoner er avgjørende for menstruasjonssyklusen. Hormonell prevensjon påvirker det kvinnelige hormonsystemet for å forhindre graviditet. Dette gjøres ved å gjøre slimhinnene i livmorhalsen tykkere slik at sædceller ikke kommer inn i livmoren, ved å gjøre livmorslimhinnen tynnere slik at et befruktet egg ikke kan feste seg, ved å hindre eggløsning – eller en kombinasjon av disse.
Hormonelle prevensjonsmidler kan kategoriseres på to måter:
- Hvor ofte må de fornyes? Korttidsvirkende prevensjon (SARC) og langtidsvirkende prevensjon (LARC)
- Innhold: Gestagenpreparater (inneholder kun gestagen) og Kombinasjonspreparater (inneholder både gestagen og østrogen).
Disse skillene er viktig, ikke bare for bruk, men også fordi visse helseforhold gjør det farlig å bruke østrogen.
Kombinasjonspreparater kan gi komplikasjoner dersom du er gravid eller de første ukene etter fødsel og ved amming, hvis du er overvektig, røyker eller nylig har sluttet å røyke og er over 35 år, har hatt blodpropp, trombose, slag, hjerteproblemer, kreft, sykdom i lever eller galleblære, diabetes eller tilhørende komplikasjoner, alvorlig migrene (spesielt med aura som forvarsel), eller bruker medisiner som kan interagere med prevensjon (inkludert enkelte antibiotika).
Selv korrekt bruk av prevensjon er ikke alltid lett. Mulige bivirkninger kan være vektøkning, hodepine, ømme bryster, uregelmessige blødninger, humørsvingninger, redusert sexlyst, akne og kvalme. Bivirkningene varierer fra person til person og kan være tegn på at kroppen venner seg til hormonene.
Uansett hvilken type hormonell prevensjon du vurderer, bør du alltid rådføre deg med kvalifisert helsepersonell om mulige risikoer. Selv om du ikke kommer på noe som kan gå galt, er det alltid en sjanse for at du ikke vet alt du burde vite.
P-piller
«P-pillen» er en SARC. Den brukes for å skape en kunstig menstruasjonssyklus. Dette skjer ved å ta en rekke «aktive» piller med hormoner som forhindrer eggløsning og menstruasjon, etterfulgt av en fase med «inaktive» piller uten hormoner (eller en pause), slik at livmorslimhinnen kan avstøtes.
De fleste SARC følger en 28-dagers syklus (tilsvarende en naturlig syklus). Dette betyr 21 dager med hormonpiller og deretter 7 dager med pause eller inaktive piller. Det finnes også langtids p-piller som brukes sammenhengende i 12 uker, før en uke med inaktive piller, og reduserer antall blødninger fra i snitt 13 til 4 i året.
Du kan unngå denne kunstige blødningen ved å hoppe over de inaktive pillene og starte rett på neste pakke med aktive. Da brytes ikke livmorslimhinnen ned, og du blør ikke. Dersom pillene tas riktig, skal det ikke gi negative effekter. Mulige bivirkninger ved langvarig bruk er de samme som ved 28-dagers syklus. Hormon-nivåene forblir stabile, så det skjer ingen opphopning av slimhinnen. Faktisk blir slimhinnen tynnere ved langvarig bruk. Når du slutter med pillen, vil slimhinnen gå tilbake til normalen.
Noen opplever småblødninger (spotting) mellom menstruasjonene i starten ved kontinuerlig bruk av p-piller. Dette forsvinner ofte når kroppen venner seg til hormonene. Noen kan få slike blødninger etter noen måneder, og velger da å ta en pause og få mensen.
Injeksjoner
Prevensjonssprøyter er LARC. De virker gjennom å undertrykke eggløsning, slik at eggstokkene ikke slipper ut egg, samt ved å gjøre slimet i livmorhalsen tykkere så sædceller ikke kan trenge igjennom.
Det finnes fire hovedtyper sprøyteprevensjon—Depo-Provera (DMPA), Kombinerte injeksjonspreparater (CIC), Sayana Press og Noristerat (NETE). Tilgjengeligheten varierer fra land til land. Alle typene av sprøyter gir over 99 % beskyttelse ved riktig bruk. De viktigste forskjellene er injeksjonssted, hvor lenge de virker og hvor lang tid det tar før fruktbarheten kommer tilbake.
Mange kvinner slutter å få mensen etter de første sprøytene, men ikke alle. Mensen kan endre seg: den kan bli kraftigere, svakere eller stoppe helt. Å bli blødningsfri er ikke formålet med langtidsvirkende prevensjon, men det kan være en bi-effekt. Det er altså ingen garanti for å bli kvitt blødningene.
Likevel, 60–70 % av kvinner som bruker LARC-sprøyter får ikke mensen, men det tar gjerne opptil ett år før menstruasjonen opphører helt.
Hormonspiral
Spiralen (intrauterint prevensjonsmiddel, IUD) er en liten gjenstand som plasseres i livmoren for å forhindre graviditet. Den hormonelle spiralen er LARC og en av de mest effektive prevensjonsmetodene. Den slipper ut gestagen som gjør slimet i livmorhalsen ugjennomtrengelig for sædceller. Hos noen kvinner forhindrer gestagen også eggløsning. Det finnes også hormonfrie spiraler som ikke påvirker hormonene i kroppen.
Noen kvinner opplever lengre og mer smertefulle blødninger de første 3–6 månedene etter innsetting. Det er en liten infeksjonsrisiko, og kroppen kan avvise spiralen—legen din lærer deg hvordan du sjekker at den er på plass. Spiral anbefales ikke for kvinner med tidligere underlivsinfeksjoner. Hormonspiralen kan sitte i fra 3 til 5 år, avhengig av type.
Hysterektomi
Hysterektomi er kirurgisk fjerning av livmoren, og noen ganger også eggstokker eller andre nærliggende strukturer.
Ved å fjerne livmor, eggstokker eller eggledere blir pasienten infertil, og mensen stopper for godt. Dette er et større inngrep med risiko og gjøres som oftest kun hvis andre behandlinger ikke kan brukes eller ikke har gitt effekt.
Hysterektomi brukes blant annet for å behandle:
- endometriose
- kroniske bekkensmerter
- kraftige menstruasjonsblødninger
- muskelknuter i livmoren
- gynekologisk kreft
Det finnes tre hovedtyper hysterektomi:
- Total hysterektomi: hele livmoren og livmorhalsen fjernes
- Subtotale hysterektomi: bare livmorens hoveddel fjernes, livmorhalsen beholdes
- Radikal hysterektomi: fullstendig fjerning av livmor, livmorhals, øvre del av skjeden og nærliggende vev (parametrium). Dette utføres som regel hvis det finnes kreft.
Det finnes flere ulike kirurgiske fremgangsmåter for å utføre en hysterektomi, og hvilken som velges avhenger av individuelle forhold. Legen din vil velge den metoden som passer best for akkurat deg.
Selv om kirurgien normalt anses som trygg, kan det i sjeldne tilfeller oppstå problemer: urinlekkasje (ufrivillig tap av urin), vaginalt prolaps (skjeden endrer posisjon), dannelse av vaginal fistel (unormal forbindelse mellom skjeden og et annet organ), kroniske smerter, kraftige blødninger, blodpropp, blødning, skade på naboorganer og infeksjon.
Etter vellykket operasjon må du ofte være på sykehus i inntil 5 dager og regne med fullstendig restitusjon etter 6–8 uker. Rehabiliteringstiden avhenger av inngrepet.
Ingen blod, ingen bekymring?
Det er helt forståelig å ønske et liv uten menstruasjon, og det er faktisk mulig, men det er mange ting å vurdere før du bestemmer deg. Noen ganger er det ikke selve blødningen som er problemet, men plagene som følger med.
Avhengig av hva du ønsker å bli kvitt, kan det lønne seg å se på mindre inngripende alternativer. Noen ganger kan det holde å redusere stress eller kutte ned på mat og drikke som påvirker kroppen din.
Men, dersom du sliter bør du selvsagt føle deg fri til å ta de grepene du mener er nødvendige, så lenge du ikke utsetter deg for fare og tar informerte valg. Det er tross alt din kropp.
Redaksjonell merknad: Vi siterer fra vår artikkel om Hormonell prevensjon der informasjonen overlapper.
Du kan spore mensen med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
