Kraftige menstruasjoner og menorragi
Langt fra behagelig—slik vil de fleste kvinner beskrive mensen—selv om menstruasjon er en helt normal, naturlig og mer eller mindre regelmessig prosess. Men menorragiske menstruasjoner er unormalt kraftige blødninger, ofte ledsaget av sterke kramper.
Menorragi gjør det ikke bare vanskeligere å gjennomføre daglige aktiviteter og kan hindre deg i å sove godt om natten, det er også en direkte helsebekymring, da overdreven blodtap bidrar til blodmangel (anemi). Hvis du mistenker at menstruasjonsblødningen din er tyngre enn den burde, bør du kontakte legen din for å finne årsaken.
Er mengden blodtap under mensen min normal?
Gjennomsnittlig mister en kvinne mellom 30–40 ml blod under menstruasjonen, eller opp mot 60 ml—mellom to og fire spiseskjeer. Mange kvinner som opplever at menstruasjonsblødningen er kraftig, mister faktisk ikke mer enn 80 ml.
Det er stor variasjon i hva som er normalt for en menneskekropp, og mengden blod du mister kan variere fra måned til måned, men hvis du mistenker et problem, bør du ta steg for å finne ut hva som skjer.
Hvordan kan jeg måle menstruasjonsblødningen min?
For å finne ut om blodtapet ditt er innenfor det normale, kan du faktisk måle det. Det er ikke enkelt, men det er mulig hvis du er motivert.
Bruke en menskopp
En av de enkleste måtene å måle blodmengden på er å bruke en menskopp—avhengig av merke og modell, rommer en menskopp vanligvis 30 til 60 ml. Noen kopper har til og med målemerker på siden for enkel avlesning.
Hver gang du tømmer koppen, legg merke til hvor mye det er og tøm blodet. Når mensen er over, summerer du tallene for å finne ut hvor mye blod du har mistet denne måneden.
Tell tamponger
Du kan også få en brukbar pekepinn på hvor mye blod du mister ved å telle antall tamponger du bruker. De fleste vanlige tamponger holder 5 ml væske, mens store tamponger absorberer 10 ml. For å absorbere 60 ml blod trenger du altså 12 vanlige tamponger eller 6 store tamponger.
Følg med på bind
En enda enklere måte å få en omtrentlig måling på, er å holde styr på hvor mange bind du bruker. Hvis du må bytte bind omtrent annenhver time, er mensen din trolig ‘gjennomsnittlig’. Også her absorberer vanlige bind omtrent like mye som vanlige tamponger, altså 5 ml, mens superabsorberende bind kan holde like mye som store tamponger, nemlig 10 ml.
Når regnes blødningen som kraftig?
I følge mange kilder regnes mensen som ‘kraftig’ når du mister mer enn 60 ml blod og blødningen varer mer enn 7 dager. Noen kilder mener opptil 80 ml fortsatt er innenfor normalen.
Menstruasjon med unormalt store eller langvarige blødninger i en regelmessig syklus kalles menorragi. Selv om kraftige menstruasjonsblødninger ikke er uvanlig, er det kun et fåtall kvinner som opplever blodtap så alvorlig at det defineres som menorragi. Menorragi påvirker deg betydelig fordi det gir overdreven blodtap og sterke kramper.
Kontakt lege hvis:
- du må bytte tampong eller bind hver time eller oftere over flere timer
- mensen varer lengre enn en uke
- du må bruke dobbelt beskyttelse—tampong og bind—for å unngå lekkasje (eller være enda mer kreativ, for eksempel bruke bleie)
- du har blodpropper større enn tommelfingerneglen i utfloden
- du må begrense aktivitetene dine på grunn av mensen (f.eks. forlater skolen/jobb for å bytte klær eller våkner flere ganger om natten for å bytte bind)
- du opplever tretthet, tungpust, eller andre tegn på blodmangel (når du mangler sunne røde blodceller til å frakte oksygen til kroppens vev)
Ofte kan legen hjelpe deg med å finne årsaken til det store blodtapet. Ulike tester kan brukes for å fastslå årsaken og foreslå riktig behandling.
Vanlige årsaker til menorragi inkluderer:
- Livmorfibroider og/eller polypper. Dette er godartede svulster i livmoren som dukker opp i en kvinnes fruktbare år. Livmorfibroider kan forårsake kraftige eller langvarige blødninger, og også gi blødninger mellom menstruasjonene.
- Hormonelle ubalanser. Balansen mellom østrogen og progesteron regulerer normalt oppbyggingen og avstøtingen av livmorslimhinnen (endometriet). Ved hormonubalanse kan endometriet utvikle seg i overkant og til slutt støtes ut som kraftig menstruasjonsblødning.
- Eggstokkdysfunksjon. Når eggstokkene ikke slipper ut et egg i løpet av syklusen, produserer ikke kroppen progesteron som den ellers ville gjort. Det gir hormonubalanse og kan føre til menorragi.
- Adenomyose. Når kjertler fra endometriet vokser inn i livmorens muskelvev. Dette gir ofte kraftige blødninger og smertefulle menstruasjoner.
- Bruk av spiral (IUD) som prevensjon. Menorragi er en sjelden, men anerkjent bivirkning ved bruk av ikke-hormonell (kobber) spiral. Dersom spiral ikke fungerer for deg, finnes det andre prevensjonsmetoder.
Andre mulige årsaker til omfattende menstruasjonsblødning inkluderer livmorkreft, livmorhalskreft, leversykdom, nyresykdom og blødersykdommer som von Willebrands sykdom. Enkelte medisiner kan også forårsake kraftige eller langvarige blødninger, blant annet betennelsesdempende legemidler, blodfortynnende og hormonelle medisiner som østrogen og gestagen.
Uansett om årsaken viser seg å være triviell eller alvorlig, bør du være proaktiv med å få en diagnose slik at du kan begynne å føle deg bedre igjen.
Det kan oppstå komplikasjoner…
Hvis kraftige eller langvarige menstruasjonsblødninger ignoreres, kan det føre til andre problemer—det vanligste er blodmangel (anemi). Menorragi kan gi alvorlig anemi, altså for lite hemoglobin i kroppen. Røde blodceller inneholder hemoglobin, som er et pigmentert protein som frakter oksygen til kroppens vev. Når kroppen mangler hemoglobin, må den bruke jernlagrene for å lage flere blodceller, og dermed tappes resten av kroppen for jern. Menorragi fører til stort blodtap, noe som reduserer antall røde blodceller og gir både blodmangel og jernmangel.
Svakhet, tretthet og blek hud kan være tegn på at du har blodmangel.
Hvordan diagnostiseres menorragi?
For å stille diagnose vil legen spørre deg om din sykehistorie og menstruasjonssyklus:
- Hvor gammel var du da du fikk mensen første gang?
- Hvor lang er menstruasjonssyklusen din?
- Hvor mange dager varer mensen vanligvis?
- Hvor mange av disse dagene er blødningen kraftig?
- Hvordan påvirker menstruasjonen din livskvalitet?
Legen kan også spørre om familiehistorie—om noen andre i familien har hatt kraftige menstruasjonsblødninger.
Forbered deg gjerne på besøket ved å føre oversikt over menstruasjonen i appen vår, eller bare skriv ned datoene og noter hvor kraftig blødningen er (for eksempel hvor mange bind eller tamponger du bruker).
En klinisk undersøkelse og medisinske tester kan hjelpe legen å stille diagnose. Blodprøver kan vise om du har jernmangel eller blodmangel; en celleprøve fra livmorhalsen kan avdekke infeksjoner, betennelser eller tegn til kreft; en ultralyd danner bilder av kroppens indre og kan vise cyster eller andre avvik; og en endometriebiopsi betyr at legen tar en liten vevsprøve fra livmorslimhinnen for å sjekke om cellene er friske.
Før du får diagnosen menorragi, vil legen utelukke andre mulige årsaker.
Hvordan behandles det
Behandlingen du får avhenger av årsak og alvorlighetsgrad av blødningen. Faktorer som alder, allmennhelse og sykehistorie, samt hvordan kroppen responderer på medisiner og prosedyrer, vil også vurderes.
Vær åpen med legen om dine ønsker og behov. Noen kvinner ønsker å redusere blødningen, andre er fornøyd så lenge den forsvinner; for noen er det viktig å vite hva de kan forvente fra syklusen, mens for andre er det avgjørende ikke å miste muligheten til å få barn. Når alle alternativer er diskutert, kan du og legen lettere velge best mulig løsning for deg.
De vanligste medisinske behandlingene mot menorragi inkluderer:
- Smertestillende kan lindre menssmerter og kramper
- Jerntilskudd kan bygge opp de røde blodcellene om du har tegn på blodmangel
- Hormonbasert prevensjon (piller eller spiral) eller hormonbehandling kan hjelpe med å regulere menstruasjonen og redusere mengden blod
Noen ganger er en kirurgisk metode den beste løsningen:
Utskrapning (dilasjons og curettage)—det øverste laget av livmorslimhinnen fjernes for å redusere blødningen; prosedyren kan måtte gjentas.
Operativ hysteroskopi—et spesielt instrument brukes for å kunne se innsiden av livmoren og fjerne polypper og fibroider, rette avvik og redusere slimhinnen for å begrense blødningen.
Ablasjon eller reseksjon av endometriet—to ulike teknikker der hele eller deler av livmorslimhinnen fjernes for å kontrollere blødningene. Noen vil slutte å blø helt, andre får lettere menstruasjon enn før. Selv om livmoren bevares, vil kvinner som går gjennom disse prosedyrene ikke kunne få barn senere.
Hysterektomi
En større operasjon som krever innleggelse og innebærer at hele livmoren fjernes kirurgisk. Etter et slikt inngrep kan en kvinne ikke lenger bli gravid og mensen stopper permanent.
En kraftig menstruasjon trenger ikke å være et ‘nødvendig onde’ som plager deg gjennom alle fruktbare år. Hvis du blør mye hver måned, bør utvalget av behandlingsmuligheter inspirere deg til å prate med legen om mulighetene for å bedre situasjonen din.
Du kan følge med på mensen ved å bruke WomanLog. Last ned WomanLog nå:
