Lindring av menstruasjonssmerter
Haiuke. Den røde bølgen. Å ri på bomullshesten. De mange, kreative begrepene vi har for mensen gir lite trøst når ubehaget melder seg.
Selv om menstruasjon er en helt normal, syklisk prosess for kvinnekroppen, kan den føre til ubehag. Kramper, verk og en tunghet i nedre del av magen er vanlig. Det finnes mange ulike måter å redusere menssmerter på, men før du gjør noe er det viktig å forstå hvorfor det gjør vondt, og hva som faktisk skjer.
Magesmerter under “Code Red” opptrer noen ganger sammen med ryggsmerter som kan stråle ned i beina. Du kan også oppleve kvalme, oppkast, hodepine og diaré, og du kan føle deg irritabel eller sliten. Selv om det er sjeldnere, kan noen kvinner føle seg svimle og til og med besvime. Menssmerter kan hindre deg i å utføre daglige aktiviteter i 1–3 dager hver måned, så dette er kanskje ikke det beste tidspunktet for hard trening, konkurranser eller lange turer. På den andre siden har noen kvinner bare svake smerter, eller ingen symptomer i det hele tatt. Det kommer an på hver enkelt kvinnes kropp og hennes generelle helse.
Ikke gravid? Da er mensen på vei…
Selv om du ikke tenker på å få barn eller starte familie, men heller vil studere, satse på karriere eller nyte hobbyene dine, vil kroppen likevel forberede seg til graviditet hver måned. Slimhinnen som kler innsiden av livmoren—endometriet—blir gradvis tykkere slik at et befruktet egg kan feste seg trygt og godt.
Hvis det ikke skjer noen befruktning, vil livmorslimhinnen etter hvert støtes ut. Menssmerter skyldes muskelkontraksjoner som følger av biologisk aktive lipider kalt prostaglandiner. Kontraksjonene presser blod og slimhinne ut av livmoren. Jo mer prostaglandiner, desto sterkere blir sammentrekningene, og desto større blir ubehaget; sterke kramper kan også blokkere nærliggende blodårer, som gir nedsatt oksygentilførsel til livmoren og økt smerte.
Du kan begynne å kjenne smerte 1–3 dager før mensen starter. Da er smerten ofte svak og konstant. Smerten er som regel sterkest de første to timene av menstruasjonen, og kan vare opptil tre dager.
Forskning viser at menstruasjon er mest smertefull for kvinner i alderen 23–27 år.
Sterke menstruasjonssmerter forårsaket av høye nivåer prostaglandiner kalles dysmenoré. Tilstanden kan ramme unge kvinner som akkurat har fått mensen (primær dysmenoré), men også eldre kvinner som tidligere aldri har hatt smertefulle menstruasjoner kan oppleve dette (sekundær dysmenoré). Hos eldre kvinner kan dysmenoré skyldes en mer alvorlig tilstand, som endometriose (vev som vokser der det ikke skal), ovariecyster eller myom (godartet svulst i livmoren). Derfor anbefales det å snakke med gynekologen. Utredning og behandling kan drastisk redusere menssmerter.
Andre årsaker
Det kan også finnes andre grunner til smertefulle menstruasjoner, for eksempel anatomiske særtrekk (smal livmorhals, bakovervendt livmor), overvekt, røyking eller alkohol, uregelmessig syklus, tidlig menarche (før fylte 11 år), langvarig stress, høy fysisk belastning, eller følelsesmessige kriser som tap, brudd eller kjærlighetssorg.
Mensen er ofte mest smertefull for kvinner som ikke er seksuelt aktive og de som ikke har født.
Etter graviditet og fødsel blir menssmertene ofte mildere, eller forsvinner helt på grunn av fysiologiske endringer i livmoren og livmorhalsen. Genetikk spiller også en rolle—hvis du har sterke og smertefulle menstruasjoner, er det sannsynlig at datteren din vil oppleve det samme. Kostholdet kan også ha betydning—kaffe og andre koffeinholdige drikker, samt mye sterk, salt eller søt mat, kan forverre smertene.
Finn det som fungerer for deg
Det finnes ingen mirakelkur som tar bort alt ubehag. Metodene er like forskjellige som kvinner er. Én trenger kanskje bare en ekstra time søvn, en annen sverger til meditasjon eller yoga, mens noen bare finner lindring med smertestillende medisiner. Det eneste universelle rådet for å håndtere “månetiden” er å være snill med deg selv—ikke overbelast deg, sov nok, spis sunt, drikk mye vann, forsøk å unngå stress, og ikke overdriv fysisk aktivitet.
Andre forslag:
- Hvis du har sterke menstruasjonssmerter, kan det være lurt å be fastlegen eller gynekologen om å anbefale passende smertestillende. Hvis smertene kommer regelmessig, ta medisinen før smertene blir for kraftige—ingen medisin virker med én gang.
- Mildere behandlinger inkluderer kosttilskudd (vitaminer, omega-3-fettsyrer), urtepreparater og homeopati—dette kan hjelpe for noen. Spør lege eller homeopat om råd.
- Noen urteteer kan også hjelpe, men husk at de gir best effekt etter jevnlig bruk over tid.
Legers syn på bruk av varme er delt. Noen fraråder det fordi det kan øke blødningen, mens andre anbefaler et varmt bad eller varmeflaske på magen for avslappende effekt.
- Kinesioteip plassert på nedre mage og korsrygg kan hjelpe. For best resultat: Få en fysioterapeut til å sette teipen på én til to dager før mensen.
- Akupunktur eller tørrnåling kan også ha effekt for kvinner som foretrekker alternative behandlinger.
- Hvis menstruasjonssmertene skyldes sykdom, må du søke diagnose og behandling. Ultralyd eller annen bildediagnostikk er vanlige metoder, og i noen tilfeller brukes laparoskopi. Dersom det oppdages myom eller ovariecyste, kan operasjon bli nødvendig.
- Basert på din generelle helse, alder, behov og vaner kan gynekologen anbefale hormonell prevensjon, som p-piller eller hormonspiral, for å behandle dysmenoré—dette hjelper ofte hvis det er snakk om hormonubalanse.
- Visse stillinger kan også lindre smerte, som fosterstilling: Ligg på siden eller ryggen med bena trukket opp mot magen. Å komme seg ned på alle fire kan også lette ubehaget. Du kan lett massere magen og korsryggen selv, eller be en venn eller partner om forsiktig hjelp—be dem være forsiktige.
- Et lett men næringsrikt og vitaminrikt kosthold anbefales under menstruasjon—for eksempel havregryn, bananer, valnøtter, grønne bladgrønnsaker, ingefær og solsikkefrø.
- Hvis du har overskudd, gjør moderat fysisk aktivitet som yoga, lett jogging eller en skånsom treningsøkt med mye tøying. God fysisk rutine gjennom måneden gir mindre menssmerter og bedre helse.
Viktig! Opplever du sterke smerter sammen med forhøyet kroppstemperatur eller andre uvanlige symptomer på infeksjon, har du aldri tidligere hatt slike sterke menssmerter, eller smertene plutselig kommer sammen med kraftig blødning, må dette regnes som akutt! Søk medisinsk hjelp umiddelbart!
Hos legen
Hvis du har problemer med å håndtere menstruasjonssmerter, bør du oppsøke lege eller gynekolog. Forbered deg gjerne på forhånd. Det er sannsynlig at du får spørsmål som: Hvor gammel var du da du fikk mensen for første gang? Når var siste menstruasjon? Er syklusen din regelmessig? Hvor lang er den? Opplever du blødning eller “spotting” mellom mensene?
Gynekologen vil sannsynligvis også spørre deg om din mors opplevelser og familiens sykehistorie. Hvis du ikke vet, bør du spørre. Husk å fortelle legen hvilke behandlinger du har forsøkt hittil, og hvor effektive de har vært. Andre opplysninger som er relevante er nylige sykdommer, medisinbruk, kosttilskudd, følelsesmessige belastninger og annet stress i livet.
Du kan bli spurt om ditt seksualliv—om du er seksuelt aktiv og om du har smerter ved samleie.
Ikke vær redd for å stille spørsmål, for eksempel: Hva er mulige årsaker til mine menssmerter? Hvor sannsynlig er det at jeg kan redusere eller fjerne smertene? Hvilke undersøkelser bør gjøres? Hvilke medisiner eller alternative behandlinger passer best for meg?
Du kan spore symptomer med WomanLog. WomanLog har mer enn 100 symptomer. Last ned WomanLog nå:
