Årsakene bak våre tidvis surrealistiske, livlige og følelsesmessige drømmer har lenge vært et mysterium. Mange som menstruerer forteller om merkelige, slående drømmer rett før menstruasjonen. Svaret på dette fenomenet skjuler seg i hormonene våre.
Vi drømmer alle, selv vi som sjelden husker drømmene våre. Selv om du ikke husker drømmene dine de fleste netter, klarer du nok ikke å glemme de du har noen dager før mensen. Høres det kjent ut? Du er langt fra alene. Mange melder at de opplever ville, livaktige drømmer i denne perioden.
Siden tidenes morgen har mennesker undret seg over drømmene sine. Enkelte kulturer lærer oss at drømmer er visjoner fra åndeverdenen eller beskjeder fra forfedrene våre, at drømmer kan forutsi fremtiden eller forklare fortiden. Den moderne oppfatningen er at drømmer er mentale bilder som oppstår i områder av hjernen forbundet med hukommelse som aktiveres mens vi sover. Vi drømmer ofte om personer, steder og ting vi har sett i løpet av dagen, men i endrede eller sammenflettede versjoner. Hukommelsen lagrer det vi opplever, men den er også kreativ og dynamisk—noen vil si upålitelig. Det vi ser i drømmene våre er hjernens unike gjenskapelse av ytre stimuli.
Vi gjennomgår to hovedtyper søvn: REM (rapid eye movement) og NREM (non-rapid eye movement). NREM-søvn kan også deles inn etter dybde, med stadium 1 som den letteste og stadium 4 som den dypeste søvnen. Når vi sovner, faller vi inn i stadium 1 NREM før vi beveger oss gjennom stadium 2, 3 og 4, og til slutt inn i REM-søvn. Dette utgjør én søvnsyklus. En gjennomsnittlig syklus varer 90–110 minutter, og vi trenger vanligvis 4 til 6 sykluser per natt for å føle oss uthvilte. Disse stadiumene er identifisert ved å måle hjernens elektriske aktivitet.
Hjerneaktiviteten under REM-søvn ligner veldig på våken tilstand. MR-undersøkelser viser at amygdala og hippocampus (hjernens følelses- og minnesentre) er mest aktive i REM-fasen, kanskje til og med mer aktive enn når vi er våkne, ifølge enkelte studier. Siden disse to sentrene dominerer REM-søvnen, inneholder drømmene våre ofte sterke følelser og livlige minner. Drømmer kan manifestere seg som lyder, bilder, følelser og til og med sanseopplevelser, og de oppleves som svært personlige.
Neuroforskere og søvnspesialister forklarer at mens vi ofte gjentar daglige gjøremål i drømmene, kan de av og til representere noe dypere og speile aktuelle problemer eller utfordringer i livet.
Når vi er stresset eller engstelige, kan vi drømme om å bli jaget, om å gå glipp av tidsfrister eller droppe viktige møter. Når vi er under press eller håndterer en følelsesmessig krevende situasjon, har vi lettere for å oppleve mareritt.
Noen søvneksperter mener vi bearbeider dagens opplevelser gjennom drømmene våre. Det underbevisste kan beskytte oss mot å bli overveldet, ved å filtrere eller maskere det som plager oss gjennom drømmebilder.
Vi husker lettere drømmer vi har rett før vi våkner, spesielt hvis vi våkner midt i en REM-syklus. REM-periodene blir gradvis lengre jo mer vi sover, så vi drømmer mer rett før vi våkner.
Vi husker også bedre drømmer med sterke følelser, fordi de setter dypere spor. Hvis du våkner brått midt i en REM-syklus, for eksempel for å gå på do, vil du mye lettere huske det du nettopp drømte. Men hva med drømmene vi har før og under menstruasjon? Prøver de å fortelle oss noe, eller er det bare nattlig fantasi?
Selv om ytre opplevelser spiller en viktig rolle i drømmene våre, påvirker de sykliske svingningene i hormonene også det underbevisste sinnet og evnen til å hvile og nullstille seg.
Menstruasjonssyklusen består av fire faser:
Ulike hormoner dominerer i hver fase. I starten av syklusen—menstruasjonsfasen—er kjønnshormonnivåene lave.
Når du er ferdig med å blø, begynner follikkelfasen og østrogen øker. Østrogen og testosteron topper seg ved eggløsning. Når et egg er sluppet, begynner lutealfasen—østrogennivåene faller raskt, og progesteronnivåene begynner å stige igjen.
Selv om progesteron er avgjørende for kvinners helse og fertilitet, kan det også føre til søvnforstyrrelser. Ifølge søvneksperter er økning i progesteron forbundet med kortere REM-sykluser og mer urolig søvn. I lutealfasen før din neste menstruasjon kan du merke at det er vanskeligere å sovne, at du våkner oftere om natten, eller at du sover tungt og for lenge om morgenen.
En annen faktor som påvirker søvn og drømmer, er kroppstemperaturen. Kjernetemperaturen øker i dagene før mensen begynner, og høyere kroppstemperatur kan forstyrre REM-søvnen. Dette er grunnen til at du gjerne drømmer rart og urolig når du har feber.
Mange kvinner forteller at de opplever livlige, rare og noen ganger foruroligende drømmer før mensen. Ofte er premenstruelle drømmer rett og slett bisarre. På Reddit deles historier om svært realistiske drømmer om å gå på do eller at mensen starter, drømmer om å sitte fast i gjørma, å bli jaget av monstre, eller om at tennene gjør vondt eller faller ut.
En ting de fleste kvinner er enige om, er at drømmene blir mer livaktige og minneverdige før menstruasjon.
Men dette er ikke den eneste fasen av syklusen hvor drømmene blir ville. Mange kvinner rapporterer intense drømmer i nettene før eggløsning—disse drømmene oppleves gjerne som positive. Sexlysten øker rundt eggløsning, så det er ikke uvanlig at du drømmer om romantiske eller erotiske opplevelser.
Selv om alle liker gode drømmer, kan mareritt og urolig søvn påvirke humør og mental helse på dagtid. Heldigvis finnes det mange enkle tips for å redusere hormonelle søvnforstyrrelser og få en god natts søvn.
Hjernen elsker rutiner! Går du til sengs til samme tid hver kveld, vil du merke at du blir søvnig omtrent da. Når vi følger et fast dagsmønster, regulerer hjernen kroppen bedre. Konglekjertelen vet når den skal frigjøre søvnhormonet melatonin for å hjelpe oss å sovne, og om morgenen justerer hjernen døgnrytmen for at vi skal våkne uthvilte.
Noe av det beste du kan gjøre for å regulere hormonene dine om natten, er å være fysisk aktiv på dagtid! Å bevege kroppen demper svingningene i hormoner og gjør deg naturlig trøtt til kvelds.
Vil du sove dypere og våkne mer uthvilt, så lag deg et hyggelig og enkelt kveldsritual. Det sender signaler til hjernen om at det er på tide å gjøre seg klar for søvn. Ro ned tankene med et par minutter dagbokskriving eller planlegging for morgendagen, ro ned kroppen med en tur, tøying, meditasjon eller et varmt bad eller dusj, og skap gode følelser ved å tilbringe tid med noen du bryr deg om, praktisere positiv visualisering eller lese en god bok.
Sliter du med å sovne eller opplever økt uro før mensen, kan enkelte urter ha positiv effekt. Sitronmelisse, kamille, lavendel, valeriana og pasjonsblomst er alle beroligende hvis du drikker det på ettermiddagen/kvelden.
Men drikker du te rett før leggetid, kan du risikere å våkne for å gå på do midt på natta.
Både under og før menstruasjon trenger kroppen ekstra energi, og forbrenningen øker. Da må du spise litt mer for å møte økt energibehov. Og fordi vi ikke spiser mens vi sover, tømmes energilagrene raskt. For å hjelpe kroppen gjennom denne fasen, prøv et lite kveldsmåltid—gjerne protein og karbohydrater, for eksempel en bit ost og nektarin eller litt yoghurt med frukt.
Søvnforskere anbefaler at vi sover best i temperatur rundt 18–19° Celsius. Kjernetemperaturen i kroppen stiger litt i lutealfasen, så du kan føle deg mer komfortabel i kjølig rom. Luft gjerne før leggetid eller bruk vifte/aircondition om mulig.
Stress påvirker deg ofte sterkere i den premenstruelle lutealfasen enn ellers i syklusen. For å lettere sovne, unngå forstyrrende tanker og drømmer, bør du minimere stress, uro og sterke følelser før du legger deg. Om du har en vane med å scrolle sosiale medier, se spennende filmer eller lese nyheter på kvelden, bytt det ut med en rolig kveldsrutine.
Jo mer vi lærer om menstruasjonssyklusen, jo mer skjønner vi hvor stor påvirkning den har på kvinners helse. Rare, levende drømmer er bare ett av mange trekk ved den premenstruelle fasen. De hjelper oss å forstå den vakre historien om kroppen vår og dens evne til å skape denne unike opplevelsen.
Last ned WomanLog nå: