Hvordan påvirker hormoner deg gjennom syklusen din?
Kvinner i reproduktiv alder opplever en menstruasjonssyklus omtrent hver måned. Denne sykliske prosessen henger sammen med alle de andre systemene som holder kroppen vår i gang og støtter vår evne til å reprodusere oss. Menstruasjonssyklusen er følsom for andre forandringer som skjer i livet vårt—miljømessige, emosjonelle eller andre.
Mange kroppslige endringer skjer gjennom menstruasjonssyklusen. De viktigste hormonene som står bak disse endringene er de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. Testosteron—selv om det regnes som et mannlig kjønnshormon—spiller også en rolle ettersom alle produserer det til en viss grad. Selv om uventede uregelmessigheter kan være et tegn på at noe er galt, er ikke alle så heldige å ha en jevn menstruasjonssyklus.
Hormoner og energinivået ditt
Menstruasjonssyklusen deles inn i tre hovedfaser: follikulærfase, eggsløsningsfase og lutealfase. De opp- og nedturene vi opplever i østrogen- og progesteron-nivå bestemmer hvordan vi kjenner på endringene gjennom de ulike fasene i syklusen. Det kan føles som om det ikke er noen logikk i energitoppene eller -bunnene du opplever; energisvingninger er imidlertid helt normalt som en del av hormonballetten inni kroppen din.
Follikulærfasen er perioden mellom den første dagen av mensen din og eggløsningen, og kan deles i to deler—selve menstruasjonen og dagene frem mot eggløsning:
- Den første dagen av menstruasjonen markerer starten på syklusen. I denne fasen er både progesteron og østrogen lave. Dette gir deg lavt energinivå, og du kan ha behov for å prioritere hvile og alenetid fremfor jobb, sosialt samvær eller harde treningsøkter.
- Andre del av follikulærfasen starter når mensen er over. Nå gir hormonene beskjed om at kroppen skal forberede seg på å slippe et egg. Da stiger østrogennivåene, fulgt av en topp i testosteron, noe som ofte gjør deg mer energisk og utadvendt. Når energinivået stiger, særlig rundt uke to i syklusen, tar du kanskje fatt på mer krevende oppgaver, trener hardere eller sosialiserer mer. Du kan også merke økt sexlyst og sterkere orgasmer.
Eggløsningsfasen kommer deretter og er den korteste fasen i syklusen, og varer kun rundt 24 timer. Dette skjer vanligvis rundt dag 14, regnet fra første dag i follikulærfasen. Østrogen- og progesteronnivåene er nå på topp. Denne hormonbølgen varsler hypofysen din om å øke produksjonen av luteiniserende hormon (LH) og slippe et egg. Dersom egget ikke blir befruktet i denne perioden, absorberes det tilbake i kroppen. Men før det skjer, gjør kroppen sitt beste for å bli gravid. Du vil sannsynligvis oppleve økt sexlyst og skjerpet luktesans, blant annet. Ifølge studier ser og føler kvinner seg mer attraktive under eggløsningen. Energinivåene er på sitt høyeste, så det kan være et godt tidspunkt å satse på jobb og relasjoner.
Lutealfasen begynner etter at kroppen har sluppet et egg, og varer rundt 14 dager hvis befruktning ikke skjer. Nå stiger progesteron-nivåene for å forberede seg på en eventuell graviditet. Du kan også merke at kroppstemperaturen øker, og du kjenner at energien synker. Selv om det ikke påvirker alle kvinner likt, er dette en reell og målbar effekt. PMS følger ofte med denne energinedgangen. Nå er det lurt å prioritere næring og avslapning.
I dag er kvinner mer bevisste på hvor mye menstruasjonssyklusen påvirker dem. Å følge med på endringene du opplever kan hjelpe deg å håndtere de sykliske svingningene. Du kan for eksempel måle basalkroppstemperaturen hver morgen og følge med på utflod. Apper som WomanLog kan også hjelpe deg med å holde oversikt over syklusen. Å jobbe med variasjonene i energi og humør, i stedet for å presse seg likt gjennom både toppene og bunnene, kan være nøkkelen til en mer balansert livsstil.
Hormonubalanse
Hormoner er kjemiske sendere som sender signaler til kroppen om hva den skal gjøre. Når det er ubalanse i hormonene, kan signalene bli forvrengte, og dette kan føre til alvorlige problemer.
Dette kan skje hvis hormonene som styrer menstruasjonssyklusen din kommer i ulage:
Østrogendominans innebærer at kroppen produserer for mye østrogen og det ikke er nok progesteron til å balansere det. Normalt regulerer østrogen ikke bare menstruasjonssyklusen, men fremmer også skjelett- og vevshelse. For mye østrogen kan likevel føre til kraftige og smertefulle menstruasjoner, økning av PMS-symptomer, redusert sexlyst og gjøre deg mer utsatt for angst eller depresjon. Østrogendominans er også koblet til helseproblemer som brystkreft, muskelknuter, PCOS og endometriose.
Progesterondominans skjer når kroppen produserer for mye progesteron og for lite østrogen. Dette er mindre vanlig enn østrogendominans, men kan gi like store problemer. Utmattelse, urinveisinfeksjoner, muskelsvakhet og humørsvingninger er vanlige symptomer på for mye progesteron. Progesterondominans oppstår oftest hos kvinner som får hormonbehandling.
Årsaker til hormonubalanse
Hormonubalanse skyldes ofte ytre faktorer som stress eller hormonell prevensjon. Årsakene varierer avhengig av hvilke hormoner eller kjertler som påvirkes. Noen av de vanligste årsakene er:
Stress er en kjerneårsak til mange helseproblemer, og hormonubalanse er intet unntak. Når vi er stresset, produserer kroppen kortisol—stresshormonet—som øker puls og blodtrykk. Kortisolutslipp utgjør kroppens første forsvarsreaksjon, den såkalte kamp-eller-flukt-responsen. Litt stress er ufarlig, men ved langvarig og kronisk stress produserer kroppen stadig mer kortisol, som holder deg i høy beredskap.
Noen typer hormonell prevensjon undertrykker eggløsning ved å hemme produksjonen av progesteron, noe som kan føre til østrogendominans. Den syntetiske varianten av progesteron—gestagen—er ofte en sentral ingrediens i ulike typer prevensjon. Den virker ved å hindre at egg slippes fra eggstokkene.
Avgiftning er prosessen der kroppen kvitter seg med giftstoffer, og denne skjer hovedsakelig i leveren. Leveren er ansvarlig for å skille ut overflødig østrogen, så hvis leveren ikke filtrerer skikkelig, kan du ende opp med et østrogenoverskudd.
Flere medisinske tilstander kan føre til hormonubalanse.
Disse inkluderer:
- Hypotyreose—underaktiv skjoldbruskkjertel
- Hypertyreose—overaktiv skjoldbruskkjertel
- Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
- Spiseforstyrrelser
- Hypogonadisme
- Cushings syndrom
- Svulster (godartede eller kreft)
- Binyrebarksvikt
- Diabetes
Andre årsaker inkluderer graviditet, overgangsalder, genetikk og bruk av visse medisiner. Alle disse faktorene kan påvirke hormonproduksjonen og bør vurderes når man ser etter årsaken til en hormonubalanse.
Å balansere hormoner og energinivå
Første steg mot å balansere hormonene dine er å finne årsaken. Selvdiagnostisering er sjelden en god vei å gå. Kroppen er kompleks, og det er lett å skremme seg selv ved å google symptomer. Ta kontakt med legen din og forklar situasjonen. Hun kan gi deg en faglig vurdering og foreslå videre undersøkelser. Fordi det ikke finnes én test som avdekker alle årsaker til hormonubalanse, må du kanskje ta flere tester før du får svar.
Behandling avhenger av årsaken. Det finnes ulike behandlingsmetoder, inkludert hormonell prevensjon og ulike former for hormonbehandling. De fleste behandlinger gir noen bivirkninger, så sørg for at du har god nok informasjon til å ta et informert valg.
Naturlige metoder og tilskudd kan supplere medisinsk behandling, og noen ganger er det nok for å få deg i balanse igjen. Enkelte matvaregrupper påvirker hormonene, men dette er individuelt, og gode kosttilskudd kan hjelpe deg å dekke næringsbehov som spiller en rolle for helsen din.
Selv om det ikke løser alt, gir et balansert kosthold, nok drikke, regelmessig mosjon og stressmestring deg bedre utgangspunkt for å møte utfordringer som kan påvirke helsen din negativt.
Hvordan sporing av syklusen kan hjelpe deg
Å holde oversikt over syklusen din har mange fordeler, ikke bare for prevensjon. Du kan forutse energinivå og planlegge månedlige aktiviteter. Det øker også bevisstheten om endringer, og det blir lettere å oppdage når noe er ute av balanse.
Du kan spore menstruasjonen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
