Det er ikke mensen min—hvorfor blør jeg?
Prevansjon, kjønnssykdommer, overgangsalder—en rekke tilstander kan føre til vaginal blødning når som helst i menstruasjonssyklusen. En riktig diagnose vil peke på den mest egnede behandlingen for deg.
Som oftest er vaginal blødning mellom menstruasjoner, eller mellomblødning, ikke grunn til bekymring. De vanligste årsakene er overgangsalder og hormonell prevensjon (spesielt de første tre månedene). Men dette er ikke de eneste grunnene til mellomblødning.
Hvis du ofte opplever mellomblødninger, anses det som unormalt og bør undersøkes.
Hormonell prevensjon
Hormonell prevensjon bruker hormoner for å hindre graviditet. Dette inkluderer spiral (IUD), p-plaster, p-ring, p-piller og prevensjonsimplantat.
Hormonell prevensjon er en vanlig årsak til vaginal blødning mellom menstruasjonene. Dette skjer imidlertid vanligvis bare de første tre månedene mens kroppen din venner seg til prevensjonen. Hvis blødningen er svært kraftig eller varer lenger enn 3 måneder, kontakt legen din. Å bytte til en annen type prevensjon kan ofte løse problemet.
Blødning mellom menstruasjoner kan også forekomme hvis hormonell prevensjon ikke brukes slik det er foreskrevet. For eksempel kan en glemt p-pille eller problemer med p-plaster av og til gi spotting.
Uregelmessigheter i overgangsalderen
Overgangsalder, eller slutten på menstruasjonen, markerer avslutningen på en kvinnes reproduktive evne. Dette er en naturlig prosess som oppstår når eggstokkene eldes og produserer færre reproduktive hormoner. Kroppen begynner å gjennomgå endringer. En av de mest merkbare er tapet av aktive eggstokksfollikler (follikler er strukturene som produserer og slipper ut egg fra eggstokken, stimulerer menstruasjon og sikrer fruktbarhet). Når eggstokkene ikke lenger er aktive, kommer det ikke flere menstruasjoner.
Tiden hvor hormonene dine begynner å endre seg i forberedelse til overgangsalder kalles perimenopause. Denne fasen kan vare fra noen måneder til flere år. I løpet av denne tiden opplever mange kvinner noen av følgende symptomer:
- uregelmessige menstruasjoner
- sene menstruasjoner (du kan hoppe over én eller flere sykluser)
- kraftigere eller lettere blødning enn det som er normalt for deg
- hetetokter og nattesvette
- søvnløshet
- vaginal tørrhet
Hva skjer egentlig?
Eggstokkene dine er en kilde til østrogen og progesteron—de to viktigste hormonene i det kvinnelige reproduktive systemet—som regulerer menstruasjonssyklusen og fruktbarheten. I tillegg inngår LH (luteiniserende hormon) og FSH (follikkelstimulerende hormon) i reguleringen. Når eggstokkene eldes og produserer mindre av disse hormonene, regulerer LH og FSH ikke lenger østrogen, progesteron og testosteron som tidligere.
Først reduseres produksjonen av progesteron. Som følge av dette begynner menstruasjonssyklusen å endre seg—blødningen blir mindre regelmessig og kan være kraftigere og vare lenger. Kraftig blødning kan føre til anemi—lavt antall røde blodceller—som kan gi følelse av svakhet og utmattelse. Jerntilskudd kan rette opp dette.
Senere endres østrogen-syklusene også. Produksjonen øker brått, og så faller den plutselig. Under hypoøstrogenisme (økt østrogennivå) kan kvinner oppleve ømme bryster og spenning i nedre del av magen, omtrent som før mensen, ofte sammen med irritabilitet og økt følsomhet.
Disse hormonelle endringene kan forårsake kraftige menstruasjoner og til og med blødning mellom menstruasjoner. Denne tiden i livet kan være utfordrende, for i tillegg til sterke emosjonelle reaksjoner ved slutten av det fertile livet, skaper det usikkerhet rundt syklusene—det er vanskelig å forutsi når menstruasjonen kommer.
Etter en stund, når østrogenproduksjonen opphører, forsvinner menstruasjonen helt. Overgangsalder er fastslått når det ikke har vært menstruasjon på 12 måneder—da er overgangen fra perimenopause fullført. Likevel kan enkelte symptomer, som hetetokter, vare i flere år etterpå.
Endometriose
Når en jente kommer i puberteten og hormonene stabiliserer seg, blir menstruasjonene mer regelmessige. Menstruasjonsblødning forekommer én gang per syklus, som varer gjennomsnittlig 28 dager (men dette varierer fra kvinne til kvinne). Sykluser på 21–40 dager regnes fortsatt som normale. Vanligvis varer menstruasjonen mellom 3 og 6 dager, men her kan det også være variasjoner.
Hvis du opplever blødning som ikke stemmer med retningslinjene for en gjennomsnittlig syklus, bør du kontakte legen eller gynekologen din. Dette kan tyde på en tilstand som heter endometriose, hvor endometriet—vevet som normalt ligger inni livmoren—vokser utenfor den.
Endometriose rammer oftest eggstokkene, egglederne og det indre bekkenvevet. I sjeldne tilfeller kan endometrievevet spre seg også utenfor bekkenorganene. Hvis dette skjer, oppfører det seg som endometrium: det vokser, brytes ned og blør sammen med hver menstruasjonssyklus. Hvis dette vevet ikke kan forlate kroppen, blir det fanget.
Denne tilstanden kan også ramme eggstokkene. Da oppstår cyster som kalles endometriomer. Vevet rundt kan bli irritert, noe som kan føre til arrdannelse og sammenvoksninger, eller unormale bånd av bindevev som får bekkenvevet og organene til å feste seg til hverandre.
Symptomer inkluderer blødning mellom menstruasjoner, smerter etter sex og kraftig blødning under mensen. Endometriose gir ikke alltid tydelige symptomer, derfor er jevnlige kontroller viktig for å overvåke endringer og/eller problemer med den reproduktive helsen. Endometriose kan ikke kureres, men kan behandles og håndteres. Det finnes mange behandlingsalternativer—smertestillende, hormonbehandlinger, og, hvis nødvendig, kirurgi. Legen eller gynekologen din kan gi råd om den beste behandlingen for deg.
Kjønnssykdommer og mellomblødning
Kjønnssykdommer viser seg på ulike måter hos kvinner, og symptomene kan være diskrete. Noen ganger er de så svake at de lett forveksles med vanlige kroppslige prosesser. Ett symptom er spotting mellom menstruasjoner.
Kjønnssykdommer skyldes ubeskyttet sex med en person som har sykdommen. Risikofaktorer er også uregulert bruk av narkotika og flere seksualpartnere.
Hvis du tror du har en kjønnssykdom (og selv om du ikke gjør det), er det lurt å rådføre seg med legen og ta jevnlige tester på et godkjent testsenter. Når de oppdages, kan de fleste kjønnssykdommer behandles med hell. Det er avgjørende at begge partnere fullfører behandlingen for å unngå gjentakelse og spredning. Om det viser seg at du ikke har kjønnssykdom, er et pålitelig negativt prøveresultat bedre og tryggere enn å ikke vite.
Blødning i forbindelse med graviditet
Mellomblødning er noen ganger assosiert med tidlig graviditet, graviditet utenfor livmoren (ektopisk graviditet), spontanabort eller mola-graviditet.
En av fire gravide kvinner opplever unormal blødning fra livmoren (metrorragi) i første trimester. Årsakene til metrorragi i tidlig svangerskap er mange og kan gi forskjellige konsekvenser gjennom hele graviditeten, så det viktigste er riktig diagnose.
Når et befruktet egg fester seg i livmorslimhinnen (ca. 7–8 dager etter befruktning), er svak blødning vanlig og påvirker ikke selve svangerskapet.
En ektopisk graviditet skjer når egget fester seg og utvikles i en av egglederne i stedet for i livmoren. Dette gir som regel mørk blødning sammen med sterke smerter i nedre del av magen, noe som kan inntreffe før forventet menstruasjon og forveksles med mensen.
Ektopisk graviditet er svært farlig for moren, så ikke nøl med å ringe etter ambulanse! Ikke forvent at situasjonen løser seg selv. Dessverre setter ektopisk graviditet mors liv i fare og kan aldri resultere i fødsel.
Spontanabort er at graviditeten avsluttes av seg selv, noe som resulterer i tap av fosteret før uke 20 i svangerskapet. Omtrent 15 % av svangerskap ender i spontanabort, ofte uten at kvinnen vet at hun var gravid. De viser seg som regel gjennom blødning og smerter i nedre del av magen. Spontanaborter oppstår av mange medisinske grunner, mange av dem umulig å kontrollere. Likevel kan kunnskap om risikofaktorer hjelpe å forebygge abort eller forstå hvorfor det skjedde.
Mørkebrun til lys rød vaginal blødning i første trimester kan også skyldes en mola-graviditet, også kjent som druveklase. Dette er en sjelden komplikasjon som kjennetegnes av unormal vekst av trofoblaster—cellene som normalt utvikler seg til morkaken.
Det finnes to typer mola-graviditet:
Klassisk druveklase (komplett mola) der morkakevevet er hovent og fremstår som væskefylte cyster. I slike graviditeter finnes det ingen foster, bare morkaken lager flere cyster.
Delvis druveklase (partiell mola), hvor normalt morkakevev utvikler seg sammen med unormalt vev. I slike graviditeter kan et foster begynne å utvikle seg, men kan ikke overleve og aborteres vanligvis tidlig i svangerskapet.
I begge tilfeller mangler egget komplett genetisk materiale, og graviditeten ender i abort.
Etter en abort
Uregelmessig blødning kan også komme som følge av abort, enten medisinsk eller kirurgisk.
Blødning er normalt etter abort. Det kan ligne vanlig menstruasjon, men er ikke det samme—livmoren kvitter seg med restene av svangerskapet.
En medisinsk abort består i å ta to tabletter. Den første tas vanligvis på sykehuset eller helsestasjonen under oppfølging, og får livmoren til å bryte ned slimhinnen slik at svangerskapet ikke kan utvikles videre. Noen kvinner blør allerede etter første tablett.
Den andre tabletten tas som regel hjemme. Den får livmoren til å tømme seg. Blødningen starter vanligvis 30 minutter til 5 timer etter at du har tatt tabletten. Blødningen blir gradvis kraftigere og kan inneholde klumper. Etter noen timer blir blødningen mindre og ser mer ut som en vanlig menstruasjon.
Mange kvinner opplever blødning rett etter en kirurgisk abort. For andre starter blødningen først 3–5 dager etter inngrepet. Generelt er blødningen svakere enn ved vanlig menstruasjon. Blødningen kan stoppe av seg selv eller vare til neste menstruasjon. Hvis den fortsetter, bør den avta over tid.
Det er vanlig å blø i én til to uker etter begge typer abort. Hvis du er bekymret, kontakt legen din for mer informasjon.
Livmorhalskreft
Selv om lett spotting er vanlig og ikke uvanlig, bør det ikke ignoreres, for mellomblødning kan også være tegn på livmorhalskreft. Dette er uvanlig blant unge, og forekommer oftest hos middelaldrende kvinner (35 år+).
Hvis kreften utvikler seg, dukker det ofte opp flere advarselstegn, som for eksempel:
- kraftigere og/eller lengre menstruasjoner
- blødning etter samleie
- blødning etter overgangsalder
- blødning etter underlivsundersøkelse
- blødning som gir anemi, svimmelhet og utmattelse
Jo tidligere forstadier eller kreftceller oppdages og behandles, jo større er sjansen for å forhindre eller kurere kreften.
Andre årsaker
Polypper, myomer og andre godartede svulster i livmoren kan også gi blødninger utenom mensen, likeledes drastisk vekttap eller vektoppgang, fall, skader og til og med voldsom eller intens sex.
Endringer i syklusen kan også skyldes enkelte kroniske sykdommer, som diabetes eller kraftig stress. Hos unge jenter er ikke syklusen stabil ennå, så blødning i puberteten forekommer ikke med samme rytme og jevnhet.
Det er viktig at du lærer kroppen din å kjenne og vet hvordan en normal syklus er for deg. Bruk gjerne appen vår for å holde oversikt—WomanLog gjør det lett å legge merke til endringer og unormale symptomer. Oppdager du at symptomene ikke gir seg, har du god informasjon du kan ta med til lege eller gynekolog for å finne den beste løsningen for deg.
Du kan følge menstruasjonen din i WomanLog. Last ned WomanLog nå:
