En regelmessig menstruasjon er et tegn på god generell helse. Når den ikke kommer til forventet tid, blir vi bekymret. De fleste kvinner opplever noe variasjon i menstruasjonssyklusen sin. Hvor godt kjenner du din egen syklus?
I tillegg til graviditet finnes det en rekke faktorer som kan påvirke rytmen i menstruasjonssyklusen din, som visse medisinske tilstander, medikamenter, stress, for mye arbeid, overdrevet trening og drastisk vekttap eller vektøkning.
Menstruasjonssyklusen er en rekke endringer kroppen til en kvinne går gjennom hver måned som forberedelse på muligheten for graviditet. Én gang i måneden frigir ett av kvinnens to eggstokker et modent egg (i sjeldne tilfeller to eller tre). Denne prosessen kalles eggløsning.
Hvis eggløsning skjer, men egget ikke befruktes, vil livmorslimhinnen gradvis støtes ut gjennom livmorhalsen ved hjelp av muskelkontraksjoner. Dette er menstruasjonen—første dag med blødning regnes som første dag i syklusen. En gjennomsnittlig syklus varer mellom 21–35 dager, og den gjennomsnittlige mensen varer i 3–5 dager, selv om perioder fra 2 til 7 dager også anses som normale. Unge jenter som nettopp har fått mensen har ofte uregelmessige sykluser, men rytmen pleier å normalisere seg etter hvert.
Før syklusen din for å forstå varighet og variasjon i mensen. Endringer blir lettere å håndtere.
Hvis mensen er forsinket, prøv å holde deg rolig. Stress og spenning kan føre til ytterligere forsinkelser. Ved langvarig eller kraftig stress produserer kroppen stresshormonene kortisol og adrenalin.
Adrenalin gir deg energi, mens kortisol forbedrer hjernens funksjon og sier fra til kroppen at den skal redusere eller stoppe ikke-nødvendige funksjoner for å spare energi. Stress kan undertrykke forplantningssystemet—hvis kortisol gir beskjed til hjernen om å slutte å produsere progesteron og østrogen, kan ikke menstruasjonssyklusen gå sin gang.
Hver kvinne håndterer stress ulikt. For noen kan angst og bekymring føre til tidlig blødning, «spotting» eller blødning mellom mensene, mildere menstruasjoner, eller til og med kraftigere perioder. Mindre ubehag, som en ubehagelig samtale eller å knuse favorittkoppen, vil trolig ikke påvirke dine reproduktive funksjoner. Men tap av en du er glad i, eller lange, harde arbeidsdager kan etterlate spor—og ikke bare på menssyklusen: hodepine, søvnproblemer, muskelsmerter og magebesvær kan alle komme av stress.
Hvis du er i fertil alder og seksuelt aktiv, kan forsinket eller uteblitt menstruasjon være et tegn på graviditet. Andre tidlige graviditetstegn inkluderer:
Hvis du mistenker at du er gravid, ta en graviditetstest.
For mest nøyaktig resultat bør du vente til en uke etter uteblitt menstruasjon før du tar testen. Om du vil være sikker, kan du ta en ny test to eller tre dager senere.
Vær oppmerksom på at mange av symptomene som forbindes med graviditet også kan skyldes premenstruelt syndrom, PMS. Om de vedvarer eller mensen ikke kommer tilbake, bør du kontakte legen din da dette også kan være tegn på helseproblemer.
Litt vekttap vil sannsynligvis ikke påvirke menstruasjonssyklusen din. Moderat vektnedgang kan faktisk bedre helsen og normalisere rytmen i syklusen—for eksempel ved polycystisk ovariesyndrom.
Drastisk vekttap kan derimot påvirke forplantningssystemet negativt, fordi det forstyrrer kroppens hormonbalanse.
Hormonet leptin produseres av fettvev. Dersom leptinnivået plutselig synker, er det et klart signal til kroppen om at den går gjennom tøffe tider og at dette ikke er et passende tidspunkt for graviditet, fordi mangel på næring øker sannsynligheten for svangerskap som ikke går bra.
Alle prosesser knyttet til fertilitet og unnfangelse, inkludert menstruasjon, vil da sakke ned eller stoppe opp for å prioritere overlevelse. Kvinner med anoreksi og idrettsutøvere med svært lite kroppsfett har ofte uregelmessige sykluser eller ingen menstruasjon i det hele tatt.
Å starte, endre eller slutte med hormonell prevensjon påvirker syklusen din direkte. Enkelte typer prevensjon gjør mensen mildere eller stopper den fullstendig. De første månedene kan mensen være uregelmessig mens kroppen tilpasser seg en ny hormonrytme. Bruk prevensjon i minst én hel måned før du har ubeskyttet sex. Når du slutter med hormonell prevensjon, vil kroppen også trenge tid til å omstille seg.
Mensen kan utsettes eller utebli under reise, spesielt ved lange reiser som innebærer fly og tidssoneendringer—forstyrrelse av døgnrytmen er koblet til forstyrrelser i menstruasjonsfunksjonen. Forskning viser at kvinner som jobber turnus, rapporterer oftere om uregelmessig mens og lengre sykluser.
Alle endokrine organer er viktige for normal menstruasjon. Hvis du har betydelige forandringer i skjoldbruskkjertelen eller binyrene, kan menstruasjonen utebli.
Økt kroppstemperatur kan påvirke eggstokkenes funksjon og gjøre hormonell prevensjon mindre effektiv.
Frykt for graviditet eller for mye fokus på unnfangelse kan bli en psykologisk barriere for normal funksjon av menstruasjonssyklusen.
Når overgangsalderen nærmer seg, skjer det endringer i syklusen. De fleste kvinner slutter å menstruere mellom 45 og 55 år, og syklusen begynner å variere noen år før dette. Så lenge du har menstruasjon, er graviditet fortsatt mulig. For å sikre deg mot graviditet, bør du fortsette å bruke prevensjon til du har vært uten menstruasjon i ett helt år.
Hvis du er bekymret for syklusen din, anbefaler vi å følge mensen og bli kjent med hvilke endringer kroppen går gjennom. Det er alltid mulig å kontakte fastlegen eller gynekologen din—det er bedre å ta tak i utfordringer enn å gå og bekymre seg.
Jo mer du vet om hvordan kroppen din reagerer i ulike situasjoner, jo tryggere vil du bli på å håndtere mensen. Ikke vær redd for å bli bedre kjent med deg selv.
Du kan følge menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: