Haiuke. Den røde bølgen. Å ri på bomullshesten. De mange, kreative begrepene vi har for mensen gir lite trøst når ubehaget melder seg.
Selv om menstruasjon er en helt normal, syklisk prosess for kvinnekroppen, kan den føre til ubehag. Kramper, verk og en tunghet i nedre del av magen er vanlig. Det finnes mange ulike måter å redusere menssmerter på, men før du gjør noe er det viktig å forstå hvorfor det gjør vondt, og hva som faktisk skjer.
Magesmerter under “Code Red” opptrer noen ganger sammen med ryggsmerter som kan stråle ned i beina. Du kan også oppleve kvalme, oppkast, hodepine og diaré, og du kan føle deg irritabel eller sliten. Selv om det er sjeldnere, kan noen kvinner føle seg svimle og til og med besvime. Menssmerter kan hindre deg i å utføre daglige aktiviteter i 1–3 dager hver måned, så dette er kanskje ikke det beste tidspunktet for hard trening, konkurranser eller lange turer. På den andre siden har noen kvinner bare svake smerter, eller ingen symptomer i det hele tatt. Det kommer an på hver enkelt kvinnes kropp og hennes generelle helse.
Selv om du ikke tenker på å få barn eller starte familie, men heller vil studere, satse på karriere eller nyte hobbyene dine, vil kroppen likevel forberede seg til graviditet hver måned. Slimhinnen som kler innsiden av livmoren—endometriet—blir gradvis tykkere slik at et befruktet egg kan feste seg trygt og godt.
Hvis det ikke skjer noen befruktning, vil livmorslimhinnen etter hvert støtes ut. Menssmerter skyldes muskelkontraksjoner som følger av biologisk aktive lipider kalt prostaglandiner. Kontraksjonene presser blod og slimhinne ut av livmoren. Jo mer prostaglandiner, desto sterkere blir sammentrekningene, og desto større blir ubehaget; sterke kramper kan også blokkere nærliggende blodårer, som gir nedsatt oksygentilførsel til livmoren og økt smerte.
Du kan begynne å kjenne smerte 1–3 dager før mensen starter. Da er smerten ofte svak og konstant. Smerten er som regel sterkest de første to timene av menstruasjonen, og kan vare opptil tre dager.
Forskning viser at menstruasjon er mest smertefull for kvinner i alderen 23–27 år.
Sterke menstruasjonssmerter forårsaket av høye nivåer prostaglandiner kalles dysmenoré. Tilstanden kan ramme unge kvinner som akkurat har fått mensen (primær dysmenoré), men også eldre kvinner som tidligere aldri har hatt smertefulle menstruasjoner kan oppleve dette (sekundær dysmenoré). Hos eldre kvinner kan dysmenoré skyldes en mer alvorlig tilstand, som endometriose (vev som vokser der det ikke skal), ovariecyster eller myom (godartet svulst i livmoren). Derfor anbefales det å snakke med gynekologen. Utredning og behandling kan drastisk redusere menssmerter.
Det kan også finnes andre grunner til smertefulle menstruasjoner, for eksempel anatomiske særtrekk (smal livmorhals, bakovervendt livmor), overvekt, røyking eller alkohol, uregelmessig syklus, tidlig menarche (før fylte 11 år), langvarig stress, høy fysisk belastning, eller følelsesmessige kriser som tap, brudd eller kjærlighetssorg.
Mensen er ofte mest smertefull for kvinner som ikke er seksuelt aktive og de som ikke har født.
Etter graviditet og fødsel blir menssmertene ofte mildere, eller forsvinner helt på grunn av fysiologiske endringer i livmoren og livmorhalsen. Genetikk spiller også en rolle—hvis du har sterke og smertefulle menstruasjoner, er det sannsynlig at datteren din vil oppleve det samme. Kostholdet kan også ha betydning—kaffe og andre koffeinholdige drikker, samt mye sterk, salt eller søt mat, kan forverre smertene.
Det finnes ingen mirakelkur som tar bort alt ubehag. Metodene er like forskjellige som kvinner er. Én trenger kanskje bare en ekstra time søvn, en annen sverger til meditasjon eller yoga, mens noen bare finner lindring med smertestillende medisiner. Det eneste universelle rådet for å håndtere “månetiden” er å være snill med deg selv—ikke overbelast deg, sov nok, spis sunt, drikk mye vann, forsøk å unngå stress, og ikke overdriv fysisk aktivitet.
Legers syn på bruk av varme er delt. Noen fraråder det fordi det kan øke blødningen, mens andre anbefaler et varmt bad eller varmeflaske på magen for avslappende effekt.
Viktig! Opplever du sterke smerter sammen med forhøyet kroppstemperatur eller andre uvanlige symptomer på infeksjon, har du aldri tidligere hatt slike sterke menssmerter, eller smertene plutselig kommer sammen med kraftig blødning, må dette regnes som akutt! Søk medisinsk hjelp umiddelbart!
Hvis du har problemer med å håndtere menstruasjonssmerter, bør du oppsøke lege eller gynekolog. Forbered deg gjerne på forhånd. Det er sannsynlig at du får spørsmål som: Hvor gammel var du da du fikk mensen for første gang? Når var siste menstruasjon? Er syklusen din regelmessig? Hvor lang er den? Opplever du blødning eller “spotting” mellom mensene?
Gynekologen vil sannsynligvis også spørre deg om din mors opplevelser og familiens sykehistorie. Hvis du ikke vet, bør du spørre. Husk å fortelle legen hvilke behandlinger du har forsøkt hittil, og hvor effektive de har vært. Andre opplysninger som er relevante er nylige sykdommer, medisinbruk, kosttilskudd, følelsesmessige belastninger og annet stress i livet.
Du kan bli spurt om ditt seksualliv—om du er seksuelt aktiv og om du har smerter ved samleie.
Ikke vær redd for å stille spørsmål, for eksempel: Hva er mulige årsaker til mine menssmerter? Hvor sannsynlig er det at jeg kan redusere eller fjerne smertene? Hvilke undersøkelser bør gjøres? Hvilke medisiner eller alternative behandlinger passer best for meg?
Du kan spore symptomer med WomanLog. WomanLog har mer enn 100 symptomer. Last ned WomanLog nå: