Menstruasjon og psykisk helse henger sammen og kan påvirke hverandre. Noen ganger er effekten så sterk at den forstyrrer hverdagslivet ditt. Hormonelle ubalanser, menstruasjonsforstyrrelser og andre dysfunksjonelle reproduktive prosesser kan gjøre at du føler deg overveldet, engstelig og til og med deprimert.
Det virker kanskje ikke så viktig, men menstruasjonssyklusen er kraftfull og påvirker mange aspekter av en kvinnes liv. Vi legger ofte merke til selve mensen, men anerkjenner ikke alltid de mange viktige prosessene som skjer resten av syklusen. Hormonelle svingninger påvirker utseendet ditt, humøret, lystene, og begjæret. I tillegg kan de i stor grad påvirke din psykiske helse.
Utallige faktorer avgjør vår psykiske helse og velvære. Utløsere som traumer, stress, samfunns- og gruppepress, og dårlige levekår kan påvirke vår fysiske og mentale tilstand. Mindre synlig er de indre kjemiske og hormonelle svingningene som også kan gi store utslag på hvordan vi føler oss. For eksempel gjør endorfiner—lykkehormoner—at du føler deg glad, opplagt og de kan til og med dempe smerte.
På den annen side kan hormoner noen ganger gjøre mer skade enn nytte. Har du opplevd premenstruelt syndrom (PMS), vet du allerede hvordan hormonelle svingninger kan gjøre deg humørsyk, irritabel, følsom, og i noen tilfeller sterkt deprimert, engstelig eller til og med selvmordstruet. I denne artikkelen vil vi snakke om tilstanden premenstruell forverring (PMF) og hvordan dette kan utfordre hverdagen din.
Premenstruell forverring er både en endokrin tilstand og en psykisk helsetilstand som vanligvis oppstår i den tredje fasen av menstruasjonssyklusen, kalt lutealfasen. PMF beskriver forverring av allerede eksisterende psykiske lidelser som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, osv.
Til forskjell fra vanlige premenstruelle symptomer er PMF-symptomene stort sett psykologiske og gir seg utslag i dårligere psykisk helse.
Det er normalt å føle seg litt mer irritabel før mensen, så for å finne ut om du har PMF kan du se etter andre symptomer:
Forskningen på premenstruell forverring er fortsatt i startfasen. En lignende tilstand, premenstruell dysforisk lidelse (PMDD), ble først anerkjent som en egen diagnose i 2013. Det er tydelig at det trengs mer forskning på hva kvinner opplever, og flere behandlingsmetoder. De fleste eksperter er nå enige i at plutselige endringer i psykisk helse kan oppstå på grunn av hormonelle svingninger.
Lutealfasen fører til et fall i østrogen og en økning i progesteron. Noen kvinner er mer sensitive for disse svingningene, noe som kan gi store humørsvingninger. Hormonelle endringer relatert til menstruasjonen kan føre til mangel på serotonin—en av stoffene som er ansvarlig for følelsen av velvære. Serotoninmangel kan føre til at du går i kjelleren psykisk.
Kvinner som har hormonelle ubalanser generelt har også større risiko for å oppleve PMF og andre menstruasjonsforstyrrelser. Dessverre er det fortsatt mye stigma rundt menstruasjon og psykisk helse. Selv de som lider av slike tilstander oppsøker ofte ikke hjelp fordi de tror deres ubehag før mensen er noe man bare må tåle, i stedet for et faresignal om at kroppen ber om hjelp. Vi må være snille mot oss selv og lære mer. Del erfaringer og lær å skille PMF fra andre menstruelle tilstander.
Premenstruelt syndrom (PMS) er sannsynligvis den mest kjente menstruasjonstilstanden. Flere dager eller opptil en uke før mensen starter skjer en hormonell bølge som kan gi en rekke symptomer. Dessverre blir det meste av det kvinner opplever før mensen ofte bagatellisert og forklart med PMS, noe som ikke alltid stemmer.
PMS består av både fysiske og psykiske symptomer som kan være plagsomme, men som vanligvis ikke er livsomveltende. Fysiske symptomer inkluderer oppblåsthet, ømme bryster, kramper, ryggsmerter og tretthet. Psykiske symptomer er gjerne mildere enn hos PMF og inkluderer humørsvingninger, irritabilitet, cravings og søvnvansker. Kvinner med PMF får ofte også de fysiske PMS-symptomene, men PMF utmerker seg med dype humørendringer og følelsen av å miste kontrollen.
Disse to tilstandene ligner hverandre. Akkurat som PMF gir PMDD også kraftige endringer i humøret. PMDD er en alvorlig form for PMS og gir både fysiske symptomer og langt mer alvorlige psykologiske konsekvenser. En person med PMDD kan oppleve gråteanfall, depresjon, selvmordstanker, følelsesmessig overspising, rusmisbruk, utmattelse samt konsentrasjonsvansker og problemer med daglige oppgaver, både i jobb, hjemmet, med barn og i relasjoner.
Noe som skiller PMDD fra PMF er at psykiske lidelser allerede eksisterer hos personer med PMF, men forverres idet menstruasjonen nærmer seg. Ved PMDD kan du føle deg helt fin i første del av syklusen, for så å falle sammen i andre halvdel.
De første statistikkene viser at personer med PMDD oftere vurderer og gjennomfører selvmord. Begge tilstandene kan svekke evnen til å fungere i hverdagen, og er alvorlige psykiske og endokrine lidelser som må tas på alvor.
Psykiske lidelser skal ikke ignoreres, selv om du tror hormonene er årsaken. Forringet psykisk helse bør tas på alvor uansett årsak. Selv om det ikke finnes noen medisin som kun retter seg mot PMF, kan du lindre symptomene med livsstilsendringer og enkelte medisiner.
Det er viktig å holde hjernen frisk og hormonene i balanse. En måte er å få i seg nok næringsstoffer, balansere blodsukkeret og unngå berg-og-dalbanen med kortisol. Blodsukkertopper kan føre til energiøkninger og krasj, og forverrer både humørsvingninger og irritabilitet. Du kan unngå dette ved å spise jevnlig, ofte og i mindre porsjoner om gangen. Måltider bør inneholde både karbohydrater og proteiner for å gi langsom og jevn energi.
For lange måltidsintervaller kan gi økt kortisol—et stresshormon—så lag deg rutiner der du spiser 5–6 små måltider hver dag. Studier har vist at kalsium, B-vitaminer, magnesium og vitamin E kan bidra til å redusere symptomer ved PMS og PMDD. Hvis kosten din mangler disse næringsstoffene, ta en prat med legen om tilskudd.
Blir symptomene verre, ta kontakt med fastlege som kan gi deg henvisning til psykiater. Det finnes mange ulike typer spesialister innen psykisk helse, men kun psykiateren kan forskrive antidepressiva eller angstdempende medisiner. Får du bare plager i siste halvdel av syklusen, kan legen foreskrive medisin for bruk to uker før mensen.
Hormonell prevensjon har hjulpet mange kvinner mot PMS-symptomer fordi den regulerer hormonene gjennom hele syklusen. Vurder fordeler og ulemper nøye sammen med legen din for å finne typen som passer deg best.
Mange som sliter med PMF eller PMDD rapporterer bedring etter å ha fått inn riktig fysisk aktivitet og avspenning i ukesrutinene sine. Tilpass treningsrutinene etter syklusens ulike faser for størst gevinst. I første uke av syklusen egner det seg å ta det rolig og la kroppen menstruere i fred, for eksempel med gåturer og yoga. I uke to og tre kan du bli mer aktiv med styrketrening og kondisjon. Fjerde uke, rett før mensen, bør du igjen fokusere på rolig bevegelse som turer, yoga og lett aerob aktivitet.
Avspenning hjelper deg å takle stress i livet og redusere angst. Meditasjon er en enkel teknikk du kan prøve hjemme. Prøv også massasje, akupunktur eller andre former for avspenningsbehandling. Vurder å redusere arbeidsmengden uka før mensen, og flytt viktige, stressende oppgaver til senere uker.
En frisk menstruasjonssyklus bidrar til bedre velvære. Men i den stressende moderne verden kan det dessverre ofte være motsatt. PMF og andre menstruasjonsforstyrrelser kan oppleves overveldende—da er det viktig å søke løsninger, ikke akseptere lidelsen som en normal del av livet. Med riktig rutine, noen livsstilsendringer, og eventuelt medisin, kan du leve et godt og meningsfylt liv.
Du kan følge mensen med WomanLog. Last ned WomanLog nå: