Din første menstruasjon: Hvordan forberede deg
Når får jeg min første menstruasjon? Hva er tegnene? Hvordan vet jeg det? Er jeg i riktig alder? Dette er viktige spørsmål, og svarene vil hjelpe deg å forberede deg på mensen. I denne artikkelen lærer du hvorfor menstruasjon skjer, hvordan du kan forberede deg på din første mens, og hvordan du kan snakke med foreldrene dine om det.
Kroppene våre forandrer seg når vi går fra barndom til ungdom, noen ganger på overraskende og uventede måter. Denne overgangen kalles pubertet, en utfordrende tid for alle på ett eller annet vis. Kroppene våre endrer seg, tankemåten vår endrer seg, og relasjonene våre endrer seg. På vei mot en mer voksen utgave av oss selv kan det være vanskelig å forstå og akseptere alle endringene i kropp og følelser.
For jenter er et viktig steg i denne overgangen den første menstruasjonen, også kalt menarke. Dette kan føles som et spennende steg mot kvinnekroppen, men også forvirrende og litt skummelt.
Selv om dette er noe alle mennesker med kvinnelig kropp opplever, vil genene dine, kosthold, livsstil, valg av prevensjon, graviditeter, og andre hendelser påvirke din unike menstruasjonshistorie.
Hva er menstruasjonssyklusen?
Menstruasjonssyklusen er en serie hormonelle endringer som kvinner i fruktbar alder opplever hver måned (eller nesten hver måned). Den starter i tenårene og avsluttes med overgangsalderen, når den siste syklusen er over. Det tilsvarer i gjennomsnitt 450 sykluser, eller ca 35 år med menstruasjon.
Når starter menstruasjonssyklusen?
Akkurat når du får din første menstruasjon påvirkes av genetikk og miljø, særlig kosthold og ernæring. I dag skjer det vanligvis rundt 12–13 år i vestlige land, men alt mellom 9 og 14 år regnes som «normalt».
For tre hundre år siden i Europa var det mer vanlig at jenter fikk sin første mens mellom 14 og 17 år. Over tid har det blitt tidligere. Én teori er at bedre kosthold har ført til tidligere fysisk utvikling.
Hvorfor har vi det?
Hovedpoenget med menstruasjonssyklusen er å forberede livmoren på å ta imot et befruktet egg og gi næring til denne lille celleklumpen til morkaken er klar til å ta over.
Livmorslimhinnen, eller endometrium, bygges spontan opp hver måned. Hvis du ikke blir gravid, støtes endometriet ut sammen med friskt og koagulert blod som menstruasjon. Det er «som å gjøre grundig rent på gjesterommet hver måned for en gjest som kanskje aldri kommer».
Hos de fleste andre pattedyr begynner endometriet først å tykne når de blir gravide, så de trenger ikke menstruere. Men hos mennesker, andre primater som aper, gorillaer og sjimpanser, og noen flaggermus og mus, tykner det hver syklus. Hvis det ikke blir brukt av et lite embryo, støtes det ut.
Ifølge «den kresne livmor»-teorien gjør dette det lettere for morens kropp å kvitte seg med et egg med genetiske feil—et som ikke ville utviklet seg ordentlig. Og hos primater kan dette gjelde opptil 70% av de 300–400 000 eggene du har ved pubertetsstart.
Hvordan er det?
En hel syklus kan vare fra 25 til 38 dager, men selve blødningen varer bare 3 til 7 dager. Det kan ta litt tid før kroppen finner rytmen og du får en stabil rutine. De første månedene, og noen ganger årene, vil mensen din sannsynligvis være uregelmessig i både lengde og mengde.
Vi deler vanligvis syklusen inn i fire faser, med menstruasjonen først. Så kommer follikkelfasen, hvor en liten batch egg gjøres klar; deretter eggløsning, når vanligvis kun ett egg slippes ut i livmoren for mulig befruktning; og til slutt lutealfasen, hvor kroppen gjør seg klar til å starte på nytt. Hver fase kjennetegnes av hormonelle endringer som kan påvirke humør, energinivå, søvn og mer.
Selv om det kan føles som mye mer, mister du bare mellom 15 og 90 ml (ca. 1 til 6 spiseskjeer) blod i løpet av hele mensen. De tyngste dagene er vanligvis de to-tre første, deretter blir blødningen lettere og de siste dagene er det ofte bare litt spotblødning.
Hva er tegnene på at første menstruasjon nærmer seg?
Ingen har funnet en måte å forutsi akkurat når mensen kommer for første gang, men endringene i kroppen gir signaler om at det nærmer seg.
Du får mensen når pubertetens andre prosesser har skjedd: kroppen din har vokst seg stor nok til å trigge endringer i hjernen og hormonsystemet (endokrine system), hypofysen begynner å produsere mer østrogen, som igjen setter i gang utviklingen av sekundære kjønnskarakteristika—det som får kroppen til å se tydelig kvinnelig ut.
Genetikk
Døtre opplever ofte menarke omtrent samtidig som den biologiske moren gjorde. Spør gjerne moren din om hun husker hvor gammel hun var da hun fikk sin første menstruasjon.
Bryst
Det første synlige tegnet på pubertet hos jenter er brystutviklingen. Dette skjer 2–3 år før menarke. Brystvortene kan bli mer sensitive og såre, og det kan dukke opp små kuler i areolaen. Dette er talgkjertler som bidrar til å holde brystvortene sunne og fuktige.
Kjønnsbehåring
En dag vil du legge merke til at du får hår under armene og i underlivet. Dette håret er gjerne mykt og spredt til å begynne med, men blir grovere etter hvert. Dette betyr som regel at mensen nærmer seg, gjerne innen ett til to år.
Kviser
Hormoncocktailen puberteten fører med seg får ofte svette- og talgproduksjonen til å gå i høygir en stund. Talg er en fet substans kroppen trenger for å beskytte og fukte hud og hodebunn, men for mye kan tette porer, gi kviser og gjøre huden og håret fetere. Også svettekjertlene jobber mer, så du vil trolig føle behov for å dusje oftere og kanskje vil du prøve deodorant.
Hofter
Sammen med større bryster blir hoftene og lårene rundere, og magen mykner og strekker seg etter hvert som livmor og eggstokker utvikles og gjør seg klare.
Utflod
Vaginaen er en fantastisk, selvrensende del av kroppen. Når menarken nærmer seg, kan du merke at trusen ofte føles litt fuktig—ikke av urin. Hva skjer?
Vaginal utflod er et av hovedtegnene på at mensen vil komme innen et år. Utflod er en gjennomsiktig eller hvitaktig væske du plutselig legger merke til i trusen. Dette er normalt, sunt og viktig.
En frisk vagina utskiller væske og slim fra livmorhalsen og små kjertler i skjedeveggene, som renser, smører og beskytter. Denne væsken er også litt sur og støtter vaginal mikroflora—«snille» bakterier og mikroorganismer som beskytter skjeden og underlivet mot infeksjoner. Den sure væsken kan noen ganger bleke trusen litt eller etterlate gulfarging. Alt dette er helt normalt.
Å være forberedt når det starter
Når mensen først har startet, må du bli vant til å håndtere blødningen hver måned. Det er veldig vanlig å bli overrasket over at mensen kommer igjen (og at du ikke har noen bind eller tamponger tilgjengelig).
Etter hvert vil du kjenne tegnene på at du er i lutealfasen og at mensen snart er her igjen. Alle merker ulike ting, men mellom to uker og noen dager før neste mens starter får mange av oss:
- føler seg mer trøtt enn vanlig
- kramper i nedre del av magen
- kviser
- humørsvingninger
- vondt i korsryggen
- hodepine
- spotting
- opplåst mage eller forstoppelse
Opplever du slike symptomer? Prøv disse måtene å være forberedt på:
- Ha med deg mensenprodukter. Enten du er på skolen eller hjemme, er det lurt å ha et lite lager for nødsituasjoner.
- Snakk med noen du stoler på for å føle deg tryggere, kunne spørre om hjelp og bli forberedt.
- Finn måter å håndtere smerte som funker for deg. Mensen kan gi kramper. For å forebygge kramper, snakk gjerne med en voksen du stoler på, eller legen din om å ha reseptfrie smertestillende liggende. Når mensen har startet kan du også roe ned krampene med varmeflaske eller varmeomslag.
- Før symptomdagbok. En syklus-app er ikke bare for deg som allerede har hatt mensen. Du kan bruke en app som WomanLog for å følge med på symptomer og finne mønstre som kan hjelpe deg å forberede deg på den store dagen.
Håndtering av menstruasjonshygiene
Mensen kan være rotete, men det tar ikke lang tid før du lærer å håndtere det. God hygiene er spesielt viktig når du blør. Underlivet er mer utsatt for infeksjon, og blod gir gode forhold for bakterier.
For å unngå infeksjoner og sterk lukt, velg mensenprodukter du trives med og bytt ofte nok. Hvor ofte avhenger av produktet du bruker.
Her er noen alternativer:
Engangsbind
Engangsbind finnes i ulike størrelser og absorpsjonsnivåer. Ta bindet ut av pakningen, riv av beskyttelsestapen, og fest den klebrige siden i trusen. De fleste bind har vinger rundt trusekanten. Dette holder bindet bedre på plass og minsker lekkasjer, særlig om natten. Skift engangsbind hver 4–6 time, eller oftere om nødvendig.
Gjenbrukbare bind
Gjenbruksbind fungerer omtrent likt, men i stedet for å kaste dem, kan du vaske dem for hånd eller i vaskemaskin og bruke dem om igjen.
Tamponger
Tamponger er sylinderformede bomullsplugg du fører inn i skjeden for å suge opp mensblod. De kommer i ulike størrelser og absorpsjonsgrader. Pakk ut og før inn med pekefingeren. Noen tamponger har plastapplikator for enklere innføring.
Sørg for å føre tampongen langt nok inn til at du ikke kjenner den. Føles det ubehagelig, sitter den kanskje ikke riktig eller du bruker feil størrelse.
I motsetning til bind, sitter tampongen inni kroppen så du får ingen «bulk» i trusen. Det er et bra valg om du skal svømme.
Bytt tampong hver 4–6 time, eller om den føles «glatt». For å ta ut, finn bomullssnoren og trekk rolig. Det hjelper å slappe av i bekkenmuskulaturen.
Bruk bare tamponger på dagtid, for å unngå at bakterier får grobunn og risiko for toksisk sjokksyndrom—en sjelden, men potensielt dødelig tilstand.
Menskopp
En menskopp fungerer likt som tampong, men istedenfor å absorbere samler koppen opp blodet. Før bruk skal koppen kokes i vann noen minutter. La den kjøle seg ned litt, brett den og før den inn med pekefingeren. Du skal ikke merke koppen om den sitter riktig. Hvis du kjenner den, sitter den kanskje for grunt eller har feil størrelse. For unge jenter anbefales ofte minste størrelse, men det kommer an på anatomi og komfort.
Menskoppen bør tømmes hver 12. time, men de første dagene kan det hende den lekker blod før det. Det er helt normalt. For å ta ut koppen—sett deg, huk, eller sett en fot på toalettet, grip tak i stilken som stikker ut, trekk forsiktig eller klem nederst på koppen for å slippe vakuumet. Det er uvant i starten, men etter litt trening går det greit!
Menstruasjonstruser
Menstruasjonstruser ligner vanlige truser, men har et spesielt absorberende lag som beskytter mot lekkasje i 8–12 timer. De kan vaskes i maskin og varer som regel opp mot et år. Dette kan være en praktisk og miljøvennlig løsning. Men menstruasjonstruser er forholdsvis dyre og man trenger flere par i løpet av en mens. I 2023 ble Thinx, en populær produsent, stilt for retten for bruk av PFAS, eller per- og polyfluoralkyl-stoffer.
Disse kjemikaliene gir vannavstøtende egenskaper slik at trusen absorberer blod og holder deg tørr, men de kan forstyrre hormonbalansen og knyttes til andre alvorlige helseproblemer. Velg derfor truser uten PFAS, gjerne økologiske!
Truseinnlegg
Truseinnlegg er ment for å absorbere utflod, ikke mensblod. Men de kan brukes som ekstra beskyttelse når du har spotting før eller etter de verste dagene.
Husk dette:
- Vask hendene før og etter at du bytter produktene.
- Kast engangsprodukter i søpla eller egne beholdere.
- Dusj eller bad regelmessig for å holde deg frisk og unngå bakterieovervekst.
Hva hvis mensen lekker gjennom?
Lekkasjer er helt normalt og skjer nesten alle kvinner, selv etter mange år med menstruasjon. Prøv å ikke stresse eller skamme deg. Slik fikser du en lekkasje i offentligheten:
- Hold deg rolig, det er ikke noe å skamme seg over. Se etter nærmeste toalett for å ordne opp.
- Vær forberedt. Hvis mensen nærmer seg, ha alltid litt ekstra reserver av favorittproduktene dine.
- Har du glemt? Spør en vennlig dame om hun har en tampong eller et bind til overs—de fleste har opplevd det samme.
- Kombinér. Bruk menskopp eller tampong med bind eller menstruasjonstruse om du skal være lenge unna do.
- Velg mørkere klær på de verste dagene—lekkasjer vises mindre på sorte bukser eller shorts.
- Skyll blodflekker så fort som mulig med kaldt vann og såpe så det ikke setter seg.
- Knytt en genser eller jakke rundt livet om du ikke får vasket deg med én gang.
Hvordan fortelle det til foreldrene mine?
Å snakke med noen som har erfaring kan være utrolig hjelpsomt. Mange deler gjerne av egne erfaringer, gir tips mot kramper og PMS, og hjelper deg å finne ut hva du trenger av produkter.
Snakk med noen du allerede stoler på. Hvis det ikke er mamma eller pappa, så kanskje en storesøster, god venninne eller lærer. Halvparten av verden har tross alt mensen!
Du kan starte samtalen med å spørre om deres erfaring. Eller bare si rett ut: «Hei, jeg har fått mensen for første gang. Kan du hjelpe meg å skaffe bind/tamponger?»
Avsluttende ord
Det å forberede seg på første mens kan være skummelt. Selv etter mange år klarer kroppen fortsatt å overraske deg. Men det er helt naturlig. Det viktigste er å være forberedt og tørre å bli komfortabel med at kroppen er i endring.
Last ned WomanLog nå:
