Å håndtere mensen tar tid og kan være dyrt, og vi har alle hørt historier om hvite bukser på feil dag. Mange kvinner bærer alltid med seg nødvendigheter – i tilfelle en venninne, kollega eller til og med en fremmed på et offentlig toalett plutselig havner i en kinkig situasjon.
Fra tamponger til menstruasjonskopper – det finnes mange ulike produkter for intimhygiene, alle med sine egne fordeler og ulemper. Å finne det som passer best for deg kan kreve litt prøving og feiling, og selv da må du vurdere kvalitet, miljø og kostnad.
God pleie av underlivet er spesielt viktig under mensen. Her er noen tips for å håndtere menstruasjonen:
Også kjent som menstruasjonsbind og sanitetsbind, er dette innlegg som bæres mellom undertøyet og underlivet. Én side absorberer menstruasjonsblodet, mens den andre festes i trusen. Noen har ekstra “vinger” for bedre feste. Truseinnlegg regnes som en lettere utgave, og er praktiske ved små blødninger, spotting eller som sikkerhet ved bruk av tampong eller menskopp.
Bind kommer i mange former og størrelser – for lette eller kraftige blødninger, dagtid og nattbruk. Det finnes kraftige barselbind og bind laget for stringtruser. Bind og truseinnlegg er populære for kvinner som ikke ønsker noe inni skjeden, og for noen (som kvinner med vaginisme) er dette den eneste komfortable løsningen.
Ulempen – spesielt store bind – er at de kan synes under visse klær og kan gli ut av posisjon under fysisk aktivitet. Lukten kan også merkes bedre siden blodet samles utenfor kroppen. God absorbering kan gi tørrhet eller irritasjon, og parfymene produsentene tilsetter for å skjule lukt kan fremkalle allergi. Bind og innlegg skal ikke brukes ved bading.
Engangsbind og truseinnlegg kan ikke resirkuleres, men det finnes tøybind som kan vaskes og brukes på nytt, vanligvis laget av bomullsflanell eller hamp. Siden disse mangler lim, festes de gjerne med en knapp i “vingen”. Kvinner som velger dette, gjør det for å spare penger, unngå parfyme/allergener og av hensyn til miljøet.
Tamponger er små plugger laget av rayon, bomull eller en blanding. Tampongen plasseres inne i skjeden og utvider seg etter hvert som den trekker til seg blod. De fleste har en tråd i bunnen for enkel fjerning, og mange kommer med en plast- eller pappapplikator for lettere innføring.
Du kan velge mellom flere størrelser og absorberingsevner. Mindre tamponger kan være lettere å sette inn og mer behagelige. Jo høyere absorbering, jo mer blod holder den – men bruk lavest mulig absorbering som dekker ditt behov.
Tampongen bør byttes hver 4–6. time. Å la den sitte lengre (eller bruke veldig kraftig tampong) gir økt risiko for toksisk sjokksyndrom (TSS).
Toksisk sjokksyndrom er en alvorlig tilstand forårsaket av bakterietoksiner. Symptomer inkluderer feber, utslett, flassende hud og lavt blodtrykk. Ubehandlet eller feilbehandlet kan tilstanden være livstruende.
En menstruasjonskopp er en fleksibel beholder av silikon som settes inn i skjeden for å samle opp menstruasjonsblod. Koppen er vanligvis klokkeformet med en stilk i bunnen for enklere innsetting og fjerning. Den tas ut, tømmes og skylles hver 4–12. time (avhengig av koppens størrelse og blødningsmengde), før den settes inn igjen. Når mensen er over, kokes koppen i 5–10 minutter og lagres til neste måned.
Koppen brettes for innføring. Når den er inni skjeden, “popper” den ut og danner vakuum mot skjedeveggene slik at den ikke lekker. Det finnes ulike brette-teknikker, som C-brett (brette koppen i to til den ligner en C), og punch-down (budgne kanten inn og presse den sammen). Klem rundt bunnen for å slippe ut vakuumet ved uttak. Alle kopper leveres med bruksanvisning, og det finnes mange opplæringsvideoer på nett.
De fleste merker tilbyr to koppsstørrelser, fra cirka 15 ml til 50 ml volum. Kopper varierer også i stivhet – fastere kopper spretter lettere opp og danner vakuum, men mykere kopper kan føles mer komfortable og lettere å venne seg til. Alder, fysisk form, blødning og om du har født spiller inn ved valg av kopp.
Moderne kopper regnes som de tryggeste av alle produkter for intimhygiene. De fleste merker bruker medisinsk silikon (andre alternativer: lateks og termoplastisk elastomer), som ikke påvirker den vaginale bakteriefloraen. I tillegg kan kopper vare inntil 10 år, noe som gjør dem billigere og mye mer miljøvennlige enn de fleste alternativer.
Den første menstruasjonskoppen ble patentert og markedsført i 1937 av Leona W. Chalmers, amerikansk skuespiller, forfatter og oppfinner.
Oppfinnelsen slo ikke gjennom fra start – temaer rundt kvinnelig fruktbarhet og seksualitet var tabubelagt, og mange kvinner var ukomfortable med å rense og sette inn koppen.
Det har skjedd mye innovasjon innen produkter for intimhygiene de siste tiårene. Dersom ingen av de mest brukte produktene fungerer for deg, kan du vurdere disse alternativene:
NB: Dette gjelder kun kunstig produserte svamper, ikke naturlige havsvamper, som ikke har dokumentert trygghet til denne bruken.
Kvinner bruker fortsatt tusenvis av kroner på menstruasjonsprodukter gjennom livet. Det er på tide at disse nødvendighetene blir billigere, mer behagelige og bærekraftige.
Du kan følge mensen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå: